Politikk, religion og samfunn Derfor snur vi ryggen til klimaendringene

[Honkey-Chateau]

Et av problemene er at politikerne bruker miljø som alibi for det som er blitt til fiskale avgifter.

Politikerne er jævlig lett gjennomskuelige, f.eks. når avgiftene på 1-liters melkekartonger ble skrudd opp, med den unnskyldningen at de fikk inn så lite av 0,2-liters saftkartongene, mens de samtidig fikk inn nesten alt av melkekartongene...
(Da slutta jeg å skylle og ta vare på disse og levere inn som kartong-kubber...)

Likeledes at syntetisk diesel ble avgiftslagt "i hodet og ræva", slik at denne fabrikken ble lagt ned...

Johan-Kr

Det er neppe sannsynlig at den enkelte politiker oppnår personlig nytelse av innføring av nye beskatningsformer, det ligger nok et ærlig motiv bak. For øvrig er nok dagens miljøskatter bare begynnelsen, for når naturkatastrofene hoper seg opp på rekke og rad, finnes det nok av gode formål å benytte inntektene fra de fiskale avgiftene på. Vi vil ikke (og kan antakelig heller ikke) snu den trenden vi har satt i gang, og må bare forberede oss på å betale prisen. Skatter og forsikringer er neppe det politikerne bør prate høyest om å senke i de kommende tiår, er jeg redd.

Honkey

 

[vredensgnag]

Forsikringsselskapene ligger langt foran skeptikerne, selvsagt, siden de ikke har råd til å dille med propaganda. De ser meget nøkternt og realistisk på situasjonen.

F.eks. - når uforutsigbar turbulens deler jetstrømmene, som hittil har vært ganske pålitelige, da oppstår situasjoner som det Alaska opplever for tiden: jevne dagstemperaturer mange grader over normalen og stor nedsmelting som skaper vansker man knapt kan fatte omfanget av. robertscribbler | Scribbling for economic, social and environmental justice
Sånt kan bli dyrt for forsikringsselskapene, som baserer sin inntjening på statistisk forutsigbarhet.

Og pga de samme jetstrømmenes deling og hageslangekast i atmosfæren, har Californias guvernør innført restriksjoner på bruk av vann, siden det ikke er snø på fjelltopper som har hatt snøkalotter vinterstid så lenge folk kan huske.
Det har konsekvenser for jordbruk og industri.
http://www.nytimes.com/2014/01/18/us/as-californias-drought-deepens-a-sense-of-dread-grows.html?_r=0

Mens nyttige idioter tviholder på propaganda, har kalkulatorfolket i forsikringsbransjen forlengst gått videre:

Swiss Re is recognised for its leadership on climate change | Swiss Re - Leading Global Reinsurer

 

[vredensgnag]

Nå er det varmere i nord enn det burde være, og mot normalt fryktelig kaldt en god del steder i syd. Det er ikke bare egypterne som undrer seg over snø i gatene. I Atlanta, Georgia, er det full panikk over hva været fant på, og de har ingen erfaring med slike forhold.
Det er verdt bryet å se forsiden til byens ledende avis i dag:
Atlanta News, Sports, Atlanta Weather, Business News | www.ajc.com

Forsikringsselskapene kikker nok på premiesatsene for tiden.

(Jeg sender forresten noen dollar til disse hver måned. Ganske rart at noe jeg har tatt for gitt, vintersesongen, må beskyttes ... http://protectourwinters.org/#sthash.aLoMuGOJ.dpbs)

 

[sinep]

Har regna, snødd og blåst helt vilt om hverandre på sørlandet i sikkert 2 måneder i strekk nå.
Begynner å lure på om det har med klimaendringer å gjøre eller om det bare er tilfeldige svingninger.

Verden klarer seg ikke uten fossile brensler i dag, så det er vel stort sett bare 2 løsninger på krisen:
1. Finne en ny revolusjonerende energikilde
2. Alle mannfolk må tvangskastreres for å få ned befolkningen

 

[atledreier]

....så lenge folk kan huske.

Altså ca forrige onsdag?

"Det har ikke vært så varmt på 100 år".... Altså var det like varmt for 100 år siden, i 1914, dår det ikke var snakk om noen global oppvarming, det var bare et varmt år*

*1914 er et eksempel, jeg aner ikke om det var varmt eller kaldt det året

 

[Honkey-Chateau]

....så lenge folk kan huske.

Altså ca forrige onsdag?

"Det har ikke vært så varmt på 100 år".... Altså var det like varmt for 100 år siden, i 1914, dår det ikke var snakk om noen global oppvarming, det var bare et varmt år*

*1914 er et eksempel, jeg aner ikke om det var varmt eller kaldt det året

Trender er og blir noe helt annet enn tilfeldige svingninger. Om det av en eller annen grunn var en like varm januar i f.eks. 1914, betyr ikke det på noen måte det samme som når januar (og november, desember + februar) viser jevnt høye(re) temperaturer år etter år etter år. Igjen, det er forskjell på vær, tilfeldigher og klima.

Honkey

 

[vredensgnag]

....så lenge folk kan huske.

Altså ca forrige onsdag?

"Det har ikke vært så varmt på 100 år".... Altså var det like varmt for 100 år siden, i 1914, dår det ikke var snakk om noen global oppvarming, det var bare et varmt år*

*1914 er et eksempel, jeg aner ikke om det var varmt eller kaldt det året

Det er jo her folk lar seg forvirre, eller også bruker enkeltepisoder som fornektelsesbevis, se første innlegg.

2013 ser ut til å bli det 4. varmeste året man har målt, på verdensbasis.
Alle ti "varmeste år" har inntruffet siden 1998.

Hockey-kølla viser trend over tid, og den er entydig - temperaturene går opp. At det så er utslag langs den tidsaksen både opp og ned, er helt naturlig, klima er ikke statisk og det oppstår variasjoner. Å bruke enkeltepisoder for å indikere nåstatus er tåpelig, som å påstå at Norge er bedre enn Brasil i fotball, pga en kamp i USA for mange år siden ...
Det som teller, er resultater (målinger) over tid.

 

[Fenalaar]

Nå er det varmere i nord enn det burde være

Sorry, bub...

Her nordpå har det vært jevnt svinkaldt og tørt i en måned i strekk. Nå blir det aldri spesielt super-kaldt her i Narvik pga havet - temperaturen har ligget mellom -9 og -12 grader jevnt. I Målselv, derimot, har rundt 15 elg blitt funnet døde pga kulda. Nå er det så kaldt at skogens konge fryser i hjel - Nordlys

Johan-Kr

 

[Honkey-Chateau]

Nå er det varmere i nord enn det burde være

Sorry, bub...

Her nordpå har det vært jevnt svinkaldt og tørt i en måned i strekk. Nå blir det aldri spesielt super-kaldt her i Narvik pga havet - temperaturen har ligget mellom -9 og -12 grader jevnt. I Målselv, derimot, har rundt 15 elg blitt funnet døde pga kulda. Nå er det så kaldt at skogens konge fryser i hjel - Nordlys

Johan-Kr

Nord er ikke ensbetydende med Norge. Nord er hele kula rundt over en viss breddegrad. Som helhet har nordkalotten vært urimelig varm i mange år.

Som eksempel på vær, ta en titt på langtidsvarselet på Bjørnøya....:



Honkey

 

[vredensgnag]

Nå er det varmere i nord enn det burde være

Sorry, bub...

Her nordpå har det vært jevnt svinkaldt og tørt i en måned i strekk. Nå blir det aldri spesielt super-kaldt her i Narvik pga havet - temperaturen har ligget mellom -9 og -12 grader jevnt. I Målselv, derimot, har rundt 15 elg blitt funnet døde pga kulda. Nå er det så kaldt at skogens konge fryser i hjel - Nordlys

Johan-Kr

Du fikk ikke med deg hva de gjennomgår i Alaska og deler av Nord-Canada?
robertscribbler | Scribbling for economic, social and environmental justice

Tradisjonelt har kulden ligget i bunn "øverst" i Arktis, og så avtatt ganske så gradvis "nedover" - som en kalott. Nå ligger kulden på snei - stikker mye lenger ned enn den burde noen steder, og er ikke på plass der man forventer den. Det skyldes at jetstrømmene er forstyrret. De både deler seg, flytter seg og kastes rundt -- så brått kommer det varme der det er uventet, og kulde andre steder, fordi kuldesentra forskyves.

Så distribusjonen av vær er ikke som den burde være, om forventningene våre skal innfris. Derimot vil vi sikkert etterhvert venne oss til andre forventninger -- kanskje vi en dag kan regne med Indian Summer i januar på Bjørnøya?

Svalbard siste 30 dager -- ikke helt som man forventer, eller?




Stikker du opp på fredag får du deg en liten lunk.

 

[sorgenfri]

Historien vil lure på hva det var - vi ikke så..

To saker som skjer samtidig her i Trøndelag nå - I JANUAR

 

[atledreier]

Men.... Dere sier at et år er vær, men flere år er klima... Og så er det litt skjevt fordelt med kulde i år, men det er også klima? Fordi det passer inn?

 

[vredensgnag]

Men.... Dere sier at et år er vær, men flere år er klima... Og så er det litt skjevt fordelt med kulde i år, men det er også klima? Fordi det passer inn?

Neida - det vi opplever nå er "uforutsigbar turbulens" - uventede bieffekter av at balansen er blitt forrykket.

Det heter Klimaforandringer - climate change - det er endringene som er avgjørende. Og klimapanelet har forlengst advart om at det vil komme endringer, det vil bli større utslag, det vil bli uventede utslag. Vår del av verden vil få mer fuktighet og betydelig mye mer nedbør, for eksempel, enn det vi er vant til fra før. Altså en klimaFORANDRING, i forhold til hva vi trodde var et typisk norsk klima. (Og da med forbehold om hva som er typisk norsk, i et land som strekker seg et par tusen kilometer syd-nord).

Det passer inn i den grad at det er blitt varslet at det vil bli slik, og det skal bli "verre".

 

[Ulf-B]

Men.... Dere sier at et år er vær, men flere år er klima... Og så er det litt skjevt fordelt med kulde i år, men det er også klima? Fordi det passer inn?

Klima er spørsmål om langsiktige trender - men enn bare "noen flere år". Det er derfor det er så vanskelig å si noe om klimaendringer. Vår klimaerfaring tilsier f.eks. at vi aldri vil oppleve 40 kuldegrader på Sørlandet midt på sommeren. Ei heller førti varmegrader på Finnmarksvidda midt på vinteren. Om det likevel skulle skje én enkelt gang, kan vi ikke si noe annet enn at dette har aldri skjedd før. Men begynner det å skje tilstrekkelig mange ganger.... - vel da kan vi kan hende begynne å snakke om at det har skjedd noe med klimaet. Men vi kan ikke være helt sikre før etterpå - og da er det uansett historie.

 

[Lp only]

Vent litt,skal bare bort å se på termometeret.....................................joda her er det 23 grader som vanlig,allt i orden.

 

[Audiophile-Arve]

Jeg savner i grunnen dinosaurene. Kanskje de kommer tilbake med litt globale endringer.

De kommet nok tilbake og spiser opp klimafornekterne.

Fra spøk til revolver blir det neste spørsmålet hvordan man skal hindre klimaendringer (så fremt man ikke heier på dinosaurene). Vil ny teknologi kombinert med metoder for CO2 fanging være nok? Da kan man tenke fanging både i form av rensing, men også innretninger som tar opp CO2 som allerede er i atmosfæren.

Det er for sent å hindre klimaendringene - den eneste løsningen er å la være å bruke fossile brensler, og det er en løsning vi ikke kommer til å velge.
Karbonfangst er et avlat, som regnskogfondet, for å tillate fortsatt forbruk.

Eg trur nok vi vert nøydde å redusere bruk av fossilt brennstoff, om ikkje av andre grunnar så pga for store kostnadar ved å ta slikt ut etter kvart. Men mykje skade vil det nok verte uansett. Så karbonfangst gjennom freding av urskog, myrområde, og forsøk på å hindre tundrasmelding, er kanskje ting vi må prioritere? Kanskje sitkagranplanting også, sjølv om eg vert harm av tanken....

 

[vredensgnag]

Jeg savner i grunnen dinosaurene. Kanskje de kommer tilbake med litt globale endringer.

De kommet nok tilbake og spiser opp klimafornekterne.

Fra spøk til revolver blir det neste spørsmålet hvordan man skal hindre klimaendringer (så fremt man ikke heier på dinosaurene). Vil ny teknologi kombinert med metoder for CO2 fanging være nok? Da kan man tenke fanging både i form av rensing, men også innretninger som tar opp CO2 som allerede er i atmosfæren.

Det er for sent å hindre klimaendringene - den eneste løsningen er å la være å bruke fossile brensler, og det er en løsning vi ikke kommer til å velge.
Karbonfangst er et avlat, som regnskogfondet, for å tillate fortsatt forbruk.

Eg trur nok vi vert nøydde å redusere bruk av fossilt brennstoff, om ikkje av andre grunnar så pga for store kostnadar ved å ta slikt ut etter kvart. Men mykje skade vil det nok verte uansett. Så karbonfangst gjennom freding av urskog, myrområde, og forsøk på å hindre tundrasmelding, er kanskje ting vi må prioritere? Kanskje sitkagranplanting også, sjølv om eg vert harm av tanken....

Så gjerne også det - men hver kubikkmeter tilgjengelig gass, om nødvendig med fracking, all olje man kan få tak i ved boring, eller oljesandutvinning, kommer til å bli hentet og brukt.
I tillegg har verden enorme kullreserver som også kommer til å bli brent -- vi har laget oss en sivilisasjon som er fullstendig avhengig av enkel tilgang til denne energien, alternativet er grufullt, og vi har mengder av nasjoner som også ønsker å oppleve veksten vi i Vest har hatt gleden av ...

Coal by country - Wikipedia, the free encyclopedia

Befolkningsutvikling:

 

[ymir]

Hvis det er så viktig, hvorfor går det ikke inn?

Passer bedre i dag enn på en Fredag



http://www.nrk.no/ytring/hvorfor-gar-det-ikke-inn_-1.11540808



Det å forstå menneskers reaksjoner på klimabudskapet har nå blitt like livsviktig som å forstå klimaet selv.


Hvis det er så viktig, hvorfor går det ikke inn?


Tross dystrere og dystrere prognoser går bekymringen for klimaendringer i Norge ned de siste tiårene. Oppslutningen om ambisiøs klimapolitikk er laber. Hva er psykologien i dette klimaparadokset?

AV


Psykolog Per Espen Stoknes



Anbefal
Tweet
+1
Send epost


Publisert i dag, for 2 timer siden

Det er utenfor rimelig tvil at et spebarn som blir født i dag vil vokse opp i en verden med varmere globalt klima enn de siste million år. Dersom dette er så alvorlig – og enigheten er over 97 % blant forskere om at vi er på vei i den retningen – hvorfor marsjerer da ikke folk i gatene? Hvorfor er det ikke ukentlige demonstrasjoner, blokader av flyplasser, sultestreiker og sitt-ned-aksjoner foran Stortinget, og gå-sakte aksjoner mot veier og transport?
Tomme bøtter

Delvis skyldes det klimaforskere og miljøbyråkraters egen modell for klimakommunikasjon. Man har ubevisst antatt at folk flest er som en «tom bøtte», altså at de mangler informasjon, opplysning. Det er om å gjøre bare å fylle bøtten opp rasjonelt med fakta og grafer og referanser. Men som de høylytte klimabenekterne daglig illustrerer, hjelper dette lite.

Hvorfor marsjerer ikke folk i gatene? Hvorfor er det ikke ukentlige demonstrasjoner, flyplassblokkader, sultestreiker og sitt-ned-aksjoner foran Stortinget?

PER ESPEN STOKNES, PSYKOLOG​

Borgere venter på politikernes handling, mens politikerne venter på at borgerne skal støtte mer ambisiøs klimapolitikk. Hvorfor det skjer så lite selv om kunnskapen er klar, kan forklares på mange nivåer: Internasjonalt er klimaforhandlinger med mange parter svært vanskelige. Nasjonalt står klimapolitikk bom fast i en myr skapt blant annet av manglende lederskap kombinert med økonomiske idealer om kostnadseffektivitet og høye kalkulasjonsrenter.
På bedrifts-nivået velger de fleste å vente på globale karbonpriser eller reguleringer. Her skal jeg se nærmere på det fjerde nivået; det sosiale og individuelle.
FØLG DEBATTEN: NRK Ytring på Facebook.
Hvorfor vi ikke handler

Psykologisk forskning har identifisert fem barrierer som hindrer sterkere nedenfra-opp trykk for politisk handling.
Først at klimasaken blir opplevd som fjern. Den er fjern i tid (2100), steder (Arktis), abstraksjonsnivå (hva betyr «ppm»?), hvem den rammer (fattige langt borte), og i avstand til de som bestemmer.

Det kan jo umulig være så farlig – «alle» gjør det jo!

PER ESPEN STOKNES, PSYKOLOG​

For det andre har klimakommunikasjonen vært innrammet i bilder av dommedag, høye kostnader og «offer», som inkluderer upopulære, høyere avgifter. Det skaper opplevd ubehag og ønsker om å stenge ørene for budskapet. Og det skaper også et godt marked for de som ønsker å så tvil.
For det tredje er det få reelle handlingsmuligheter; jeg selv både kjører og flyr, alle naboer og venner gjør det samme. Og politikerne vil pumpe opp gass og olje så fort som mulig. Alle disse daglige handlingene påvirker da våre holdninger: Det kan jo umulig være så farlig, siden «alle» gjør det! Denne siste effekten er hva psykologer kaller kognitiv dissonans.
Det betyr at dersom man har en økonomi og livsstil finansiert av oljekonsum, blir det inkonsistent å være «mot» den og «for» klimatiltak. Til sammen skaper barrierene følelser av hjelpeløshet («hva kan vel jeg gjøre?»), lav opplevd risiko samt et forståelig ønske om distanse fra eller tvil på klimabudskapet.
Forsvarer sin identitet

For det fjerde er benektelse en lett måte å «bli kvitt» ubehagelige følelser som skyld, frykt og hjelpeløshet på. Vi lever videre i hverdagen «som om» vi ikke vet det vi vet. Og finner på allslags bortforklaringer («det skyldes nok solen») for å slippe å ta det inn. På den måten føler vi oss bedre.

Benektelse er en lett måte å «bli kvitt» ubehagelige følelser som skyld, frykt og hjelpeløshet på.

PER ESPEN STOKNES, PSYKOLOG​

For det femte er det slik at vi automatisk forsvarer vår kulturelle identitet og verdier: Hvis jeg lever av eller arbeider med virksomhet som er basert på fossile energier, så vil jeg forsvare min jobb, livsstil og identitet mot budskap som «truer» dette.
Hvis jeg tilhører dem som er skeptisk til en stor stat eller ikke liker avgifter, så er tiltakene mot klimaendringer vanskelig å forene med egne verdier og kulturell virkelighetsoppfatning. Min identitet forsvares ved å filtrere bort eller avvise kunnskapen.
Nye kommunikasjonsstrategier

Vi trenger derfor nye måter å kommunisere klima-saken på som unngår «tom-bøtte» modellen. Som omgår barrierene ved ikke å styrke behovet for benektelse og kulturell filtrering.
Jeg kan ikke her gå inn på hvilke kommunikasjonsstrategier som er «løsningene». Men bare avslutningsvis påpeke at det er nok et paradoks at vi til nå har brukt svært store ressurser på å forstå de fysiske klimaendringene.

Det å forstå menneskers reaksjoner på klimabudskapet har nå blitt like livsviktig som å forstå klimaet selv.

PER ESPEN STOKNES, PSYKOLOG​

Dette er viktig og nødvendig. Men det har vært brukt svært lite midler på å utvikle en vitenskapelig måte å formidle klima-vitenskapen på, hvor man måler effekten. Det å forstå menneskers reaksjoner på klimabudskapet har nå blitt like livsviktig som å forstå det fysiske klimasystemet selv. Hva er poenget med en sterk og ny klima-kunnskap dersom formidlingen og anvendelsen av denne kunnskapen feiler totalt?
Det er nå gjentatte ganger bevist at tom-bøtte-modellen ikke fungerer. Likevel blir den fortsatt brukt, som for eksempel etter siste IPCC rapport. Det vi trenger er flerfaglig, forskningsbasert klimakommunikasjon, med prøving og evaluering. De samme kravene må stilles til kommunikasjon som til de klimavitenskaplige resultatene selv.

 

[vredensgnag]

^Det ordner seg når problemene blir store nok. Nå har til og med Cameron sagt at klimaendringene nok er noe av forklaringen på stormstafetten Storbritannia gjennomgår. Selvsagt til høylytte protester fra tullinger i eget parti.

Men nå har slusene i Themsen blitt brukt 28 ganger i år, like mange ganger som de før er blitt brukt siden de ble bygd.

Til slutt synker det inn. Men i følge Bill McKibben er det forlengst for sent. Nå handler det om hvordan vi skal tilpasse oss, ikke om å unngå det som var i vente.
350.org – Bill McKibben

Lord Stern er sentral ved London School of Economics, og president i Det britiske akademiet. Han er også krystallklar: climate change is upon us.

Four of the five wettest years recorded in the UK have occurred from the year 2000 onwards. Over that same period, we have also had the seven warmest years.
That is not a coincidence. There is an increasing body of evidence that extreme daily rainfall rates are becoming more intense, in line with what is expected from fundamental physics, as the Met Office pointed out earlier this week.
http://www.theguardian.com/environment/2014/feb/13/storms-floods-climate-change-upon-us-lord-stern

Men hva hjelper det. Var visst både kaldt og varmt en gang før.

 

[Ingeniøren]

Man må jo begynne et sted. La oss gjøre som programlederen sa på TV i går når de kom inn på at oljefyr som skal forbys, hva med å forby bensin. Greit nok da må jeg la bilen stå og det må alle andre som kjører bensin, så godt som over natta. Over på kollektiv transport som garantert stopper opp da det ikke finnes kapasitet. Da måtte jeg tatt en telefon til jobb - sorry kommer meg ikke på jobb.

Kanskje noen vil begynne å handle da ? Det er handling vi vil ha - ikke avgifter !

 

[Slubbert]

Climate change is NOT main cause of floods, say experts | Mail Online

Publikasjon.

 

[Danke]

Noen har kanskje fått med seg bökene The Limits to Growth, og oppfölgeren Beyond the Limit. Bla en norsk forsker som var medlem der. Jörgen Randers tror jeg han heter. Har värt endel på tv også. Disse bökene ble gitt ut i försten av 70 og 90 tallet med ca 30 års mellomrom. De regnet ut alle våre ressurser, energi, mat, forurensning, befolkning, utvikling etc og det de fant ut er at vi snart går tomt for alt nödvendig for livets opphold. Dersom vi da ikke finner på noe fantastisk nytt innen 2030. Så en ting som er sikkert er at matprisene skal kraftig opp.


NRK TV - I tolvte time





Kortversjonen

 

[atledreier]

Hvordan beregnet de all den nye oljen Statoil har funnet de siste par årene? Traff de bra?

 

[ymir]

Repeterer før en logger av før fredags kvelden.


Det å forstå menneskers reaksjoner på klimabudskapet har nå blitt like livsviktig som å forstå klimaet selv.

http://www.nrk.no/ytring/hvorfor-gar-det-ikke-inn_-1.11540808

 

[Danke]

Hvordan beregnet de all den nye oljen Statoil har funnet de siste par årene? Traff de bra?

Du kan se at de bommet litt på ikke fornybare ressurser, men likevel så traff hovedgrafen deres som er vist over ganske bra. Matproduksjon har vi også klart litt mer av enn de trodde ser du. Det de traff best på kan man se er befolkningsveksten.

De de hadde tre forskjellige scenariorer med grafer en overjustering og en underjustering men scenario/grafene i midten vist ovenfor som var det de trodde mest på er den som traff best.

 

[vredensgnag]

Hvordan beregnet de all den nye oljen Statoil har funnet de siste par årene? Traff de bra?

På det punktet er det sikkert nyttig for deg å sette seg inn i fakta, i stedet for hva du innbiller deg.

Statoil: Resultatsvikt på 44 prosent

 

[Ingeniøren]

Repeterer før en logger av før fredags kvelden.


Det å forstå menneskers reaksjoner på klimabudskapet har nå blitt like livsviktig som å forstå klimaet selv.

http://www.nrk.no/ytring/hvorfor-gar-det-ikke-inn_-1.11540808

Den dagen folk innser at staten taper like mye på tiltakene som en selv, begynner folk kanskje å forstå alvoret og handle. Til nå har staten bare fått inntekter, til tross for at de er hovedaksjonær i en av de største bidragsyterne til klimautslipp, og brukt fint lite på tiltak.

 

[Ingeniøren]

Her har vi svaret - HAARP.

Fabrikkert av politiker for å lage vær for å skremme oss til å betale enda mer i klimaavgifter. Det er bruk av dette verktøy i neste periode som de avklarer på klimakonferansene. Teknologien har de fatt av utenomjordiske

HAARP: Secret Weapon Used For Weather Modification, Electromagnetic Warfare | Global Research

 

[Gubra]

En annen, og kanskje mer aktuell problemstilling:

Vi blir altfor mange mennesker - Aftenposten

 

[OMF]

Hvordan beregnet de all den nye oljen Statoil har funnet de siste par årene? Traff de bra?

Fant ikke helt eksakte tall - men
JOHAN SVERDRUP-FELTET - De 10 største oljefunnene etter år 2000 - tu.no/petroleum

Johan Sverdup er større enn de 9 andre på listen til sammen - Johan Svedrup er 1761 millioner fat,

Hvis man da summerer opp dette så ender man vel på rundt 3000 millioner fat til sammen som vi har funnet i Norge de siste 12 årene.

Verdens oljeforbruk er 88 millioner om dagen (http://www.norskoljeoggass.no/Documents/Konjunkturraport 2012.pdf) - så det vi har funnet de siste 12 årene holder hjulene i gang i ca 1 mnd for verden.

Man leser til stadighet om store funn - og Statoil har funnet mye olje rundt om i verden - her er deres største funn:
Statoil: Betydelig oljefunn utenfor Canada - Energi - E24

Mellom 300 og 600 millioner fat - dekker verdens behov i mellom 3 og 7 dager!


Oljeinstallasjoner har en relativt enkelt livsløp.
Når man først starter og produsere olje, vil gjerne produksjonene øke de første årene. Dette fordi man borer flere brønner og det kan også være trinnvis opptrapping av kapasiteten på selve plattformen. Etter hvert så når man maksimal produksjonskapasitet på prosessutstyret på riggen, og det er dette som begrenser produksjonen.
Etter en del år, vil trykket i reservoaret ha falt såpass mye, at selv med flere brønner som er boret, greier man ikke å få opp nok olje til at prosessutstyret har full kapasitetsutnyttelse. Fra dette tidspunktet vil produksjonen fall hvert eneste året - jo lavere trykk man har i brønnen. Plattformen vil være i produksjon så lenge verdien av oljen som kommer opp er høyere enn driftskostnadene. De aller fleste brønnene i verden er i denne fasen, og vil produsere mine hvert år i tiden fremover.

Norsk oljeproduksjon er nær halvert de siste 15 årene pga denne effekten - til tross for mye ny utbygging!

At vi snart når peak-oil er det i mine øyne liten tvil om. Kostnadene ved å finne nye olje har eksplodert og forbruket stiger fortsatt.

Mvh
OMF

 

[Ingeniøren]

En annen, og kanskje mer aktuell problemstilling:

Vi blir altfor mange mennesker - Aftenposten

Det er vel ikke noen penger å tjene på å begrense befolkningsveksten .....

 

[vredensgnag]

En annen, og kanskje mer aktuell problemstilling:

Vi blir altfor mange mennesker - Aftenposten

Det er vel ikke noen penger å tjene på å begrense befolkningsveksten .....

Handler vel om hvordan man regner. Siden alle økonomier projiserer fortsatt vekst, er det greit å få flere forbrukere.

Men siden denne tråden handler om klima, kan man lytte til eksperter på forsikring som diskuterer konsekvensene som er her, og som er på vei. Engelskmenn har oppdaget at det er dumt å bygge der det kan komme flom, og at det koster penger. Swiss Re, et av verdens største forsikringsselskap, har fått seg en sjef for "catastrophic perils" - han er med i denne debatten:

http://downloads.bbc.co.uk/podcasts...y_20140308-0900a.mp3?ocid=socialflow_facebook

Ikke alle som snur ryggen til klimaendringene.

 

[nb]

Det er vel ikke noen penger å tjene på å begrense befolkningsveksten .....

Jo, med nåværende nivå på velferdstjenester og andre offentlige goder er faktisk en gjennomsnittelig norsk, blendahvit nordmann et underskudsforetak livsløpet sett under ett, så for Norges del ser det muligens slik ut. Det er dog svært uvanlig i verdenssammenheng.

 

[vredensgnag]

Det er vel ikke noen penger å tjene på å begrense befolkningsveksten .....

Jo, med nåværende nivå på velferdstjenester og andre offentlige goder er faktisk en gjennomsnittelig norsk, blendahvit nordmann et underskudsforetak livsløpet sett under ett, så for Norges del ser det muligens slik ut. Det er dog svært uvanlig i verdenssammenheng.

Nå er det vel en bred erkjennelse av at nåværende nivå på velferdstjenester og offentlige goder er umulig å opprettholde, helt uavhengig av ekstrabyrden som innvandring tilfører -- så akkurat dette vil endre seg, også her.
Snitt-tallet for fødsler/kvinne er på vei ned også utenfor i-landenes engere krets - en funksjon av urbanisering, automatisering, utdanning og forbrukssamfunnet. Hvilket gjør at man tar en ny kikk på prognosene for befolkningsvekst - i tillegg kan selvsagt andre faktorer komme inn og stramme til når det gjelder hva som er mulig der.

Som klimaendringer, fremvekst av multiresistente bakterier pga overdreven antibiotokabruk, biedød pga nikotinoider, osv.

Nok av ting å bekymre seg om, om man vil.

Nå sitter jeg og soler meg på terrassen, mens jeg lytter til god musikk og nyter en pipe.

 

[Slubbert]

Nå er det vel en bred erkjennelse av at nåværende nivå på velferdstjenester og offentlige goder er umulig å opprettholde, helt uavhengig av ekstrabyrden som innvandring tilfører -- så akkurat dette vil endre seg, også her.

Allikevel går venstresiden, og ofte de samme som er mest høylytte i klimadebatten, nærmest i fistel hver gang noen antyder kutt i samme tjenester. Og antallet offentlige ansatte økte med over hundre tusen under de rødgrønne (Offentlig ansatte har allerede fått hele Oljefondet - DN.no).

Også her inne blir det jo jevnlig både avvist og latterliggjort at sånne endringer dreier seg om å få til en myk landing i stedet for å kjøre rett i veggen.

 

[vredensgnag]

^

 

[Slubbert]

^ Skjønner ikke stikket, å bli formuende er overhodet ikke på min ambisjonsliste.

 

[vredensgnag]

^ Skjønner ikke stikket, å bli formuende er overhodet ikke på min ambisjonsliste.

^Ikke noe stikk til deg. Kun en refleksjon på sjansene for at folk vil velge rett i saken du refererte til.

 

[vredensgnag]

American Association for the Advancement of Science er en organisasjon med stor tyngde. De roper nå varsko, og mener vi er på ville veier når det gjelder å innse konsekvensene av menneskeskapt global oppvarming.

De har satt sammen en kort, en-sides "backgrounder" der de tar med de viktigste hovedpunktene. Det triste er at folk flest ikke kommer til å bry seg med å lese selv den.

På den siden finner man også en link til hovedrapporten.

What We Know | What We Know

Da er det bare å melde: "Det har vært varmt før."

 

[Ingeniøren]

Skulle ikke Jens ordne den biffen - men selv han prioriterer ikke dette. Hører han er ute etter en sekretær jobb i stedet

(Nei, jeg gadd heller ikke lese det du linket til - hvorfor skulle jeg engasjere meg når våre ledere ikke gidder ?)