Politikk, religion og samfunn Høyre og sentrumspartienes klamme hånd strammer til...

[Gjestemedlem]

At en bolig "blir innad i familen" eer et meningsløst argument. Arvingene kan jo bo der ett år for så å selge skattefritt.

For øvrig vil resultatet av at du får fjernet alle disse særavgiftene og særskattene at de "vanlige" skattene som inntektsskatt og mva vil måtte stige tilsvarende, alternativt må offentlige utgifter kuttes. Det har en del uheldige bivirkninger at skatter på lønn og forbruk blir for høye da å ikke gjøre noe fremstår som et stadig mer lukrativt alternativ jo høyere skatt det er på lønnsinntekter.

Skatt på inntekt og formue utgjør for tiden ca 20% av statens inntekter i Norge. Mva er ca det samme, ditto er summen av arbeidsgiveravgift og trygdeavgift. "Andre inntekter" er ca 12% og petroleumsinntekter 31%.

Enig med det. Øk MVA og fjern det meste av andre fiskale skatter og avgifter som går til staten.

 

[kveita]

I Deffelogikken vil alt av avgifter være dobbeltbeskatning siden de nødvendigvis må betales med penger det allerede er betalt skatt av.

Ikke noe som betales med penger, men når pengene i seg selv beskattes flere ganger.

Du av alle burde nå se forskjellen på dette?

I fare for å gjenta meg selv. En person tjener penger og betaler skatt for det som seg hør og bør. Pengene gis bort som arv. Nå skal pengene beskattes en gang til. Å kalle dette dobbelbeskatning er ikke feil.

Om personen derimot i stedet for å gi bort pengene går inn i en butikk og kjøper en BluRay-spiller fra Edge til 2 millioner, så må det betales 25% MVA av denne summen til staten. Det er en annen situasjon, og kan ikke kalles dobbelbeskatning.

Er jeg virkelig så utydelig nå at dette ikke allerede har kommet frem i foregående innlegg?

Kjære Gjestemedlem.

Huset du arver har mest sannsynlig oppnådd et gjelds/gjeldsrentefradrag på flere hundretusener sålenge arvelater eide den. Du bør jo sjekke hvor mye som er betalt i formueskatt og hvor stor del av formueskatten skyldes i huset. I tillegg må du sjekke hvor mye samfunnet har sponset eier i form av gjeld/ gjeldsrentefradraget.

Hvis dere er flere søsken så er det ikke sikkert du blir å betale arveavgift i det hele tatt, men selger du huset videre vil du nyte godt av norske regler vedrørende gevinstbeskatningen.

Og skaffe seg et hus til en symbolsk sum er da ikke urimelig i tilfelle du er enebarn. Det kan jo hende det også drypper litt bankinnskudd. aksjer, obligasjoner som du kan trøste deg med og som kanskje kan bidra litt til å lette din likviditet når den ufyselige dobbelskatten som kalles arveavgift skal betales. Ha en lys framtid.

 

[Fjernkontrollen]

I Deffelogikken vil alt av avgifter være dobbeltbeskatning siden de nødvendigvis må betales med penger det allerede er betalt skatt av.

Ikke noe som betales med penger, men når pengene i seg selv beskattes flere ganger.

Du av alle burde nå se forskjellen på dette?

I fare for å gjenta meg selv. En person tjener penger og betaler skatt for det som seg hør og bør. Pengene gis bort som arv. Nå skal pengene beskattes en gang til. Å kalle dette dobbelbeskatning er ikke feil.

Om personen derimot i stedet for å gi bort pengene går inn i en butikk og kjøper en BluRay-spiller fra Edge til 2 millioner, så må det betales 25% MVA av denne summen til staten. Det er en annen situasjon, og kan ikke kalles dobbelbeskatning.

Er jeg virkelig så utydelig nå at dette ikke allerede har kommet frem i foregående innlegg?

Kjære Gjestemedlem.

Huset du arver har mest sannsynlig oppnådd et gjelds/gjeldsrentefradrag på flere hundretusener sålenge arvelater eide den. Du bør jo sjekke hvor mye som er betalt i formueskatt og hvor stor del av formueskatten skyldes i huset. I tillegg må du sjekke hvor mye samfunnet har sponset eier i form av gjeld/ gjeldsrentefradraget.

Hvis dere er flere søsken så er det ikke sikkert du blir å betale arveavgift i det hele tatt, men selger du huset videre vil du nyte godt av norske regler vedrørende gevinstbeskatningen.

Og skaffe seg et hus til en symbolsk sum er da ikke urimelig i tilfelle du er enebarn. Det kan jo hende det også drypper litt bankinnskudd. aksjer, obligasjoner som du kan trøste deg med og som kanskje kan bidra litt til å lette din likviditet når den ufyselige dobbelskatten som kalles arveavgift skal betales. Ha en lys framtid.

Arveavgift er dobbelbeskatning uansett hva du sier, det er skammelig at det eksisterer en slik skatt.

 

[kveita]

I Deffelogikken vil alt av avgifter være dobbeltbeskatning siden de nødvendigvis må betales med penger det allerede er betalt skatt av.

Ikke noe som betales med penger, men når pengene i seg selv beskattes flere ganger.

Du av alle burde nå se forskjellen på dette?

I fare for å gjenta meg selv. En person tjener penger og betaler skatt for det som seg hør og bør. Pengene gis bort som arv. Nå skal pengene beskattes en gang til. Å kalle dette dobbelbeskatning er ikke feil.

Om personen derimot i stedet for å gi bort pengene går inn i en butikk og kjøper en BluRay-spiller fra Edge til 2 millioner, så må det betales 25% MVA av denne summen til staten. Det er en annen situasjon, og kan ikke kalles dobbelbeskatning.

Er jeg virkelig så utydelig nå at dette ikke allerede har kommet frem i foregående innlegg?

Kjære Gjestemedlem.

Huset du arver har mest sannsynlig oppnådd et gjelds/gjeldsrentefradrag på flere hundretusener sålenge arvelater eide den. Du bør jo sjekke hvor mye som er betalt i formueskatt og hvor stor del av formueskatten skyldes i huset. I tillegg må du sjekke hvor mye samfunnet har sponset eier i form av gjeld/ gjeldsrentefradraget.

Hvis dere er flere søsken så er det ikke sikkert du blir å betale arveavgift i det hele tatt, men selger du huset videre vil du nyte godt av norske regler vedrørende gevinstbeskatningen.

Og skaffe seg et hus til en symbolsk sum er da ikke urimelig i tilfelle du er enebarn. Det kan jo hende det også drypper litt bankinnskudd. aksjer, obligasjoner som du kan trøste deg med og som kanskje kan bidra litt til å lette din likviditet når den ufyselige dobbelskatten som kalles arveavgift skal betales. Ha en lys framtid.

Arveavgift er dobbelbeskatning uansett hva du sier, det er skammelig at det eksisterer en slik skatt.

Nei, dessverre, det er en avgift som arvinger betaler for å overta en formuesgjenstand/bolig. Dette skjer som regel en gang i livet for hver enkelt av oss. Med andre ord, EN GANG. Har ennå ikke sett at noen av dere som påstår dobbelbeskatning har kommet med et vettig argument.???????!!!!!!

 

[Gjestemedlem]

Nei, dessverre, det er en avgift som arvinger betaler for å overta en formuesgjenstand/bolig. Dette skjer som regel en gang i livet for hver enkelt av oss.

Det ligger vel i sakens natur at folk kun arver et objekt én gang, men om barn i neste omgang skal overta så er det en ny runde med statens stjeling av lasset.

Hva med en éngangsavgift på rikdom i Norge? Alle med over 10 millioner i formue må betale 90% il staten. Det er vel greit så lenge det bare skjer én gang. Og de rike overlever sikkert uansett. Det er folk som må klare seg med mindre.

Mange politikere i Rødt og SV som står klare til å omfordele alt man eier om man gir dem sjansen.

Med andre ord, EN GANG. Har ennå ikke sett at noen av dere som påstår dobbelbeskatning har kommet med et vettig argument.?!!!!!!

Manglende leseferdigheter?

Så får vi ta det en gang til da:

En person arbeider og tjener en sum og betaler skatt for den. Skal man så gi disse i gave til sine barn blir det en ny runde, runde to, neste omgang, en gang til, dobbelt opp, x2, med skatt på de samme pengene. Å beskatte de samme pengene flere ganger er dobbelbeskatning.

Faen så vanskelig det skal være å forstå da...

 

[nb]

^ mesteparten av arv som utløser arveavgift kommer for øvrig ikke fra cash penger (som er beskattet, uten at det er veldig relevant) men fra ymse formuegjenstander som bolig, aksjer o.l. og som ikke har vært beskattet eller utløser særlig skatteplikt før gjenstanden selges. Noen av de, som bolig, har derimot vært begunstiget med massiv skattesubsidiering i boligens levetid.

 

[erato]

Arveavgift er dobbelbeskatning uansett hva du sier, det er skammelig at det eksisterer en slik skatt.

Du kunne kanskje listet opp alle skatter avgifter du synes er skammelige, jeg har en mistanke om at det er mange?

Jeg er ikke nødvendigvis enig i alt som gjøres av skatte- og avgiftspolitikk her i landet (hvem er egentlig det); men gidder ikke nødvendigvis å bruke så sterke ord om de avgiftene jeg er uenige i. Lets' face it; det dreier seg om hvordan samfunnets ressurser skal benyttes og av hvem, og hvordan den bruken skal finansieres. Og i den grad det skal finansieres via det offentlige, dreier det seg om fiskalpolitikk og i mindre grad om rettferdighet. Dvs at finansieringen må sees i lys av hvilke effekter den gir og om den er hensiktsmessig.

Dobbeltbeskatning osv har vi i haugevis. Jeg betaler mva på avgifter av penger jeg allerede har beskattet osv....det er masse rariteter. Formuesskatten også, man betaler skatt på beskattede penger som man ikke har brukt. Men igjen: finansieringen må sees i lys av hvilke effekter den gir og om den er hensiktsmessig.

Arveavgiften er ikke av de mest fornuftige i mine øyne, men det finnes verre, feks dokumentavgiften på eiendomskjøp som driver allerede for høye eiendomspriser (det er alle enige om) opp, og begrenser mobiliteten i arbeidsmarkedet. Den er ufornuftig, og jeg hadde gjerne sett den ble fjernet, men å se på den som noe skammelig.....

 

[Honkey-Chateau]

Deph, jeg forstår din argumentasjon, men det er dog ikke så latterlig enkelt som du vil ha det til. Sammenligne det med kjøp av aksjer. Så lenge du beholder aksjene, og de stiger i verdi, betaler du ikke skatt av verdiøkningen (annet enn evt formueskatt, som er en svært lav prosentsats). I det du overdrar/selger aksjene, og med dette realiserer verdiøkningen, da beskattes denne. I prinsipp er det nettopp det som skjer med ved arvetidspunkt også, man benytter tidspunkt for overdragelse som realiseringspunkt for verdistigning, og dette kan dermed beskattes.
Med dette har jeg ikke sagt at jeg nødvendigvis finner det fornuftig, men jeg påpeker at det er relativt normalt i mange sammenhenger å skattlegge realiserte gevinster.

Honkey

 

[kveita]

Nei, dessverre, det er en avgift som arvinger betaler for å overta en formuesgjenstand/bolig. Dette skjer som regel en gang i livet for hver enkelt av oss.

Det ligger vel i sakens natur at folk kun arver et objekt én gang, men om barn i neste omgang skal overta så er det en ny runde med statens stjeling av lasset.

Hva med en éngangsavgift på rikdom i Norge? Alle med over 10 millioner i formue må betale 90% il staten. Det er vel greit så lenge det bare skjer én gang. Og de rike overlever sikkert uansett. Det er folk som må klare seg med mindre.

Mange politikere i Rødt og SV som står klare til å omfordele alt man eier om man gir dem sjansen.

Med andre ord, EN GANG. Har ennå ikke sett at noen av dere som påstår dobbelbeskatning har kommet med et vettig argument.?!!!!!!

Manglende leseferdigheter?

Så får vi ta det en gang til da:

En person arbeider og tjener en sum og betaler skatt for den. Skal man så gi disse i gave til sine barn blir det en ny runde, runde to, neste omgang, en gang til, dobbelt opp, x2, med skatt på de samme pengene. Å beskatte de samme pengene flere ganger er dobbelbeskatning.

Faen så vanskelig det skal være å forstå da...

Dette er siste gang jeg gidder å svare deg. Nei, jeg har ikke skjønt deg, rett og slett fordi du tar fullstendig feil i din håpløse teori, jeg våger den påstand at det ikke på noen områder innenfor skattelovgivningen eksisterer dobbelbeskatning. Helt tullete å påstå dobbelbeskatning med blant annet begrunnelse i beregnet mva på byggematerialer, det er jo en del av kostprisen da din far bygde boligen. Gjorde han det før 1970 betalte han ikke mva, men omsetningsavgift. Denne vrangforestillingen ble i sin tid lansert av partiet høyre, og senere fremelsket av håpefulle frpeere. Kort sagt populisme, og således uten verdi.

Kan avslutte med at en av de største årsakene til økende klasseskille i dagens Norge er de som mottar arv og de som ikke gjør det. De som merker det best må være de som bor i Oslo, der en forholdsvis liten del er veldig rike og betaler mye arveavgift, mens kanskje 70 prosent av de som arver ikke er i nærheten av å betale arveavvgift. Jeg skjønner at du har det vondt, Depnoth, det der med arveavgift er virkelig et stort problem....

 

[Gjestemedlem]

Dobbeltbeskatning osv har vi i haugevis. Jeg betaler mva på avgifter av penger jeg allerede har beskattet osv....det er masse rariteter.

Nei det er stor forskjell på dette. Merverdiavgift er en skatt på enten verdiøkning på gjenstander som selges eller skatt på tjenester. En arv er en gave og det skapes ingen verdier som her skal beskattes, det utføres intet arbeid som skal utløse dette heller. Ideelt sett skulle det ikke være skatt på noen vederlagsfrie gaver, men det er forståelig utifra rene praktiske hensyn da det ellers ville være store smutthull her for å unndra skatt på varer og tjenester forkledd som gaver.

 

[Gjestemedlem]

Deph, jeg forstår din argumentasjon, men det er dog ikke så latterlig enkelt som du vil ha det til. Sammenligne det med kjøp av aksjer. Så lenge du beholder aksjene, og de stiger i verdi, betaler du ikke skatt av verdiøkningen (annet enn evt formueskatt, som er en svært lav prosentsats). I det du overdrar/selger aksjene, og med dette realiserer verdiøkningen, da beskattes denne. I prinsipp er det nettopp det som skjer med ved arvetidspunkt også, man benytter tidspunkt for overdragelse som realiseringspunkt for verdistigning, og dette kan dermed beskattes.
Med dette har jeg ikke sagt at jeg nødvendigvis finner det fornuftig, men jeg påpeker at det er relativt normalt i mange sammenhenger å skattlegge realiserte gevinster.

Honkey

Igjen er det stor forskjell her. Hadde man beskattet fortjeneste på et eventuelt videresalg så kunne man sammenlignet dette, men så lenge det er skatt på urealiserte potensielle verdier så blir det noe helt annet.

Men prinsippet er jo det viktigste her. Hvorfor skal det i det hele tatt være skatt på gaver innad i en familie. Det er ingen annen grunn enn at politikerne så langt ser ut til å slippe unna med det.

 

[Gjestemedlem]

Kan avslutte med at en av de største årsakene til økende klasseskille i dagens Norge er de som mottar arv og de som ikke gjør det. De som merker det best må være de som bor i Oslo, der en forholdsvis liten del er veldig rike og betaler mye arveavgift, mens kanskje 70 prosent av de som arver ikke er i nærheten av å betale arveavvgift. Jeg skjønner at du har det vondt, Depnoth, det der med arveavgift er virkelig et stort problem....

Nå argumenter du på et mer reelt nivå. Vi er enige i at dette er klassekamp, omfordeling og et angrep på den private eiendomsrett. Det er tradisjonelle kommunistiske kampsaker, og det er en ærlig og lovlig sak å støtte det.

Jeg er dog dypt uenig med målsettingen, og ønsker meg virkelig ikke et samfunn der slik tankegang får råde. Det er et samfunn der mennesker er lite verdt som annet enn et tannhjul i det store samfunnsmaskineriet. Et samfunn der man lever på nåde.

For meg er respekt for privat eiendom en viktig menneskerett.

 

[Fjernkontrollen]

Arveavgift er dobbelbeskatning uansett hva du sier, det er skammelig at det eksisterer en slik skatt.

Du kunne kanskje listet opp alle skatter avgifter du synes er skammelige, jeg har en mistanke om at det er mange?

Jeg er ikke nødvendigvis enig i alt som gjøres av skatte- og avgiftspolitikk her i landet (hvem er egentlig det); men gidder ikke nødvendigvis å bruke så sterke ord om de avgiftene jeg er uenige i. Lets' face it; det dreier seg om hvordan samfunnets ressurser skal benyttes og av hvem, og hvordan den bruken skal finansieres. Og i den grad det skal finansieres via det offentlige, dreier det seg om fiskalpolitikk og i mindre grad om rettferdighet. Dvs at finansieringen må sees i lys av hvilke effekter den gir og om den er hensiktsmessig.

Dobbeltbeskatning osv har vi i haugevis. Jeg betaler mva på avgifter av penger jeg allerede har beskattet osv....det er masse rariteter. Formuesskatten også, man betaler skatt på beskattede penger som man ikke har brukt. Men igjen: finansieringen må sees i lys av hvilke effekter den gir og om den er hensiktsmessig.

Arveavgiften er ikke av de mest fornuftige i mine øyne, men det finnes verre, feks dokumentavgiften på eiendomskjøp som driver allerede for høye eiendomspriser (det er alle enige om) opp, og begrenser mobiliteten i arbeidsmarkedet. Den er ufornuftig, og jeg hadde gjerne sett den ble fjernet, men å se på den som noe skammelig.....

Jeg mener at arveavgiften og alt som har med skatt på et bosted bør fjernes.

Dermed så kan du øke skatten for bolig nr. 2 og fjerne de 28% man får trukket fra på rentene ved lån.

Dette vil sikre at mennesker som får dårlig råd i fremtiden kan klare og beholde boligen sin.

 

[erato]

Jeg mener at arveavgiften og alt som har med skatt på et bosted bør fjernes.

Dermed så kan du øke skatten for bolig nr. 2 og fjerne de 28% man får trukket fra på rentene ved lån.

Dette vil sikre at mennesker som får dårlig råd i fremtiden kan klare og beholde boligen sin.

Ikke nødvendigvis noe dårlig svar det selv om det er noen skattemessige fordeler med bolig også. Og rentefradraget er ikke nødvendigvis det lureste selv om det må ses på i sammenheng med andre deler av skatteordningen som feks kapitalinntekter og toppskatt. Men hvordan det gjør det enklere for vanskeligstilte å beholde en bolig at de mister fradragsretten på lånerenter lurer jeg jamen på, det vil vel i hovedsak være vanskeligstilte som har lån og nyter godt av den. Tviler mye på at REMA Reitan har store fradrag pga boliglån gitt. Problemet med justeringer i skattesystemer er selvsagt at de ofte lett får store ringvirkninger på andre områder og at man må se helheten, og gudene vet omd et finnes noen som har den oversikten.

 

[Pink_Panther]

.........Problemet med justeringer i skattesystemer er selvsagt at de ofte lett får store ringvirkninger på andre områder og at man må se helheten, og gudene vet omd et finnes noen som har den oversikten.

Lurer du på noe der så er det bare å spørre Siv.

 

[erato]

Ja søren, jeg glemte FrP.

 

[Gjestemedlem]

Fjerner man rentefradraget på lån krever det også at man fjerner skatt på renteinntekter.

I det store og hele er det folk med gjeld det går ut over, og folk med store renteinntekter som slipper unna. Vet ikke helt om det er noen gunstig utvikling.

 

[vredensgnag]

Jeg leser for tiden en fascinerende doktoroppgave - Lid, Leding og Landeværn av Niels Lund, utgitt i Danmark på 1990-tallet. Den tar for seg hvordan landevernsordninger ble etablert, og hvordan utferd for å stride eller ta eiendom og rikdom ble organisert, fra tidlig vikingtid og frem til tidlig middelalder.
Han går i detalj om de avanserte beskatningssystemene som rådet dengang, og hvordan disse påla presise ytelser fra høy og lav i samfunnet, mest i forbindelse med opprettholdelse av ulike ordninger for vakthold og forsvar av samfunnet, men også med strenge pålegg om vedlikehold av veier, broer, havneanlegg, o.l.
Det er så presist utmålt at man visste ned til hver nagle, spiker, tofte og tilje hva hver enkelt skulle yte til manngardens vaktskip, for eksempel.

Dengang skilte man mellom folkeland, lænland og bokland - folkeland fulgte slektslinjer, gjerne etter odelordning, og kunne ikke overdras ut av slekt; lænland kunne avsettes til en person, for en avgrenset periode, som belønning eller rett i forbindelse med en oppgave som skulle løses, men falt tilbake til opprinnelig eier når oppgaven var over, eller begunstiget døde; bokland kunne overdras fritt utenfor slekt, og kunne beholdes uavhengig av hva som skjedde med den som først fikk dette.
Kirken var flink til å argumentere for at den burde slippe å bidra med skatteutbetalinger og forpliktelser, fordi dens foresatte kjempet en evig kamp mot den onde, som krevde at kirken kunne mobilisere alle sine ressurser. Den argumenterte også sterkt for at dens eiendommer burde være bokland, noe den fikk gjennom. (Dette førte til at mange slekter etablerte klostre på sine eiendommer og sendte sønn nummer to til presteopplæring, for dermed å få boklandrett, så eiendommene fritt kunne omsettes, eller belånes, om ønskelig).
Sjekk ellers Opplysningsvesenets fond for å se hva kirken har prestert å beholde av eiendommer den fikk før Reformasjonen, om det skulle være av interesse.

Poenget - er at samfunn alltid har funnet måter å sørge for at dets medlemmer, som ønsket å nyte fordelene ved å være del av samfunnet, skulle bidra til å holde samfunnet sterkt. Gjestemedlem må gjerne utgyde seg så mye han gidder omkring dette. Dagens arveavgift er en naturlig konsekvens, en utløper, av det faktum at samfunnet må finne transaksjonspunkt å gripe inn i, for å berettige sin skatte- og avgiftslegging. Det har til tider gitt merkelige utslag - som da man i England fant å ville beregne skatt ufra hvor mange vinduer en eiendom hadde. Det ble murt igjen mange vinduer.

Arv er et fullstendig naturlig punkt å skulle trekke avgift på - fullstendig uavhengig av hvordan arvegodset er oppstått, eller hva dets forhistorie måtte være. Et samfunnsmedlem er opphørt å disponere verdier, disse fordeles til andre. Om samfunnet har vært veldrevet, er det utsikter til at verdiene har steget mens den nå avdøde besatt dem - derfor tillater samfunnet seg å si at det skal ha en del av den verdistigningen, innen arvegodset fritt kan disponeres av andre besittere. Disse vil så trekke fordel av de goder samfunnet har etablert som beskytter arvegodset - politi, brannvesen, et regulert bankvesen, et transparent eiendomsmarked, osv - som gjør at de har utsikter til at verdiene vil fortsette å gi gevinst.

Gjestemedlem og Fjernkontrollen leverer meget dårlige argumenter her, syns jeg.

 

[Gjestemedlem]

Heldigvis er det partier i Norge som ønsker å avvikle den. Det er godt håp om at de vinner valget også.

Da løser saken seg selv.

 

[Fjernkontrollen]

Jeg leser for tiden en fascinerende doktoroppgave - Lid, Leding og Landeværn av Niels Lund, utgitt i Danmark på 1990-tallet. Den tar for seg hvordan landevernsordninger ble etablert, og hvordan utferd for å stride eller ta eiendom og rikdom ble organisert, fra tidlig vikingtid og frem til tidlig middelalder.
Han går i detalj om de avanserte beskatningssystemene som rådet dengang, og hvordan disse påla presise ytelser fra høy og lav i samfunnet, mest i forbindelse med opprettholdelse av ulike ordninger for vakthold og forsvar av samfunnet, men også med strenge pålegg om vedlikehold av veier, broer, havneanlegg, o.l.
Det er så presist utmålt at man visste ned til hver nagle, spiker, tofte og tilje hva hver enkelt skulle yte til manngardens vaktskip, for eksempel.

Dengang skilte man mellom folkeland, lænland og bokland - folkeland fulgte slektslinjer, gjerne etter odelordning, og kunne ikke overdras ut av slekt; lænland kunne avsettes til en person, for en avgrenset periode, som belønning eller rett i forbindelse med en oppgave som skulle løses, men falt tilbake til opprinnelig eier når oppgaven var over, eller begunstiget døde; bokland kunne overdras fritt utenfor slekt, og kunne beholdes uavhengig av hva som skjedde med den som først fikk dette.
Kirken var flink til å argumentere for at den burde slippe å bidra med skatteutbetalinger og forpliktelser, fordi dens foresatte kjempet en evig kamp mot den onde, som krevde at kirken kunne mobilisere alle sine ressurser. Den argumenterte også sterkt for at dens eiendommer burde være bokland, noe den fikk gjennom. (Dette førte til at mange slekter etablerte klostre på sine eiendommer og sendte sønn nummer to til presteopplæring, for dermed å få boklandrett, så eiendommene fritt kunne omsettes, eller belånes, om ønskelig).
Sjekk ellers Opplysningsvesenets fond for å se hva kirken har prestert å beholde av eiendommer den fikk før Reformasjonen, om det skulle være av interesse.

Poenget - er at samfunn alltid har funnet måter å sørge for at dets medlemmer, som ønsket å nyte fordelene ved å være del av samfunnet, skulle bidra til å holde samfunnet sterkt. Gjestemedlem må gjerne utgyde seg så mye han gidder omkring dette. Dagens arveavgift er en naturlig konsekvens, en utløper, av det faktum at samfunnet må finne transaksjonspunkt å gripe inn i, for å berettige sin skatte- og avgiftslegging. Det har til tider gitt merkelige utslag - som da man i England fant å ville beregne skatt ufra hvor mange vinduer en eiendom hadde. Det ble murt igjen mange vinduer.

Arv er et fullstendig naturlig punkt å skulle trekke avgift på - fullstendig uavhengig av hvordan arvegodset er oppstått, eller hva dets forhistorie måtte være. Et samfunnsmedlem er opphørt å disponere verdier, disse fordeles til andre. Om samfunnet har vært veldrevet, er det utsikter til at verdiene har steget mens den nå avdøde besatt dem - derfor tillater samfunnet seg å si at det skal ha en del av den verdistigningen, innen arvegodset fritt kan disponeres av andre besittere. Disse vil så trekke fordel av de goder samfunnet har etablert som beskytter arvegodset - politi, brannvesen, et regulert bankvesen, et transparent eiendomsmarked, osv - som gjør at de har utsikter til at verdiene vil fortsette å gi gevinst.

Gjestemedlem og Fjernkontrollen leverer meget dårlige argumenter her, syns jeg.

Men du glemmer at de har betalt eiendomsskatt alle de årene de hatt boligen, du glemmer også at verdiene på boliger kan gå ned noe de gjorde på starten av 90- tallet, kan da de som arve kreve staten for penger hvis eiendommen er mindre verdt enn da de avdøde kjøpte den?


Sannheten er at de også må betale arveavgift selv om eiendommen har falt i verdi.

 

[Fjernkontrollen]

Fjerner man rentefradraget på lån krever det også at man fjerner skatt på renteinntekter.

I det store og hele er det folk med gjeld det går ut over, og folk med store renteinntekter som slipper unna. Vet ikke helt om det er noen gunstig utvikling.

Men rentefradragene bidrar til å øke prisene på bolig, folk betaler som regel det de har råd til og da er som regel rentefradraget medberegnet, før var rentefradraget 100% istedenfor 28% som den er i dag, det er ikke det som har gjort boligene så dyre i de store byene.

Men jeg synes at det fortsatt skal være skatt på renteinntekter, vi må tenke på velferden vet dere.

 

[Gjestemedlem]

Fjerner man rentefradraget på lån krever det også at man fjerner skatt på renteinntekter.

I det store og hele er det folk med gjeld det går ut over, og folk med store renteinntekter som slipper unna. Vet ikke helt om det er noen gunstig utvikling.

Men rentefradragene bidrar til å øke prisene på bolig, folk betaler som regel det de har råd til og da er som regel rentefradraget medberegnet, før var rentefradraget 100% istedenfor 28% som den er i dag, det er ikke det som har gjort boligene så dyre i de store byene.

Men jeg synes at det fortsatt skal være skatt på renteinntekter, vi må tenke på velferden vet dere.

På sikt vil det nok senke prisen på boliger om man fjerner rentefradrag på lån. Men folk må betale like mye hver måned selv om de da kjøper en tilsvarende billigere bolig. Så da er man like langt.

De eneste som tjener på dette er dem som har kontanter nok til å slippe å ta opp lån når de kjøper bolig.

Vi skal være svært glade for denne ordningen. Ikke minst de som allerede har store lån. Det skal bli mange familietragedier i årene som kommer om en eller annen regjering fant det for godt å fjerne dette fradraget og de da ble sittende med et hus lån de ikke klarer å betjene, samt en bolig som synker i verdi slik at all egenkapitalen blir spist opp. Da får vi en ny runge med 80-talles personlige konkurser, tvangssalg og tragedier.

Det er ikke noe å trakte etter.

Hushaiene med velfylt konto kan da sitte og gni seg i hendene og kjøpe på tvangssalg.

Ødelegger man boligmarkedet vil det få alvorlige konsekvenser for resten av økonomien. Det er bare å se til hva som utløste finanskrisen i USA. Krasj i boligmarkedet og folk som ble sittende med større lån enn det huset var verdt. De har enda ikke kommet seg etter dette.

 

[Fjernkontrollen]

Fjerner man rentefradraget på lån krever det også at man fjerner skatt på renteinntekter.

I det store og hele er det folk med gjeld det går ut over, og folk med store renteinntekter som slipper unna. Vet ikke helt om det er noen gunstig utvikling.

Men rentefradragene bidrar til å øke prisene på bolig, folk betaler som regel det de har råd til og da er som regel rentefradraget medberegnet, før var rentefradraget 100% istedenfor 28% som den er i dag, det er ikke det som har gjort boligene så dyre i de store byene.

Men jeg synes at det fortsatt skal være skatt på renteinntekter, vi må tenke på velferden vet dere.

På sikt vil det nok senke prisen på boliger om man fjerner rentefradrag på lån. Men folk må betale like mye hver måned selv om de da kjøper en tilsvarende billigere bolig. Så da er man like langt.

De eneste som tjener på dette er dem som har kontanter nok til å slippe å ta opp lån når de kjøper bolig.

Vi skal være svært glade for denne ordningen. Ikke minst de som allerede har store lån. Det skal bli mange familietragedier i årene som kommer om en eller annen regjering fant det for godt å fjerne dette fradraget og de da ble sittende med et hus lån de ikke klarer å betjene, samt en bolig som synker i verdi slik at all egenkapitalen blir spist opp. Da får vi en ny runge med 80-talles personlige konkurser, tvangssalg og tragedier.

Det er ikke noe å trakte etter.

Hushaiene med velfylt konto kan da sitte og gni seg i hendene og kjøpe på tvangssalg.

Ødelegger man boligmarkedet vil det få alvorlige konsekvenser for resten av økonomien. Det er bare å se til hva som utløste finanskrisen i USA. Krasj i boligmarkedet og folk som ble sittende med større lån enn det huset var verdt. De har enda ikke kommet seg etter dette.

Det er veldig mye klokt i det du sier her Gjestemedlem, men prisene i Norge er nå så høye i de store byene at det snart er bare de som har mye penger som har råd til og kjøpe noe, tenk også på de som hadde lånt penger til bolig da rentefradraget gikk fra 100% til 28% , hvorfor skal ikke de som har lån i dag klare og miste de siste 28%.

 

[Gjestemedlem]

Det er veldig mye klokt i det du sier her Gjestemedlem, men prisene i Norge er nå så høye i de store byene at det snart er bare de som har mye penger som har råd til og kjøpe noe, tenk også på de som hadde lånt penger til bolig da rentefradraget gikk fra 100% til 28% , hvorfor skal ikke de som har lån i dag klare og miste de siste 28%.

Nå kjenner jeg ikke hele historien, men jeg kan aldri se for meg at det noensinne har vært slik at staten betalte 100% av rentene man har hatt på lån, så her behøver jeg nok en god link til informasjon for å henge med.

Mulig det var slik før at man trakk fra brutto (variabel) og i dag netto (28%), slik at det i praksis for mange ble en liten justering nedover. (Spesielt for dem med toppskatt). Men som sagt har jeg aldri noensinne hørt om en ordning der staten betaler all rente.

 

[tomkver]

Hei


Det var ihvertfall rundt 58 % skattefradrag på 80 tallet før man senket den til 28 % rundt 1990.


Mvh

Tom

 

[Pink_Panther]

Tidligere var fradraget rett av bruttolønn. En av Høyreregjeringene forandret til slik et er idag.

 

[tkr]

Tidligere var fradraget rett av bruttolønn. En av Høyreregjeringene forandret til slik et er idag.

Feil. Det var Gro Harlem Brundtland som reduserte skattefradraget til 28% i 1987.

mvh

 

[Gjestemedlem]

Tidligere var fradraget rett av bruttolønn. En av Høyreregjeringene forandret til slik et er idag.

Ja det rimer bedre. Fra bruttolønn vil jo satsen variere voldsomt fra person til person, og de med høy toppskatt ville tjene godt på å ha store lån om de behøvde det eller ikke. Fra netto er fradraget likt for alle.

 

[Pink_Panther]

Tidligere var fradraget rett av bruttolønn. En av Høyreregjeringene forandret til slik et er idag.

Feil. Det var Gro Harlem Brundtland som reduserte skattefradraget til 28% i 1987.

mvh

Ok. Var det den samme operasjonen som førte til at all gjeldsrente ble fradragsberettiget? Tidligere var det kun renter på boliggjeld "mannen i gata" kunne trekke ifra.

 

[Gjestemedlem]

Ok. Var det den samme operasjonen som førte til at all gjeldsrente ble fradragsberettiget? Tidligere var det kun renter på boliggjeld "mannen i gata" kunne trekke ifra.

Det ville være ganske meningsløst å lage et skille slik at det kun var hvilken garanti man stilte for lånene som avgjorde om man slapp å skatte for renteutgiftene. Om det hadde vært slik at kun de som kunne refinansiere boliglånet, og bruke pengene fritt, som fikk denne fordelen og de fattige med dyre lån uten sikkerhet måtte klare seg uten ville det ført til urimelige forskjeller som kun tilgodeså de med generelt best økonomi.

Dagens regler her er i grunnen gode og riktige, og jeg håper ikke noen finner på å ødelegge dem.

 

[kveita]

Kan avslutte med at en av de største årsakene til økende klasseskille i dagens Norge er de som mottar arv og de som ikke gjør det. De som merker det best må være de som bor i Oslo, der en forholdsvis liten del er veldig rike og betaler mye arveavgift, mens kanskje 70 prosent av de som arver ikke er i nærheten av å betale arveavvgift. Jeg skjønner at du har det vondt, Depnoth, det der med arveavgift er virkelig et stort problem....

Nå argumenter du på et mer reelt nivå. Vi er enige i at dette er klassekamp, omfordeling og et angrep på den private eiendomsrett. Det er tradisjonelle kommunistiske kampsaker, og det er en ærlig og lovlig sak å støtte det.

Jeg er dog dypt uenig med målsettingen, og ønsker meg virkelig ikke et samfunn der slik tankegang får råde. Det er et samfunn der mennesker er lite verdt som annet enn et tannhjul i det store samfunnsmaskineriet. Et samfunn der man lever på nåde.

For meg er respekt for privat eiendom en viktig menneskerett.

Jeg skulle ikke svart deg, men jeg har hele tiden argument på et reelt nivå, du e jo pinade frekk i tillegg til alt usann svada du kommer med. Progresjon på nettoskatten forsvant ved skattereformen i 1992, samtidig fikk dine venner en gavepakke fra AP med 0 i aksjeutbytte. På 70 tallet var det 3 prosent negativ rente, for hver 100000 tjente du faktisk 3000.

D er utrolig hvor frekke folk er, vanlige skattebetalere skal sponse rikingene når de kjøper, hytte, luksusbiler etc, men de rikingne ska fan ikke bidra med noe tilbake. fjern derfor gjeldsrentefradraget, eller lag en klausul om at det kun er renteutgifter til egen fast bolig som er fradragsberettigede, dog med et maks beløp. Men, en ting sier jeg deg Depnot, du må ikke prøve å belære meg hva som er reelt eller ikke.

 

[Honkey-Chateau]

Kan avslutte med at en av de største årsakene til økende klasseskille i dagens Norge er de som mottar arv og de som ikke gjør det. De som merker det best må være de som bor i Oslo, der en forholdsvis liten del er veldig rike og betaler mye arveavgift, mens kanskje 70 prosent av de som arver ikke er i nærheten av å betale arveavvgift. Jeg skjønner at du har det vondt, Depnoth, det der med arveavgift er virkelig et stort problem....

Nå argumenter du på et mer reelt nivå. Vi er enige i at dette er klassekamp, omfordeling og et angrep på den private eiendomsrett. Det er tradisjonelle kommunistiske kampsaker, og det er en ærlig og lovlig sak å støtte det.

Jeg er dog dypt uenig med målsettingen, og ønsker meg virkelig ikke et samfunn der slik tankegang får råde. Det er et samfunn der mennesker er lite verdt som annet enn et tannhjul i det store samfunnsmaskineriet. Et samfunn der man lever på nåde.

For meg er respekt for privat eiendom en viktig menneskerett.

Jeg skulle ikke svart deg, men jeg har hele tiden argument på et reelt nivå, du e jo pinade frekk i tillegg til alt usann svada du kommer med. Progresjon på nettoskatten forsvant ved skattereformen i 1992, samtidig fikk dine venner en gavepakke fra AP med 0 i aksjeutbytte. På 70 tallet var det 3 prosent negativ rente, for hver 100000 tjente du faktisk 3000.

D er utrolig hvor frekke folk er, vanlige skattebetalere skal sponse rikingene når de kjøper, hytte, luksusbiler etc, men de rikingne ska fan ikke bidra med noe tilbake. fjern derfor gjeldsrentefradraget, eller lag en klausul om at det kun er renteutgifter til egen fast bolig som er fradragsberettigede, dog med et maks beløp. Men, en ting sier jeg deg Depnot, du må ikke prøve å belære meg hva som er reelt eller ikke.

Ta nå ikke dette så personlig, sansui, det hele er en ufarlig debatt innad i familien!
Deph er jævelig god med store bokstaver og bombastiske utsagn, og han er en utfordrende debattant. Han er ganske sikkert bergenser, så du må bare trekke av litt for medfødt arroganse og reinspikka ondskap Noe må jo det jævla været gjøre med huene deres der borte. Han kommer til å fortsette å belære deg så lenge du fortsetter å forville deg inn på OT, det er en del av spillet. Enjoy!

Honkey

 

[Gjestemedlem]

D er utrolig hvor frekke folk er, vanlige skattebetalere skal sponse rikingene når de kjøper, hytte, luksusbiler etc, men de rikingne ska fan ikke bidra med noe tilbake. fjern derfor gjeldsrentefradraget, eller lag en klausul om at det kun er renteutgifter til egen fast bolig som er fradragsberettigede, dog med et maks beløp. Men, en ting sier jeg deg Depnot, du må ikke prøve å belære meg hva som er reelt eller ikke.

Når rike mennesker kjøper seg en bil eller annet som koster litt, så betaler de vel stort sett kontant hvis det er et privatkjøp. Det er vanlige arbeidere som må ta billån om de skal kjøpe noe annet enn et gammelt vrak, og det er også dem slike fradrag kommer til gode. Rike mennesker har penger i banken, og er ikke nedsyltet i gjeld og lån.

Fjerner man slike fradrag vil det ramme dem som er tynget av gjeld, og begunstige dem som har penger og overskudd.

Men det er vel en torn i siden for ekte mørkerøde at vanlige mennesker har råd og anledning til slik borgerlig dekadanse det er å kjøpe en ny bil. Bedre var det vel når man måtte søke Det Store Fellesskap om en plass i bilkøen, og etter noen år ble tildelt tillatelse til å kjøpe en Lada eller Moskvitch. Den gang var det demokratisk kontroll med slikt.

Det finnes knapt en bedre sosial utjevning enn å lette byrden for dem med gjeld, og samtidig beskatte renteinntekter for dem med voksende formue.

Så jo sansui, du har mye å lære ennå og en mer ydmyk holdning ville nok kledd deg bedre.

 

[Poirot]

Men hvordan skille den nøysomme fra en som bruker penger som en full sjømann? Begge kan ha f.eks. kr. 500 000 i årsinntekt. Sløseren bruker hele lønna så fort den kommer på konto, låner store summer og får rentefradrag i belønning. Den nøysomme sparer til bil og blir straffet med renter på bankinnskudd og må betale formueskatt, dersom han eier for mye. Så det gjelder vel fortsatt at "driver du med sparing er du en raring".

 

[nb]

Det er ikke spesielt økonomisk lønnsomt å låne til forbruk akkurat. Eneste tilfelle det lønner seg å låne til noe er dersom man låner for å investere i noe som senere viser seg å stige i verdi. For de flestes tilfelle er dette bolig. Å låne til bil er ikke velidg lønnsomt, man ender uansett opp med mindre penger enn man startet med siden bilen garantert faller i verdi og så har man betalt en del renter underveis. Skattefradraget endrer ikke på dette, det gjør bare at tapet blir litt mindre enn det ellers ville ha vært.

Om man har sparte lege og vel i form av penger i banken eller noe annet likvid så har man nårsomhelst muligheten til å konvertere dette til forbruk.

Enkelte ting krever ganske enkelt gjeld - det tar sin tid å bygge et hus om man skal finansiere det løpende over lønnsslippen.

 

[Gjestemedlem]

Men hvordan skille den nøysomme fra en som bruker penger som en full sjømann? Begge kan ha f.eks. kr. 500 000 i årsinntekt. Sløseren bruker hele lønna så fort den kommer på konto, låner store summer og får rentefradrag i belønning. Den nøysomme sparer til bil og blir straffet med renter på bankinnskudd og må betale formueskatt, dersom han eier for mye. Så det gjelder vel fortsatt at "driver du med sparing er du en raring".

Den som sparer kommer nok best ut økonomisk uansett. Om du sparer til bil slipper du uansett å betale renter for et lån. Den største biten er det jo lånetakeren selv som må betale uansett, så det vil nok lønne seg for private. Rentenivået er lavt for tiden, så det er ikke like store utslag som i tidligere tider noen veier.

For private lønner det seg å spare uansett. Det kan sikkert være tilfeller der man kan synes det er litt dumt at folk bruker sine lån på forbruk, men det er nå opp til hver enkelt å være så dum om de velger.

Samfunnet som helhet er tjent med at folk bruker penger og har lett tilgang på penger. Det er svært viktig og vi ser virkningen både i Europa, USA og andre steder at forbruket synker. Det fører til stagnasjon i økonomien og dårligere tider for alle.

Se på Japan, f.eks. der spinking og sparing har vært det som folk har foretrukket fremfor økt forbruk. Total stagnasjon og årevis med resesjon som følger. Da er det mye bedre at penger sirkulerer og holder økonomien i gang. Så får vi heller leve med at det er noen som slipper å betale skatt for den delen av inntekten sin de bruker på å betale renter på sine lån, enten det er til bil, båt, hus, ferier eller strukturerte sparepakker.

Uansett er det ingen god idé å skille mellom boliglån og andre lån. Den eneste forskjellen mellom dem er jo hvilken sikkerhet bankene får for lånet. Det er mange som refinansierer boligen for å øke sitt forbruk... så hvorfor tilgodese kun de med formue og la de fattige som må ta til takke med dårligere betingelser på sine lån få svi? ... der er i alle fall ganske mørkeblå dressøkonompolitikk.

Selv om man kan lure på om det isolert sett er noe poeng i å gi fradrag for kredittkortutgifter, er det vanskelig å lage noe skille som ikke får andre uheldige virkninger. Uheldig hvis man har en smile sosial samvittighet i det minste.

 

[Gjestemedlem]

Enkelte ting krever ganske enkelt gjeld - det tar sin tid å bygge et hus om man skal finansiere det løpende over lønnsslippen.

Det gjør det. De færreste har råd til bolig uten lån med mindre de er nedbetalt og nedgrader. For vanlige arbeidere er også en siker bil, en båt, en hytte eller andre større kjøp også utenfor rekkevidde uten å lånefinansiere. Det samme gjelder etablering av næringsvirksomhet. Uten slik finansiering bremser man hele økonomien ganske kraftig.

Om snekkeren ikke får jobb fordi færre har råd til å bygge hus eller hytte så kan slikt få uheldige ringvirkninger.

Rentefradraget er en velsignelse for vanlige mennesker i Norge, og vi skal vokte oss vel for å gi slipp på et slikt gode, selv om det finnes kyniske velstående økonomer som ønsker å ta det fra oss.

 

[Fjernkontrollen]

Enkelte ting krever ganske enkelt gjeld - det tar sin tid å bygge et hus om man skal finansiere det løpende over lønnsslippen.

Det gjør det. De færreste har råd til bolig uten lån med mindre de er nedbetalt og nedgrader. For vanlige arbeidere er også en siker bil, en båt, en hytte eller andre større kjøp også utenfor rekkevidde uten å lånefinansiere. Det samme gjelder etablering av næringsvirksomhet. Uten slik finansiering bremser man hele økonomien ganske kraftig.

Om snekkeren ikke får jobb fordi færre har råd til å bygge hus eller hytte så kan slikt få uheldige ringvirkninger.

Rentefradraget er en velsignelse for vanlige mennesker i Norge, og vi skal vokte oss vel for å gi slipp på et slikt gode, selv om det finnes kyniske velstående økonomer som ønsker å ta det fra oss.

Det vi er uenig om er at jeg mener det skal bli billigere og bo i egen bolig, slik det er nå må man betale formueskatt fordi man har vært flink og betalt ned på lånet man har på boligen.

Man har også eiendomskatt, både kommunalt og statlig enkelte steder, i lengden tror jeg den vanlige borger ville ha tjent på å få fjernet disse skattene og heller mistet rentefradraget på lån.

Men det beste hadde vært og fjernet skatten på bolig og beholdt rentefradraget

 

[Gjestemedlem]

Det vi er uenig om er at jeg mener det skal bli billigere og bo i egen bolig, slik det er nå må man betale formueskatt fordi man har vært flink og betalt ned på lånet man har på boligen.

Man har også eiendomskatt, både kommunalt og statlig enkelte steder, i lengden tror jeg den vanlige borger ville ha tjent på å få fjernet disse skattene og heller mistet rentefradraget på lån.

Men det beste hadde vært og fjernet skatten på bolig og beholdt rentefradraget

Det vil vel stort sett kun begunstige dem som allerede har nedbetalt sine lån, og gå ut over alle dem i etableringsfasen og dem med store låneutgifter. Så lenge man har lån så oppveier det verdien på bolig i stor grad og man slipper stort sett formueskatt, med mindre man i tillegg eier mye da. Rentefradrag er en mye bedre løsning for dem som har liten total formue, og en slik tenkt omlegging vil kun begunstige de rike. (Om vi holder utenfor problematikk som berører næringsvirksomhet)

Når det kommer til boligskatt så er det lokalpolitikerne som må avgjøre. Hvis kommunen har en anstrengt økonomi og har et reelt behov for inntekter til nødvendige oppgaver som eldreomsorg, barnehager og skolebygg så kan man forstå det. Her vil nok situasjonen variere fra sted til sted hva det er behov for.

Men for all del, ønske om lavere skatter og avgifter en en helt legitim prioritering. Men bortfall av rentefradrag er en betydelig skatteskjerpelse for vanlige folk.

 

[Pink_Panther]

30 000 fikk Høyreregning i posten - NRK – Sørlandet

Frekkhet kjenner ingen grenser.