Juss og økonomi Tid for litt arverett....

[Kabeldragern]

Kan særkullsbarn fra tidligere ekteskap bli gjort arveløse ved at arvelater overfører/testamenterer/gir/selger sin formue til ny ektefelle og på den måten i praksis gjør at særkullsbarn blir stående uten arv?
Dette er advokatmat, jeg vet det, men kanskje noen her inne kan gi noen tips eller erfaringer som kan utsette advokatregningene noe...?

 

[uob]

Du har en minimums sum som alle barn vil måtte få etter norsk lov. Dvs. du kan ikke gjøre dine barn arveløse. Husker ikke helt hva denne summen var, men tror det var ca. en milion kr. Normalt sett er jo det en god del, men for veldig rike mennesker er jo det omtrent tilsvarende som å gjøre noen arveløs.

 

[Kabeldragern]

Hehe - ser den. For meg er 1 mill ustyrtelige mye penger....

Det du nevner er nok det som kalles "pliktdelsarv". Det som er problemstillingen er om det hele tatt er mulig å stille seg slik at arvlaterens formue er null ved at alle verdier er overført ny ektefelle på et tidlig tidspunkt ved hjelp av særeie.

 

[Gjestemedlem]

Så lange man lever står man vel helt fritt til å disponere sine egne eiendeler. Og det inkluderer å gi dem bort. Er det ikke noe tilbake så blir det heller ingen arv.

dagensPENGER: Kan barna gj?res arvel?se?

Det har vært sagt at vil du gjøre dine barn arveløse i Norge, må du bruke opp pengene mens du lever. Og det er du i din fulle rett til å gjøre. Hvis du "bruker opp" pengene ved å gi dem til din ektefelle, din samboer eller noen helt andre, er det ditt valg.

 

[uob]

Hehe - ser den. For meg er 1 mill ustyrtelige mye penger....

Det du nevner er nok det som kalles "pliktdelsarv". Det som er problemstillingen er om det hele tatt er mulig å stille seg slik at arvlaterens formue er null ved at alle verdier er overført ny ektefelle på et tidlig tidspunkt ved hjelp av særeie.

Her er det jo det vanskelige kommer, og det som man trenger advokater og retsaler til. For ble det overdratt til ny ektefelle kunn for å hindre barn i å arve penger, så kan dette omstøtes.

Og nei man kan ikke gjøre hva man vil med egne midler mens man lever. Ikke om dette kan sees på som en for fordeling i forhold til arv.

 

[Kabeldragern]

Hehe - ser den. For meg er 1 mill ustyrtelige mye penger....

Det du nevner er nok det som kalles "pliktdelsarv". Det som er problemstillingen er om det hele tatt er mulig å stille seg slik at arvlaterens formue er null ved at alle verdier er overført ny ektefelle på et tidlig tidspunkt ved hjelp av særeie.

Her er det jo det vanskelige kommer, og det som man trenger advokater og retsaler til. For ble det overdratt til ny ektefelle kunn for å hindre barn i å arve penger, så kan dette omstøtes.

Og nei man kan ikke gjøre hva man vil med egne midler mens man lever. Ikke om dette kan sees på som en for fordeling i forhold til arv.

Dette var interessant - hvor finner du dette i lovverket?

 

[uob]

Hehe - ser den. For meg er 1 mill ustyrtelige mye penger....

Det du nevner er nok det som kalles "pliktdelsarv". Det som er problemstillingen er om det hele tatt er mulig å stille seg slik at arvlaterens formue er null ved at alle verdier er overført ny ektefelle på et tidlig tidspunkt ved hjelp av særeie.

Her er det jo det vanskelige kommer, og det som man trenger advokater og retsaler til. For ble det overdratt til ny ektefelle kunn for å hindre barn i å arve penger, så kan dette omstøtes.

Og nei man kan ikke gjøre hva man vil med egne midler mens man lever. Ikke om dette kan sees på som en for fordeling i forhold til arv.

Dette var interessant - hvor finner du dette i lovverket?

Det er i og for seg akkurat det samme som det står i utdraget fra Gjestemedlem, han valgte bare en annen vinkling. Det vanskelige er å bevise grunnen for hvorfor pengene (verdiene) er overdratt. Og kan det bevises at de er overdratt for å hindre barn deres arv, så vil verdiene gå inn i arveoppgjøret. (Som det også står).

 

[Roysen]

Et annet spørsmål i samme gate. La oss si at mannen i et ektepar går bort. Han etterlater enke og seks barn noen penger på bok, en bil, ei hytte og et stort to etages hus. Enke og barn bestemmer sammen at enken skal få sitte i uskiftet bo.

En avsønnene har store økonomiske problemer og overtaler enken til å skille husets to etager i to leiligheter med ulike gårds og bruksnummer. Enken tar opp lån i eget navn med sikkerhet i første etagen og gir pengene til sønnen. Samtidig "selger" hun annen etagen til sønnen for en slikk og ingenting. Det foreligger ikke takst på huset eller etagene så bevis for at det er solgt under markedspris finnes ikke. Kun muntlig avtale mellom enken og sønnen foreligger som tilsier at sønnen skal betale renter og avdrag på lånet.

Sønnen klarer ikke å betale som avtalt på lånet og enken må bruke alle midlene etter mannen på å betjene lånet. Til slutt er det ikke mer penger igjen til å betjene lånet. Enken må selge første etagen. Sønnen som har funnet seg samboer i mellomtiden finner midler hos samboeren til å kjøpe første etage langt under takst slik at enken kan betale ned lånet. Bilen og hytta er solgt for å betjene lånet for lenge siden.

Hele farssrven er borte og de resterende fem barna har ikke fått noe.

Noe de kan gjøre?

Mvh
Roysen

 

[uob]

Et annet spørsmål i samme gate. La oss si at mannen i et ektepar går bort. Han etterlater enke og seks barn noen penger på bok, en bil, ei hytte og et stort to etages hus. Enke og barn bestemmer sammen at enken skal få sitte i uskiftet bo.

En avsønnene har store økonomiske problemer og overtaler enken til å skille husets to etager i to leiligheter med ulike gårds og bruksnummer. Enken tar opp lån i eget navn med sikkerhet i første etagen og gir pengene til sønnen. Samtidig "selger" hun annen etagen til sønnen for en slikk og ingenting. Det foreligger ikke takst på huset eller etagene så bevis for at det er solgt under markedspris finnes ikke. Kun muntlig avtale mellom enken og sønnen foreligger som tilsier at sønnen skal betale renter og avdrag på lånet.

Sønnen klarer ikke å betale som avtalt på lånet og enken må bruke alle midlene etter mannen på å betjene lånet. Til slutt er det ikke mer penger igjen til å betjene lånet. Enken må selge første etagen. Sønnen som har funnet seg samboer i mellomtiden finner midler hos samboeren til å kjøpe første etage langt under takst slik at enken kan betale ned lånet. Bilen og hytta er solgt for å betjene lånet for lenge siden.

Hele farssrven er borte og de resterende fem barna har ikke fått noe.

Noe de kan gjøre?

Mvh
Roysen

Du har jo gitt all informasjon, så ja da er det jo mye som kan gjøres, poenget er jo at det er denne informasjonen som må nøstes opp i, og bevises av de resterende barna. (Ble det solgt under reel verdi) Og det er jo det som er så vanskelig. Vi snakker jo ikke juss her, vi snakker om å finne ut av hva som har skjedd.

 

[Roysen]

Det meste kan bevises utenom hvor mye salgene gikk under takst. Kjøpssummene er imidlertid lave at det er åpenbart at det faktisk ble solgt under takst.

Mvh
Roysen

 

[vredensgnag]

Hehe - ser den. For meg er 1 mill ustyrtelige mye penger....

Det du nevner er nok det som kalles "pliktdelsarv". Det som er problemstillingen er om det hele tatt er mulig å stille seg slik at arvlaterens formue er null ved at alle verdier er overført ny ektefelle på et tidlig tidspunkt ved hjelp av særeie.

Her er det jo det vanskelige kommer, og det som man trenger advokater og retsaler til. For ble det overdratt til ny ektefelle kunn for å hindre barn i å arve penger, så kan dette omstøtes.

Og nei man kan ikke gjøre hva man vil med egne midler mens man lever. Ikke om dette kan sees på som en for fordeling i forhold til arv.

Man kan selvsagt gjøre presis som man vil med sine penger mens man lever, man kan tom. bruke dem på ekstremt dyre kabler til anlegget, uten at noen kan klage på det.
Jeg kan kjøpe ekstremt dyr whisky og supe opp pengene, jeg kan kjøpe biler til millioner, osv. Eller som artikkelen Gjestemedlem linker til avslutter: dra på mange sydenturer til pengene er brukt opp, uten at noen som helst - hverken barn, eks-koner eller andre - kan utsette på det.

Noe annet er ev. disposisjoner i testamentet, der man har begunstiget mottakere utenfor familien, slik at arv etter bortgang av den bemidlede reduseres slik at den nære familien ikke får den andel den har krav på. Skal beskyttelsesklausene gjøres aktive, må man være død først.

Men selv her er det krumspring man kan gjøre, om det er viktig.
Avkom o.a. som går omkring og sikler på arv er uansett en uting.

 

[Kabeldragern]

Hehe - ser den. For meg er 1 mill ustyrtelige mye penger....

Det du nevner er nok det som kalles "pliktdelsarv". Det som er problemstillingen er om det hele tatt er mulig å stille seg slik at arvlaterens formue er null ved at alle verdier er overført ny ektefelle på et tidlig tidspunkt ved hjelp av særeie.

Her er det jo det vanskelige kommer, og det som man trenger advokater og retsaler til. For ble det overdratt til ny ektefelle kunn for å hindre barn i å arve penger, så kan dette omstøtes.

Og nei man kan ikke gjøre hva man vil med egne midler mens man lever. Ikke om dette kan sees på som en for fordeling i forhold til arv.

Man kan selvsagt gjøre presis som man vil med sine penger mens man lever, man kan tom. bruke dem på ekstremt dyre kabler til anlegget, uten at noen kan klage på det.
Jeg kan kjøpe ekstremt dyr whisky og supe opp pengene, jeg kan kjøpe biler til millioner, osv. Eller som artikkelen Gjestemedlem linker til avslutter: dra på mange sydenturer til pengene er brukt opp, uten at noen som helst - hverken barn, eks-koner eller andre - kan utsette på det.

Noe annet er ev. disposisjoner i testamentet, der man har forfordelt mottakere utenfor familien, slik at arv etter bortgang av den bemidlede reduseres slik at den nære familien ikke får den andel den har krav på. Skal beskyttelsesklausene gjøres aktive, må man være død først.

Men selv her er det krumspring man kan gjøre, om det er viktig.
Avkom o.a. som går omkring og sikler på arv er uansett en uting.

Til det siste; det handler mere om ønske til å unngå "familieknusing" enn sikling på arv...

 

[uob]

Hehe - ser den. For meg er 1 mill ustyrtelige mye penger....

Det du nevner er nok det som kalles "pliktdelsarv". Det som er problemstillingen er om det hele tatt er mulig å stille seg slik at arvlaterens formue er null ved at alle verdier er overført ny ektefelle på et tidlig tidspunkt ved hjelp av særeie.

Her er det jo det vanskelige kommer, og det som man trenger advokater og retsaler til. For ble det overdratt til ny ektefelle kunn for å hindre barn i å arve penger, så kan dette omstøtes.

Og nei man kan ikke gjøre hva man vil med egne midler mens man lever. Ikke om dette kan sees på som en for fordeling i forhold til arv.

Man kan selvsagt gjøre presis som man vil med sine penger mens man lever, man kan tom. bruke dem på ekstremt dyre kabler til anlegget, uten at noen kan klage på det.
Jeg kan kjøpe ekstremt dyr whisky og supe opp pengene, jeg kan kjøpe biler til millioner, osv. Eller som artikkelen Gjestemedlem linker til avslutter: dra på mange sydenturer til pengene er brukt opp, uten at noen som helst - hverken barn, eks-koner eller andre - kan utsette på det.

Noe annet er ev. disposisjoner i testamentet, der man har forfordelt mottakere utenfor familien, slik at arv etter bortgang av den bemidlede reduseres slik at den nære familien ikke får den andel den har krav på. Skal beskyttelsesklausene gjøres aktive, må man være død først.

Men selv her er det krumspring man kan gjøre, om det er viktig.
Avkom o.a. som går omkring og sikler på arv er uansett en uting.

Ja man kan selvsagt bruke opp sine egne penger, men man kan altså ikke gi bort pengene sine mens man lever, om dette er til hensikt å hindre noen i få den arven de har krav på etter norsk lov. Så om dette kan bevises at er gjordt vil disse gavene bli omstøtt og havne i arveoppgjøret.

Man må være død først for at beskyttelsesklausul skal komme inn i bildet ja, men det man har gjordt før man døde kan omstøtes etter ens død.

 

[vredensgnag]

Joda - men du skiller ikke mellom gave til ny nærstående, f.eks. en ny kone eller nye barn, og gave til utenforstående, som man står helt fritt til å gjennomføre. Eiendomsretten gjelder fortsatt, selv i dette rare landet der Høyesterett klarer å forsvare tomtefestesystemet, til tross for at det strider med menneskerettighetserklæringen.
Jeg kan godt gi pengene til Stiftelsen for kattenes vel om jeg ønsker, men jeg kan ikke gi dem til et nytt familiemedlem uten å proporsjonalt i henhold til arveloven begunstige andre. Det er der din uttalelse blir for kat(t)egorisk når du sier at man ikke kan gjøre som man vil med sine midler.

 

[Spiralis]

Her kommer Overformynderen!

Vreden har helt klart peiling på det han skriver. Jeg kan faktisk gi bort hver smitt og smule av det jeg eier til x-kona. Hun trenger ikke betale arv/gaveskatt for gaven heller. Ingen kan gjøre noe med det! Men gir jeg noe til barn eller ektefelle må det innberettes til Likningskontoret som forskudd på arv, og den dagen jeg ligger i penalet kommer futen med en skatteregning. Selvsagt finnes det måter å unngå denne arveskatten på, både helt legale og moralsk akseptable, legale og ikke fullt så moralsk akseptable ( men hva gjør man ikke for penger? ) og helt ulovlige men likefullt ganske umulige å bevise. Har man en god jurist som rådgiver er mulighetene mange, men det er faktisk lurt å ta med seg en fagmann når man prøver å "omgå" arveloven!

Gir jeg en "gave" til en livsarving må/bør jeg gi tilsvarende til de andre, for de kan kreve "sin del" av gaven etter min død. Da kan gaven bli til problemer for mottakeren. Jeg skal ikke gi "gode råd" i retning av hva man kan gjøre for å sno seg unna slike problemstilllinger, men har man litt fantasi bør det ikke være vanskelig. Stikkord: Verdien behøver ikke ligge oppe i dagen. Mye kan gå under radaren til likningskontoret og hissige arvinger.

Har en kollega som har en sønn fra et tidligere forhold og flere barn med ektefellen. Forholdet mellom førstefødte og resten av familien var en periode ikke helt på topp. Han fikk hjelp av en venn som er jurist til å overføre verdier til kona som var redd for at sønn nr1 vill kastet henne og de andre barna ut av huset for å få farsarven sin hvis gubben fant på å tippe. Nå eier han ikke nåla i veggen! Ikke mye å hente her for avkommet.

Jeg har også sett mange amatørmessige forsøk på å plyndre "gamle mor" i mitt virke som Overformynder. Det som i praksis skjer er at folk lurer seg selv. Det er mange som tror de har peiling på arveloven men som ikke har ærend! Det er spesiellt når det gjelder arveloven meget viktig å ha fagfolk med seg fordi når man oppdager at man har gjort en tabbe er det ikke lett å endre spillets gang. En viktig medspiller ( som gjerne ble rundlurt ) ligger i graven og da mangler man ofte en vesentlig underskrift.

Det er mange myter omkring arvelov, konsesjonslov og umyndiggjøring, og dessverre ( eller heldigvis, beroende på motiver ) er det mange som tror på disse mytene.

En liten digresjon: Hvis dere har arvetanter, mor, far etc som har formue under administrasjon av Overformynderiet er mitt råd at dere finner en god grunn og søker om å få ut mest mulig av formuen som forskud på arv. Overformynderiet blir omorganisert fra medio 2013 og der er en meget stor sansynlighet for at man vil kreve betalt for å forvalte formuen. Noen overformynderier gjør det allerede, men slett ikke alle.

 

[nb]

For at et testamente skal være gyldig må det også være formelt riktig. Nå vet jeg ikke hvordan dette fungerer i praksis, men i utgangspunktet er det altså enkelte formkrav som må være oppfyllte for at dokumentet skal ha gyldighet.

 

[nb]

Og OT: Å bli forfordelt betyr faktisk, ulogisk nok, at man har fått mindre enn man har rett på.

Oppslagsord Ordbokartikkel
forfordele forfordele (etter lty, påvirket av *fordele) gi en mindre enn en har rett på ved fordeling bli forfordelt / kjenne seg forfordelt

 

[Spiralis]

For at et testamente skal være gyldig må det også være formelt riktig. Nå vet jeg ikke hvordan dette fungerer i praksis, men i utgangspunktet er det altså enkelte formkrav som må være oppfyllte for at dokumentet skal ha gyldighet.

En meget god grunn til å bruke noen kroner på en advokat med dette som spesialfelt.

 

[nb]

Formkravene er ikke allverden, men de skal altså oppfylles. Vi skrev vårt selv, men samboeren min er også jurist.

 

[vredensgnag]

@Kabeldrageren

Sorry om min "sikle etter arv er en uting" syntes å peke på deg. Det var ikke meningen.
Har observert en del rå arveoppgjør, samt hva bemidlede gjør for å holde kustus over familiemedlemmer med arv i sikte - og det er vanskelig å ikke se på det som en uting. Mye vondt blod som resultat. I disse "dine barn, mine barn, våre barn" tider blir ikke dette noe lettere, som du selv erfarer. For enkelte blir arvefordelingen i slike tilfeller et mål på i hvilken utstrekning "du elsker meg og vårt barn, sammenlignet med din eks og ungene du hadde med henne." (Omvendt fortegn er lov).

Har inntrykk av at i ditt tilfelle er det ikke avklart hvordan ev. formue skal bli disponert. Du nevner flere muligheter, bl.a. å selge til ny ektefelle, men da vil den formuende ha mottatt en verdi som bør stå i forhold til det som er solgt, osv. Her kan man selvsagt vandre rett uti mye advokatmat, men ofte må det til om det er stor uenighet eller splid i sånne saker.

Jeg pleier bli anklaget for å være en romantikdödare når jeg påpeker for folk hva formålet er med ekteskap og skilsmisse: ekteskap inngås for å formelt indikere overfor omverdenen hvordan to slekters arvelinjer skal gå gjennom ektefellene til disses avkom; og skilsmisse har som formål å erklære overfor omverdenen at disse arvelinjene er brutt.
Slikt var oversiktlig en gang, men i dag er det blitt rørt ordentlig til av "mine barn, dine barn, våre barn" problematikk.

 

[Kabeldragern]

Grunnen til denne tråden var 2 ting;

Den ene - her inne på HFS finns det mye kunnskap og mye fornuft. Å dra veksler på dette for å kanskje utsette evt advokatregninger var målet - selv om jeg skjønner at råd og tips her inne ikke nødvendigvis er fasit.

Den andre - før eller siden kommer du borti et arveoppgjør som du må ta stilling til. Da er det greit å ha tenkt igjennom diverse scenarioer og gjøre seg opp egne meninger om hva som er formålstjenelig; fokus på personlig vinning, fokus på rettferdighet, fokus på familie.

For meg er valgene enkle - fokus på familie og rettferdighet. Til slike saker gjelder det å møte mest mulig forberedt med kunnskap.

Foreløpig er familieidyllen topp, men jeg ser potensielle skjær i sjøen. Kanskje jeg overdriver. Håper det.

 

[uob]

Joda - men du skiller ikke mellom gave til ny nærstående, f.eks. en ny kone eller nye barn, og gave til utenforstående, som man står helt fritt til å gjennomføre. Eiendomsretten gjelder fortsatt, selv i dette rare landet der Høyesterett klarer å forsvare tomtefestesystemet, til tross for at det strider med menneskerettighetserklæringen.
Jeg kan godt gi pengene til Stiftelsen for kattenes vel om jeg ønsker, men jeg kan ikke gi dem til et nytt familiemedlem uten å proporsjonalt i henhold til arveloven begunstige andre. Det er der din uttalelse blir for kat(t)egorisk når du sier at man ikke kan gjøre som man vil med sine midler.

Jo da, min uttalelse var kategorisk, men det var jo fordi trådstarter spurte nettop om problemet med ny barn, kone etc. Ikke om å gi bort eller bruke opp formuen sin. Altså anså jeg ikke det som interesant i mitt svar.

 

[BT]

Hvis man skal være helt sikker på at særknullsbarna ikke får noe av arven bør man bruke advokat.

 

[nb]

Det er også i disse tider og fremover arveoppgjør begynner å involvere en del verdier for en stor del av befolkningen. Et eldre (ekte)par kan nå til tross for lunken inntekt sitte på mange, mange millioner i verdier f.eks i form av en gammel erverdig villa i en stor eplehage sentralt i Oslo. Det skjer for første gang en storstillt formueoverføring fra foreldre til barn, så arvekrangler kommer helt sikkert til å eskalere fremover.

 

[Spiralis]

Foreløpig er familieidyllen topp, men jeg ser potensielle skjær i sjøen. Kanskje jeg overdriver. Håper det.

En vis person sa en gang: "If you want peace, prepare for war"!

Dette gjelder vel så mye for arveoppgjør. Kunnskap er her som så ofte ellers makt. I dette tilfellet makt til å kunne bevare familieforholdene.

Jeg har sett ganske mye "grisete" oppførsel der barn forsøker å plyndre mor og søsken. Det er som oftest mor, fordi hun lever lengere enn far som hovedregel. Og mer enn en gang har jeg ( solid borgerlig ex-Høyremann ) forbannet hele systemet med arverett. Mange familier hadde kanskje hatt det bedre med seg selv hvis staten hadde tatt det som var til overs etter dødsfall.

Men punkt en må være å lese seg opp på reglene slik at man kan reglene og ikke det mange tror er reglene. Så må man gå noen runder med seg selv og bli overbevist om at livet går fint videre uten denne arven. Dernest kan man begynne å fundere over hva som vil være rettferdig og hva som vil være korrekt etter reglene, for det behøver ikke være det samme. Når man er ferdig med det må man gå noen runder med seg selv for å frigjøre seg fra "MÅ HA" syndromet, når den prosessen er i boks kan man gå til sine medarvinger og si: "Men hør nå her..." Man bør spille med åpne kort slik at ingen etterpå kommer og sier "Du lurte meg!!"

Alt for mange familier har blitt splittet av krangel over arv, søsken som ikke har snakket sammen på mange år. Trist hele greia. Gjerne er det småpenger man krangler om også.

Det aller mest fornuftige man kan gjøre er å ta det opp med arvelater før denne blir for gammel og senil. Det gjelder gjerne verdigjenstander som smykker og kunst. La arvelater få bestemme og skriv det ned, men la også alle arvingene få vite hva som er bestemt, da slipper man skuffelse på toppen av at mor/bestemor er død. Større verdier som fast eiendom, spesiellt hytter krever mere arbeid. Man kan bli enige om sameieformer slik at alle får en del, eller hvis det er sterke følelser for hytta og mange ønsker den, selg den og del pengene. Men la den som eier hytta selge slik at frustrasjoner går mot den som ligger i graven og roterer over svikt i opdragelsen, istedet for mellom arvingene.

 

[Gubra]

"Man kan bli enige om sameieformer slik at alle får en del,

Jeg har tilgode å møte noen som synes sameie av f.eks. hytte er fornuftig. Selv om et sameie kan fungere brukbart blant søsken (har som sagt ikke møtt noen som synes det), vil/har søsknene barn som igjen får barn og kaoset er komplett. Kort sagt, sameie er å pisse i buksa.
Gjør som Spirre skriver tilslutt i setningen: selg den og del pengene