PSYKO HØRSEL!

En tid tilbake gjennomførte jeg noen morsomme lytteseanser med forskjellige høyttalere, der vi begynte med presumptivt dårligste og bevegde oss oppover mot presumptivt beste. På hvert stadium uttalte vi oss om hva vi hørte og om vi var fornøyde med lyden.
Formålet var å få direkte erfaring med hvor upålitelig hørselen er, utfra teorien om at hodet/hjernen fyller inn det som mangler. (Tenk bare på all musikken du lytter til i bilen, i motor- og veistøy, og likevel med "fullt" utbytte.)

Oppsettet var tilnærmet som på dette bildet, dog med Dynaudio Focus 140 i tillegg. De gamle Beovox høyttalerne ble kun brukt som stativ for BeoLab 3 (kulehodene).


Høyttalere:

1. Sony PC-høyttalere i plast
2. BeoLab 4 PC høyttalere.
3. BeoLab 3
4. Dynaudio Focus 140
5. BeoLab 5

Det ble ikke gjort noen forsøk på å lure lytterne, ved å spille gjennom andre høyttalere enn dem som ble oppgitt. Vi begynte med presumptivt dårligste og bevegde oss opp.
Lytterommet er ganske ideelt, med skrånende vegger i front og sider, noe som effektivt tar livet av uønskede refleksjoner fra tradisjonelle høyttalere.

Forventninger og det visuelle intrykket gjorde sitt og når deltagerne (fem stykker) ble spurt sa de at de regnet med store forskjeller fra bunn til topp. Plasthøyttalerne ble levnet liten sjanse og ingen hadde hørt noen av høyttalerne før.

Jeg åpnet med å spille referansesporet uten å si hvilken høyttaler som ble benyttet. Dette ble spilt to ganger.
På spørsmål om hvilken høyttaler som ble brukt kunne jeg svare Sony PC Plast.
Folk ble meget forbauset - kommentarer kom: "Det var jo faktisk veldig bra, syns jeg." "Jøss, nå tuller du?" Det ble forlangt at sporet skulle spilles en gang til, og en av deltagerne gikk frem for å forsikre seg om at lyden kom fra de små plasthøyttalerne.

Deretter ble sporet spilt på høyttalerne i presumptivt stigende rekkefølge.
Som ventet kom det kommentarer om åpnere lydbilde, større perspektiv i bredde/dybde/høyde, flere detaljer, kraft i bunn, osv.
Etter å ha gått løpet ut diskuterte vi opplevelsen.
Som avslutning gikk jeg tilbake til Sony PC Plast, minnet deltagerne om at de hadde akseptert denne lyden, sa at ingen ting nå var blitt endret, og at de ville få høre presis det samme de hørte ved referansegjennomkjøringen.

Reaksjonene var entydig negative. Lyden fra Sony PC Plast ble nå oppfattet som skrapete, skjærende, tynn, uten detaljer, falsk, uutholdelig.

Kilden var den samme, dog med digital coax s/pdif inn i BeoLab 5 mot slutten, mens det var analog inn ellers. Det generelle inntrykket var at musikken gradvis ble virkeligere og riktigere -- og folk var forbauset over at man likevel hadde vært villige til å akseptere det man hørte fra de mindre høyttalerne, og at Sony PC Plast hadde overrasket dem. Kommentar falt om at man hadde regnet med at den skulle være fullstendig på jordet, og at man derfor var villig til å kjøpe det man hørte. Ved andre gangs lytt, etter at man hadde opplevd bedre høyttalere, ble lyden fra både Sony Plast og BeoLab 4 underkjent med tyngde.

"Konklusjon": Hjernen arbeider hardt for å bedra oss, ved å kompensere for ujevnheter i sansestimuli. Er det for mørkt, så åpner pupillene seg, og synsapparatet går i overdrive for å skape detaljer ut av intet; tilsvarende med lydinntrykk, der hjernen i tillegg anvender seg av tidligere erfaring, for å fylle inn huller i lytteopplevelsen.
Det er kun ved tilstedeværelse av sammenligningsgrunnlag at vi kan uttale oss med noen grad av hold i påstanden om hvorvidt noe er dårligere eller bedre enn et annet lytteinntrykk.
I dette tilfellet ble et inntrykk først vurdert som overraskende godt, for deretter å bli fullstendig underkjent når lytterne hadde erfart hva som også var mulig med samme kilde.

Om jeg skulle gi et råd til hifi-forhandlere, måtte det være å sørge for at anlegget du syns folk skal kjøpe alltid kan sammenlignes med det anlegget folk tror er godt nok ... ;D

Dette var jo artig. Kjenner meg godt igjen. Det man er vant til, oppleves oftest som bra helt til man hører noe bedre. Har ikke vært interessert i hifi i mer enn noen år. Før dette levde jeg med bærbar CD spiller og var fornøyd med det. Tenkte aldri over at dette låt dårlig. Etter som jeg har fått lyttet til bedre greier og har en viss refereranse, så har jeg i dag problemer med å nyte musikken fra et dårlig anlegg. I hvert fall sånn ved første lytt. Kanskje jeg aldri skulle kastet meg på denne bølgen og levd i uvitenhet. :

Men et dårlig anlegg kan også oppleves negativt ganske tidlig. Tenker da på om det har klare svakheter med artifakter som blir plagsomt og lytte til. Det vil også en uenfaren lytter merke, og man ender opp med å lytte mindre til musikk. Har dog inntrykk av det sjelden er tilfellet med minianlegg o.l., men faktisk er et større problem med litt dyrerer saker. Større høyttalere er vanskeligere å få til.

Ja vi mennesker er rare dyr, men kan man spørre om hvilke type kabler som du benyttet?

Her er det vel kanskje benyttet forskjellige kabler hele veien, men det har vel ikke noe å si, for det er jo ikke forskjeller allikevel!

Husker fra guttedagene...(er de slutt? ;D) når jeg hadde hørt et "super-stereo", og kom hjem, og alt lød kjedelig...var det bare å "torturere" seg med -10 på bass og diskant i 15 minutter, for deretter å nyte hvor fantastisk alt ble på 0 - instilling....

Arne K

Kjenner veldig igjen den effekten der, og det var for min del det som utløste ny runde med oppgradering. Etter å ha hørt anlegget til Birdman på forumet, med Marten Bird og Bryston, samt EC-cd spiller, ble mitt HK AVR645 med B&W DM602 S3 med en ASW675 en liten nedtur.

Resultatet: Jeg har solgt forsterker og 602 S3, og har begynt research ift nytt hybelanlegg til etter avslutningen av sommeren. Skal uansett ikke bo i Trondheim i ferien, så da er det like greit å selge nå, og handle litt underveis.

Forøvrig kan dette også spilles til min korte bakgrunn som optometri-student. Øyet, eller linsen i alle fall, akkomoderer for til dels ganske store avvik i synet vårt. Nå er det vel heller hjernen som lurer oss hva gjelder ørets oppfattelse av lyd, men prinsippet er det samme. For pasienter som har hatt et udekket behov for briller, som øynene selv hadde kompensert for gjennom akkomodasjon, og får se gjennom briller med korrekt styrke så trenger de litt tid til å venne øyet av med å akkomodere, altså man får ikke ønsket effekt av briller med en gang.

Man kan jo også undre på om man kanskje noen ganger reagerer negativt på veldig god lyd - fordi man har vent seg til en annen lydsignatur, og tror denne er referanse ...

Har nevnt det andre steder på forumet - men det er alltid morsomt å lese om folks reaksjoner når de er på messe, og reagerer på "elendig lyd i det rommet."
Mens andre syns lyden i samme rom var praktfull.

Kanskje stod de på ulike steder og lyttet, men sjansen er vel størst for at man har meget ulike preferanser, og ikke evner å se forbi disse.
Min teori er at meget få high-end utstillere bevisst stiller opp for å spille elendig lyd. ;D

@KindOfBlue:

Dette var i og for seg interessant - bra tiltak.

Som ventet kom det kommentarer om åpnere lydbilde, større perspektiv i bredde/dybde/høyde, flere detaljer, kraft i bunn, osv.

Klikk for å utvide...

Dette med stereoperspektiv kan vel ikke direkte sammenlignes da de minste høyttalerne står en drøy halvmeter fra hverandre på et bord, og BL5 står minst 6 - 7 ganger så langt fra hverandre?

Hvordan var eventuellt høyttalerne plasser i testen? Eller har jeg ikke lest hele teksten din (Har en tendens til å overse tekst titt og ofte )

Edit: For å forklare hva jeg mener: Dette med stereoperspektiv er ofte forskjellig fra crappy høyttalerpar til godt matchede og gode høyttalere - spilt fra samme plassering.

Mvh.

Vidar

Vi flyttet på høyttalerne, slik at de skulle stå omtrent like langt fra hverandre. Satte "boksene" inntil BeoLab 5, på innsiden, og satte høyttalerne oppå disse (slik du ser de runde nå, men lenger ut til sidene).