Vinylfunn mens man slentrer omkring

vredensgnag · 06.08.2011

Som oppfølging til Minuttens fine tråd om 3 mest spilte plater siste uke, fikk jeg lyst til å starte en tråd om vinylfunn. Altså ikke generelle vinylkjøp, men hva man har kommet over av sjeldenheter, overraskende funn, eller gledelige gjenhør.

Kun én regel i tråden -dette må være vinyl man finner "live", altså ikke kjøpt over nettet.

Siste uke snublet jeg over disse:

John Williams spiller Paganini

Prince Lovesexy, med originalsleeve og uoppbrettet poster. Var litt i Princemodus denne uken, og fant også en fin Purple Rain.

Monoversjon av van Cliburns Tschaikovskys pianokonsert, på RCA Red Seal. (Den jeg fant var en tysk pressing, men linken til discogs virker ikke. Omtrent som denne).

The Platters

Og så fant jeg det som påstås å være første cover-innspilling av Beatles-låter, vet ikke om det er helt sant. Det er The Renegades "The Mersey Sound" fra 1964. Der spiller de She Loves You, Love Me Do, I Wanna Be Your Man, Can't Buy Me Love, You Can't Do That, blant en rekke andre spor fra andre komponister enn Lennon/McCartney. Monaural Sound, selvsagt.

Minutten · 06.08.2011

Etter at Recordworld la ned er det ikke blitt noe "slentrer omkring" for lete etter LPer her dessverre. Er åpnet en butikk i Stavanger
men det var ikke rare greiene. Så den siste jeg plukker med meg før de stengte var en Mint utgave av denne.

vredensgnag · 06.08.2011

Uten å skulle oppgi adressene her, så har jeg funnet ut at det ligger vinyl rundt omkring i bruktbutikker, antikvariater (som ikke flagger med vinyl), og på markeder.
Verdt å stikke hodet inn døren og spørre om de har noe liggende.

bluesbreaker · 06.08.2011

Kjøpte bortimot strøken dbl album vinyl CHESS (Ulveus/Anderson) på Onsdag denne uka.
Kirkens Korshærs Gjenbrug (!) i Ebeltoft DK. Pris:5 danske kroner!

vredensgnag · 07.08.2011

Nice.
Vinylbølgen har begynt å gjøre slike kupp-priser uaktuelle, merker jeg.

Men jeg kjøpte dette 2LP-settet for 50 kroner, og det kunne jeg ikke utsette på. Nydelig opptak og minneverdig sang. Såvidt jeg forstår fikk Ira Gershwin lytte til hver dags råmateriale (han og broren skapte Porgy & Bess sammen).
Han ble meget rørt over det han hørte, og det ble jammen jeg også.

Verve. God kvalitet på vinylen.

Zomby_Woof · 07.08.2011

Fantastisk stykke musikk, det der. Ella er og blir tidenes største jazzvokalist i mine ører. Kontrasten mot Louis Armstrongs merkelige, rufsete stemme gir musikken en ekstra dimensjon. Fantastiske arrangementer, fantastisk orkester, hva mer kan man ønske seg?

Alle bør eie et eksemplar!

bluesbreaker · 07.08.2011

Har også handla på Skivhøgen på Sødermalm i Stockholm i sommer. Ok priser. .
Kjøpt bl.a. disse. Heart 80 sv.kr. Gallagher 50 sv.kr.Skal vaskes før bruk, men tror kvaliteten er bra. Ser fine ut.
Skivhøgen har også lister på internett, men det er morsomst å bla i hyllene

.

vredensgnag · 07.08.2011

Etter en stund vil jeg sikkert bli like blasé som Vidar P, som trålte kriker, kroker og sjapper lenge før andre, da vinyl i beste fall ble brukt som substitutt for lérduer, og man kunne kjøpe bulk for en hundrings.

Men jeg ble litt glad da jeg fant Paul Simons "Still crazy after all these years" i NM-tilstand, til mindre enn hva jeg må betale for en dagsavis - det er vel mitt beste kupp i sommer. Den har jeg ikke hørt i sin helhet på 30 år, så det ble litt av et gjenhør.

Ellers fikk jeg en "when it rains, it pours" situasjon. Jeg kikker jo etter Everest-utgivelser. Og jammen fant jeg ikke tre av dem i samme pappkasse. Hva? Og i god tilstand, kun Villa Lobos Tog som har en skrape på spor 3. Aldri hørt det musikkstykket før - han gjenskaper et damplokomotiv som starter vha orkesteret, og beskriver så turen.

Merk at Stokowski på platen som ligger øverst dirigerer noe som kalles "The Stadium Symphony Orchestra of New York". Det gjør også Chavez på LPen i midt.
Det er et pseudonym for New York Philharmonic, som på denne måten klarte å lure seg unna sine andre innspillingskontrakter, og gjøre innspillinger for andre selskap.

Fremer var lyrisk i sin beskrivelse av Classic Records gjenutgivelse av Villa Lobos Tog. Jeg håper den er bedre enn Classic Records gjenutgivelse av de Fallas "Hatt med tre hjørner". En HFSer som var på besøk her fikk høre original og Classics av den, og uttalte at Classic Records kan da umulig ha hørt originalen om de slapp noe så dårlig i sammenligning.

vredensgnag · 08.08.2011

Jeg kikker etter SLPM-utgaver fra DGG.
Disse kom på tykk og "hard" vinyl, med plater oppunder 180g. Denne veier 150g.
De mest ettertraktede har tulipanbord på label.

Gitt at mastertapes tapte seg med tiden, og at dette spesielt gikk ut over de høye frekvensene, så er LPer en fin måte å "fryse" tidlige innspillinger på, spesielt om de er lite spilt og i god stand. Senere LP-utgivelser ble skåret fra tapes som hadde "tapt seg".
Denne er fra 1965. Den aller første utgivelsen kom i 1962, og har ikke SLPM på cover, bare nummeret (138 802 for den 3. symfonien).

Eroica er ettertraktet, så dermed ble denne et funn. Burde vel egentlig ikke komme med disse opplysningene, siden jeg enda ikke har funnet samtlige fra Karajans første Beethoven-syklus i SLPM!
;D

leon · 08.08.2011

Kjøpte disse for en hundrede lapp til sammen for ca 3 år siden

vredensgnag · 08.08.2011

leon skrev:
Kjøpte disse for en hundrede lapp til sammen for ca 3 år siden

Spørs om vi ikke snakker trådens hittil beste funn.

Når du stiller dem slik får jeg visse assosiasjoner til Karajans arm. Godt det er den venstre!

Vidar P · 08.08.2011

Denne 138-serien til DGG er virkelig samleverdig, især originaler med tulipaner og stroboskop. Flott skue!

Minutten · 08.08.2011

Denne er vel mitt beste funn siste året. Den siste tiden Recordworld hadde åpnet gikk det mest av klassiske plater inkludert bokser for kr. 10. Stod uspilt i hyllen lenge før jeg leste vredensgnag begeistring for denne, og jeg deler absolutt hans begeistring.
Holdt på å sette den igjen p.g.a jeg har denne på DVD fra Criterion. Tror dette er den innspilling der det er størst forskjell på 2 utgivelser i samlingen min. (Har ikke hørt cdutgivelsen)

Barbaresco · 08.08.2011

vredensgnag skrev:
leon skrev:

Kjøpte disse for en hundrede lapp til sammen for ca 3 år siden

Klikk for å utvide...

Spørs om vi ikke snakker trådens hittil beste funn.

Når du stiller dem slik får jeg visse assosiasjoner til Karajans arm. Godt det er den venstre!

Hebbe var ikke helt god !

emotikon · 08.08.2011

Zomby_Woof skrev:
Fantastisk stykke musikk, det der. Ella er og blir tidenes største jazzvokalist i mine ører. Kontrasten mot Louis Armstrongs merkelige, rufsete stemme gir musikken en ekstra dimensjon. Fantastiske arrangementer, fantastisk orkester, hva mer kan man ønske seg?

Alle bør eie et eksemplar!

Rett og slett.
Fant også et mint eksemplar for ca to år siden.

vredensgnag · 08.08.2011

Jeg har ikke et bevisst forhold til McCartneys post-Beatles utgivelser, men da denne lå lettilgjengelig på et utendørsmarked klarte jeg ikke å si nei, spesielt da jeg så at Good Day Sunshine, Yesterday, Here There and Everywhere, For No One, Eleanor Rigby og The Long and Winding Road var "recreated" for utgivelsen.

Produksjonen ble gjennomført i 1984, man har vært ekstremt tro mot originalversjonene, men opptaksteknologien har muliggjort en betydelig forbedret definisjon i lyden på disse klassikerne. Så denne anbefaler jeg at man plukker med seg - visstnok en uglesett plate blant McCartney-fans, grunnet at filmen av samme navn skal være en totalkalkun.

Ringo spiller trommer på flere av sporene ...

Cash 63 · 08.08.2011

Minutten skrev:
Denne er vel mitt beste funn siste året. Den siste tiden Recordworld hadde åpnet gikk det mest av klassiske plater inkludert bokser for kr. 10. Stod uspilt i hyllen lenge før jeg leste vredensgnag begeistring for denne, og jeg deler absolutt hans begeistring.
Holdt på å sette den igjen p.g.a jeg har denne på DVD fra Criterion. Tror dette er den innspilling der det er størst forskjell på 2 utgivelser i samlingen min. (Har ikke hørt cdutgivelsen)

Jøss, denne har visst jag også. Er ingen klassiker :

men overtok ett hundratal klassiske plater fra ett dødsbo i gamle landet
en del bokser der, litt rart hur de blitt behandlet de meste mint, men noen ser førdjævlige ut :-\
Forresten Grumpy var her og rafsa åt seg bunke av dem

jaja da blir de kanske iværtfall spillt :

Sluket · 08.08.2011

"Forresten Grumpy var her og rafsa åt seg bunke av dem"

Bondtjyv.

mana · 08.08.2011

Fant denne sjeldne go biten i en Fretex butikk.Plata er som ny.

Ian Carr Nucleus Jazz/rock,progg i skjønn forening

Pink_Panther · 09.08.2011

NM Lå i masse skrotplater og litt annet i en kartong innkjøpt for en hundrelapp. I følge min venn, ex-punkeren, en godbit. Jeg vet ikke.

emokid · 09.08.2011

Pink_Panther · 09.08.2011

Uffda.

emokid · 09.08.2011

Sykt dynamisk og poppa lyd. Hjertet blør mens man gliser fra øre til øre.

Girl...... you know it's true.

vredensgnag · 09.08.2011

emokid skrev:
BEKLAGER, JEG TOK BORT BILDET AV MILLI VANILLI - DET BLE FOR TUNGT Å SE PÅ. SE LITT LENGER OPP OM EN OPPFRISKING ER ØNSKELIG.

M&V er jo et historisk betydningsfullt dokument, som innbyr til minst en runde fortellinger under avspilling. ;D

vredensgnag · 10.08.2011

Dette er kanskje mitt yndlingsalbum innen Jazz, og der lå det jammen og ventet på meg i en butikk i går.
Har kun hatt det som CD før.

Live-opptak, og Wynton Marsalis som spiller trompet på platen tok på seg oppdraget med å planlegge opptaket. Det ble et utrolig resultat. Dette er også det første opptaket som er gjort med Marsalis på trompet. Samme år (1981) spilte han inn "Wynton Marsalis", som ble utgitt året etter.
Marsalis var 19 år gammel, og slik beskrives innsatsen hans:

For one thing, The Jazz Messengers had a new musical director, a young man of great promise, responsible for rehearsing the band, programming the sets, contributing arrangements, and sculpting a cohesive ensemble sound. The success of Wynton Marsalis on all these counts is clearly documented herein. Listen to "E.T.A."

His preparations were thorough, so much so that engineer and producer knew the sequence and duration of selections as well as the order of solos, quite a rare situation with a live jazz recording. (Dette gjorde at de kunne omfokusere mikrofonbruken etter soloene som skulle inn).

Wynton was ubiquitous: on stage for sound check, conferring in the recording truck, checking the house sound, ("Watch the EQ. Right! That's how an alto sounds"). Serious coordination. We had high expectations. They were exceeded, and much of that was Wynton's doing. Soon he would be doing some other remarkable things, like becoming the first person in history to win Grammy's for both jazz and classical performance in the same year.
http://hardbop.tripod.com/straight.html
http://www.allaboutjazz.com/php/article.php?id=14115

Det er mulig jeg trekker ut telefonpluggen en stund fremover.

vredensgnag · 10.08.2011

Jeg kikker også etter innspillinger fra VOX, Turnabout, Candide og Nonesuch. Det begynte som en tilfeldighet, da jeg rasket med meg noen plater til gibortpris, og fikk ståpels da jeg satte meg til rette for "å finne ut hva dette er for noe".
Siden jeg har hatt lang vinylpause er det mulig dette er gammelt nytt for traverne på HFS, men det ble en oppvåkning for meg.

VOX, Turnabout, Candide og Nonesuch - vinylens Naxos-selskap. Turnabout var vel til og med VOX sitt billigselskap, og VOX var allerede billig.

I dag fant jeg forklaringen, på Fremers Music Angle nettsted. Et intervju med Marc Aubort, som er en klok lydtekniker. Og da skjønte jeg også hvorfor alt ikke var like godt, man må se etter ting som spesielt Aubort og Nickrenz har gjort.

De fortsatte nemlig med opptaksteknikkene som ble utviklet på slutten av 50-tallet og inn i 60-tallet, og falt ikke for fristelsen til å bruke close-miking og kunstig reverb.
Intervjuet anbefales: http://musicangle.com/feat.php?id=165

In the 1970s, when the recording world went batty for multi-miked, multi-tracked productions, Aubort and his then producer, the late Joanna Nickrenz, who passed away in 2002, remained true to their belief that simply miked productions, though often more difficult, time consuming and expensive, created more spacious, dynamic, natural-sounding recordings that were more pleasing to the ear and more importantly, true to the composers intentions. Their production company was appropriately named Elite Recordings.

Because Aubort and Nickrenz maintained their minimal miking technique long after the commercial mainstream had abandoned it, their recordings during the 70s and 80s tend to have the same sonic caché as the treasured 1950s and 60s recordings from RCA, Mercury, UK Decca and EMI labels, most of which by then had abandoned those original techniques in favor of multi-miked productions that allowed them to save money by fixing in the mix rather than adding expensive session time to get the live orchestral balance correct. Ironically, the advent of digital recording saw a return to simple mike techniques with producers using the excuse of digital to say they could now hear the problems and sonic degradation wrought by multi-mikingproblems that audiophiles began complaining about with the inception of multi-miked, multi-tracked recordings.

Therefore, when you see the Elite Recording team Aubort/Nickrenz production team on a record, chances are it will be a great sounding recording. More importantly, it will be a recording that attempted (and usually succeeded) to bring to the listener the intentions of the composer based on the score. Both Aubort and Nickrenz were trained musicians.

Vidar P · 10.08.2011

Glitrende research, denne type insights er gull verdt å lese Vreden!

ottone · 10.08.2011

For en herlig tråd, vreden!
Akkurat i min ånd, jeg som ikke liker å kjøpe vinyl på nettet, og stort sett bare kjøper brukt.

Jeg kom bl.a. over noen fine fra Lyrita i ferien, et label jeg har fått sansen for, men det må vi nok komme tilbake til med egne bilder.

Vidar P · 10.08.2011

+1

Det er denne typen oppvakte tråder som gjør HFS til et værende sted!

mana · 11.08.2011

Hei igjen.Kjekk tråd dette med god info.

Fant denne av alle plasser i en butikk på Nørrebro i København.Prudence sin tredje utgivelse på Polydor 1973.
Plata var i fantastisk flott stand og lyden på denne innspillingen er ufattelig bra.Gjengis levende med en herlig tilstedeværelse.
Vis noen går og tenker på å kjøpe denne plata er det bare å slå til da som sagt både lyd og musikk er helt på topp.

vredensgnag · 12.08.2011

Denne lå i en klassisk-musikk avdeling og skilte seg ut, og da var det bare å nappe den med seg. 2-LP sett fra 1976, det opprinnelige konseptalbumet for Evita, gjort før stykket ble satt opp på scenen.

Evita har gått gjennom flere endringer siden konseptversjonen, fra sanger som er strøket eller endret til en utglatting av det musikalske, så det skal kunne synges av sangerinner med mer begrenset spenn enn hva Julie Covington demonstrerer her. Flere av de krevende harmoniene som er i konseptalbumet er helt borte i Madonna-Evita, for eksempel.

En bonus i konseptversjonen er at man har med hele London Philharmonic, og en god del rockemusikere. Det siste forsvant i sceneversjonen, samt at man der bruker "pit-orchestra", så disse kommer ikke like godt gjennom.
Konseptversjonen er råere, kjappere og vel verdt å ha. Foretrekker den fremfor opptaket av sceneversjonene fra London og Broadway, men det finnes en fin spansk innspilling fra 1981 som jeg er på utkikk etter på LP, med Paloma san Basilo som Evita.
Dette er eneste versjon med Eva's Sonnet og Lament, samt Ches insektmiddel subplot som er helt borte i senere versjoner.

MCA2-11003

kappel · 13.08.2011

vet ikke om det helt kvalifiserer , jeg slentert ikke ,måtte faktisk ta bilen etter et tips fra en kompis

men disse lå i allefall i en eske jeg kjøpte , sammen med div dylan , the who ,doors ,og beatles fra samme tidspeiode

vredensgnag · 14.08.2011

Fant denne forleden, en av de ettertraktede Living Presence innspillingene til Mercury. Denne med burgunder label med sølvskrift på, fra merkets gullalder. (SR90256, med F1 stamp).

Eastman Wind Ensemble under dirigent Frederick Fennel. Det står noe vakkert på back-cover:

Mercury has recorded the Eastman Wind Ensemble many times, but despite this long familiarity with the sound and set-up of the group, the recording engineers always test anew for each recording session in order to hang the three microphones which are used for stereo recording, in the locations which will provide the most accurate transferal of the performance to tape. Various factors are continually and variously at work, the music itself, which may be clear and quiet (as in the William Byrd Suite by Gordon Jacob) or thickly-textured (as in the Lincolnshire Posy); the degree of "undress" of the Eastman Theatre stage, where for one reason or another there may be platform risers or there may be a flat floor; the number of musicians needed (only thirteen players are used in the Mozart Serenade No. 10 for Winds, as opposed to the 45 who normally constitute the group); or even the atmosphere of the recording session itself, where today's forte may differ almost impercetibly from tomorrow's, especially to the extremely sensitive microphones.

Once the microphones are located for a particular session, though, and level checks are taken, they are not moved thereafter, nor do the engineers change the controls on the recording machines. Loud passages remain loud, soft passages remain soft, and balances are left in the hands of Dr. Fennel. The Living Presence technique gains in effectiveness by its very simplicity.

vredensgnag · 17.08.2011

Fant riktig pressing av denne - ILPS9154. 20 dolares noruegos.
Må tilstå at jeg syns Teaser and the Firecat er bedre enn Tea for the Tillerman, som nå skal nyutgis.

Nydelig lyd på denne, og fra hva jeg har lest rundt omkring varierer det veldig med ulike pressinger.

slartibartfast · 17.08.2011

30kr NM ...

pedal · 17.08.2011

vredensgnag skrev:
Jeg har ikke et bevisst forhold til McCartneys post-Beatles utgivelser, men da denne lå lettilgjengelig på et utendørsmarked klarte jeg ikke å si nei, spesielt da jeg så at Good Day Sunshine, Yesterday, Here There and Everywhere, For No One, Eleanor Rigby og The Long and Winding Road var "recreated" for utgivelsen.

Produksjonen ble gjennomført i 1984, man har vært ekstremt tro mot originalversjonene, men opptaksteknologien har muliggjort en betydelig forbedret definisjon i lyden på disse klassikerne. Så denne anbefaler jeg at man plukker med seg - visstnok en uglesett plate blant McCartney-fans, grunnet at filmen av samme navn skal være en totalkalkun.

Ringo spiller trommer på flere av sporene ...

Lenge siden jeg hørte dette albumet, men så vidt jeg husker er tolkningen av Silly Love Songs utvidet med en fet elbass solo. Sjeldent at Paul drar'n såvidt langt ut på bassen.

bluesbreaker · 17.08.2011

vredensgnag skrev:
Fant riktig pressing av denne - ILPS9154. 20 dolares noruegos.
Må tilstå at jeg syns Teaser and the Firecat er bedre enn Tea for the Tillerman, som nå skal nyutgis.

Nydelig lyd på denne, og fra hva jeg har lest rundt omkring varierer det veldig med ulike pressinger.

Helt enig. Fin plate,fin lyd. Har samme sjøl (ILPS9154)
Kjøpte min på Skivhogen i Stockholm i sommer. Ga litt mer for min.- 80 sv.kr. Men veldig fint eks.

Bidevind · 18.08.2011

Sommerens seiltur gikk til Læsø, en liten dansk øy i Kattegat øst av Fredrikshavn med ca 2.100 innbyggere.
En dag kom vi tilfeldigvis over sommerens store loppemarked på øya.
Der finner man krimskrams av alle slag og jeg søkte selvfølgelig etter LP'er.
Det var ikke mye å finne men EN selger hadde 20-30 plater i en kasse.
Jeg bladde raskt igjennom uten å se noe interessant før mitt øye landet på selgerbenken og jeg får se en Opus3 LP. Det er River Road med Eric Bibb.

Tenk å finne en Opus3 LP under slike omstendigheter! Og dessuten med Eric Bibb! En av mine favoritter.
Jeg "hiver meg over" vinylen men blir stoppet av selgeren som "tror" den allerede er solgt.
Kjøperen som vurderer denne blir selvsagt enda mer interessert i platen etter å ha sett min iver, så han bestemmer seg for å kjøpe den.

Den glapp! Hadde jeg vært ett minutt tidligere ute ?!?!?
I min store skuffelse tok jeg ett bilde av kjøperen.
Har gjort annsiktet ugjenkjennelig, men i mine øyne så han akkurat slik ut der og da...

bluesbreaker · 18.08.2011

Den var sur den opusen som glapp

Har to ganger(!) kommet på denne på svenske loppis i sommer.FYND(som det heter) JA-JA-JA,liksom...
Ingen hadde innercover og begge så ut som de hadde vært brukt som akebrett.
Ikke spillbare og ikke noe kjøp m.a.o.

Må sies at jeg har ett eks fra før, men det er heller ikke strøkent dessverre. Dette er ei praktfull plate.
Propriusopptak hvor man opplever kirkerommets størrelse. Jeg liker O Helga natt m Hagegårds bariton bedre enn f.eks tenoren Jussi Bjørling som nok er mer kjent. Spiller den kun i jula, og selv om jeg ikke har slike tilbøyeligheter er det til å bli "relliøs" av.

jokris · 19.08.2011

Fant denne skiva overraskende nok, kalles av noen " the lost clash album "

Spirit of St. Louis - The Lost Clash Album?

(The production is credited to "my boyfriend," who happened to be Mick Jones at the time)

Ellen Said: "Mick and I had a few ideas for songs. We were in New York but wanted to do them in England. We went to England to record the album; the record company thought we did demos. When we'd finished they needed a lot of convincing. Mick had ideas for the music and Joe would miraculously appear with these lyrics. From not a lot of conversation he was able to write the songs for me and he wrote lyrics he wouldn't normally sing himself."
Ellen Foley solo album, released 1981. Recorded and mixed by Bill Price. Assisted by Jeremy Green. Produced by Mick Jones at Wessex Studios, London. The line up is as follows:

Vocals - Ellen Foley
Guitar/Vocals - Mick Jones
Violin - Tymon Dogg
Keyboards - Micky Gallagher
Drums - Topper Headon
Bass - Norman Watt-Roy
Bass - Paul Simonon
Sax - Davey
Guitar - Joe Strummer
Guitar - J.G.T.
This is often known as the 'lost Clash album', and seeing that it's basically performed by them and a fair few of the songs are written by Mick and Joe, it's easy to see why. It's an interesting and quite an enjoyable listen. Torchlight in particular is a great song. Chris Knowles (well known Clash expert) wrote a lengthy, rather unfavourable, rant about it on his page, which I have including a section of below so you can read a bit more about this album:

"After the Sandinista! sessions were wrapped, the Sandinista! band; Mick, Micky Gallagher, Norman Watt-Roy, Topper, Tymon Dogg, and Gary Barnacle went to work on tracks for an Ellen Foley solo album. Joe, Mick, and Tymon wasted, er, wrote a number of new tracks for the project. Tymon followed his own craft driven muse, but Joe and Mick displayed a new and strange influence-Jacques Brel and other 50s French pop writers. Accordians, flutes and strings made their entrance (presumably all played by Tymon), and images of cafés, legionnaires, bicycles, and other European puffery flew about. One particularly awful track - "The Death Of The Psychoanalyst Of Salvador Dali" (I'm serious) vomited up disjointed lyrics in an unpleasant foreshadowing of "Earthquake Weather". Unfortunately, Joe and Mick were trapped in that mode for a while after the album - if you don't have Spirit of St Louis, listen to Midnight To Stevens and Death Is A Star to get a feel for the sound of it.

Ellen just wasn't up to the material at all. When she isn't screeching, her tone is soft, muffled and deep, and utterly bereft of character or distinctiveness. There is a reason she never had a solo career. But Mick didn't help either. His production is blurry and dull, much like Joe's production on the Janie Jones single (House Of The Ju Ju Queen). The playing is good though. Topper and the Sandinista! boys are hard to fault and Mick really stretched himself and came up with some good voicings and licks. I would even go so far to say that this record has some of his best playing. And a handful of songs are really top-flight, albeit ruined by the lousy singing. Shuttered Palace and Theatre Of Cruelty would have been good Linda Ronstadt or ABBA songs. Tymon's Beautiful Waste Of Time (or in this case Pitiful Waste Of Song) would have been a great thing for Dionne Warwick to do in the 60s between Bacharach-David numbers. And two songs Torchlight and MPH really should have been saved for a Clash record. Torchlight is a classic Joe-Mick call and response track that you just imagine some South American arm of the Spartacist League adopting it as their anthem. And MPH would be a great Clampdown like rocker if sung by Joe and Mick. And Ellen's own Siouxsie-like Phases Of Travel is well-written, even though Mick uses too much flange on it."

Vinylfunn mens man slentrer omkring

vredensgnag

Gjest

Vedlegg

Hi-Fi freak

Vedlegg

vredensgnag

Gjest

Hundeeier

Vedlegg

vredensgnag

Gjest

Vedlegg

Zomby_Woof

Gjest

Hundeeier

Vedlegg

vredensgnag

Gjest

Vedlegg

vredensgnag

Gjest

Vedlegg

Hi-Fi freak

Vedlegg

vredensgnag

Gjest

Æresmedlem

Hi-Fi freak

Vedlegg

Hi-Fi freak

Æresmedlem

vredensgnag

Gjest

Vedlegg

Æresmedlem

Sivilaudiofil og Master Baiter

Overivrig entusiast

Vedlegg

Æresmedlem

Hi-Fi freak

Æresmedlem

Hi-Fi freak

vredensgnag

Gjest

vredensgnag

Gjest

Vedlegg

vredensgnag

Gjest

Æresmedlem

Æresmedlem

Æresmedlem

Overivrig entusiast

Vedlegg

vredensgnag

Gjest

Vedlegg

Medlem

Vedlegg

vredensgnag

Gjest

vredensgnag

Gjest

Vedlegg

Hi-Fi freak

Hi-Fi freak

Hundeeier

Hi-Fi entusiast

Vedlegg

Hundeeier

Vedlegg

Hi-Fi freak