Viktigheten av dempningsfaktor

[Titleist]

Topic sier alt.

Lurte på om noen kyndige kunne legge ut om dempningsfaktor og hvor avgjørende den er?

 

[Audiomix]

Du kan lese litt her:
http://www.classic-audio.com/marantz/mdampingfactor.html

Men.............
Rørforsterkere er ikke kjent for å ha spesielt høy dempingsfaktor. Særdeles ikke single ended uten negativ feedback.
Likevel spiller de (mange av de) svært bra og bedre enn transistor forsterkere.
Skriv ampifier damping factor på Google og les mer.

 

[Tott]

må ærlig innrømme at salgsargumenter som høy dempningsfaktor er viktig for god kontroll på høyttaler er forunderlig når mine singel-ended låter bedre uten noen form for dempningsfaktor, hvordan henger dette sammen.

 

[LMC]

basskontroll tott :
det er nettopp der du merker det
mvh

 

[Valentino]

Praktisk eksempel:
Impulse H6 er utvklet på noe SET 300B-greier. Impedansgangen på den er så sær at om en bruker en forsterker med mer "normal" dempningsfaktor vil det låte hoggorm.
Så riktig dempningsfaktor er viktig det.

 

[OMF]

Hei!

Siden det er selve elementene i en høytaler som lager lyden - så er det også disse du "ønsker" å ha god kontroll på - altså høy dempingsfaktor.

På en høytaler med et passivt delefilter -så vil det passive filteret sitte mellom forsterkeren og elementet og i grunn ødelegge hele dempingsfaktoren din - uansett om du har svært lav utgangsimpedans på forsterkeren, og lavimpedante kabler.

En endring i dempingsfaktoren til "systemet" vil resultere i en endring i lyden - derfor kan det ofte være et godt utgangspunkt å vite hva slags utstyr høytalerne er voicet med på fabrikken.

At Single ended "spiller bedre" selv med lav dempingsfaktor er nok forhold som ikke alene har å gjøre med dempingsfaktor.

Personlig har jeg tro på høy dempingsfaktor. Det oppnår jeg ved å kjøre aktiv deling - da er mine DP A1 som har lav utgangsimpedans, koblet direkte på elementene uten noe annet imellom en høytalerkabel. Dette gir svært god dempingsfaktor. Jeg mener at dette gir fordeler med tanke på presisjon, oppløsning, "thighthet" og dynamikk.

Mvh
OMF

 

[Tott]

For å få bedre kontroll på høyttaler vil jeg anta at høyere dempningsfaktor er viktig, det som er utfordrene, hva er riktig dempninsfaktor for mine høyttalere. Så vil det alltid være slik at høy dempningsfaktor vil være bedre uansett høyttaler, mine ører liker det ikke.

Har lagt merke til bedre kontroll i bassen ved bruk av effektrinn med høy dempningsfaktor, problemet er at musikk består av så mye mer enn bass. Regner med at det finnes effekttrinn hvor man kan justere dempningsfaktor uten å vite eller ha sjekket dette.

 

[Diy Duke]

For å få bedre kontroll på høyttaler vil jeg anta at høyere dempningsfaktor er viktig, det som er utfordrene, hva er riktig dempninsfaktor for mine høyttalere. Så vil det alltid være slik at høy dempningsfaktor vil være bedre uansett høyttaler, mine ører liker det ikke.

Har lagt merke til bedre kontroll i bassen ved bruk av effektrinn med høy dempningsfaktor, problemet er at musikk består av så mye mer enn bass. Regner med at det finnes effekttrinn hvor man kan justere dempningsfaktor uten å vite eller ha sjekket dette.

Ja det er mest et spørgsmål om at kunne justere modkoblingen.

 

[LMC]

ja fysj! :'(

 

[KJ]

For å få bedre kontroll på høyttaler vil jeg anta at høyere dempningsfaktor er viktig, det som er utfordrene, hva er riktig dempninsfaktor for mine høyttalere. Så vil det alltid være slik at høy dempningsfaktor vil være bedre uansett høyttaler, mine ører liker det ikke.
...

Jf. innleggene til Valentino og OMF. Dersom du setter et «std.» transistor trinn på en HT som er tilpasset rørforsterkere medlitt høy utgangsimpedans, så vil lyden kunne bli veldig anemisk og blodfattig, med avdempet bass, tilbakeholdene mellomtone og avrundet diskant (helt avhengig av den konkrete HT-konstruksjon. Høy dempingsfaktor er ikke en kur for alt, men inngår som en faktor i tuning av HT. På HT med passive dellefiltere er den «effektive» dempingsfaktoren uansett begrenset av det passive delefilteret - spesielt DC motstanden i delfilter-spolene til baselementene. Dempingsfaktor/utgangsimpedansen påvirker også resoansavstemmingen/Q-faktoren i bassen på HT, sammen med øvrig impedans i systemet fram til HT-elementene, for HT med en høy Q-faktor i bassavstemmingen så er dempingsfaktor for de fleste tilfeller uvesentlig, for HT med lav Q-faktor i avstemmingen (Q=0,5 - 0,7) så kan dempingsfaktoren være av større betydning.

...
Har lagt merke til bedre kontroll i bassen ved bruk av effektrinn med høy dempningsfaktor, problemet er at musikk består av så mye mer enn bass. Regner med at det finnes effekttrinn hvor man kan justere dempningsfaktor uten å vite eller ha sjekket dette.

Desverre er det alt for få effekttrinn med justerbar utgangsimpedans - mange behov for tuning til egen smak og behag m.v. kunne ha vært løst med dette.

mvh
KJ

 

[Tott]

Flere av David Berning's konstruksjoner har mulighet for tilpassing i forhold til høyttaler.


Han skriver noen som:

Signal to noise: broadband (typical) 55 dB, all feedback settings. 20 kHz bandwidth (typical): 98 dB, NORM feedback; 92 dB, MED feedback; 86 dB, LOW feedback. All figures unweighted.

Hva menes med feedback, er det det sammen som dempningsfaktor..?

 

[Diy Duke]

Feedback er modkobling.

 

[Tott]

Finnes det transistor trinn med mulighet for justering av modkobling.

 

[xerxes]

Finnes det transistor trinn med mulighet for justering av modkobling.

Finnes det transistor trinn med mulighet for justering av modkobling.

Det heter tilbakekobling på norsk.

 

[Valentino]

Accuphase har/hadde noen modeller hvor man kan/kunne justere utgangsimpedansen, dvs. dempningsfaktoren. Men jeg vet ikke om de gjør/gjorde det i tilbakekoblingssløyfen.

 

[OMF]

Hei!
Dynamic Precision lager sine forsterkere med lav utgangsimpedans. På denne måten kan man tilpasse forsterkeren til høytalerne (justere dempingsfaktoren) ved å koble til en impedans på utgangen (eventuell å bruke syltynne kabler). Det lar seg ikke gjøre å redusere utgangsimpedansen - hvis den først er (for) høy.

Tilbakekobling gjør man ved å sammenligne output fra et drivertrinn med inngangen, og at denne tilbakekoblingen endrer signalet påvriker input igjen. Det er altså en korreksjon - som kan få feks dårlige drivere til å levere gode måledata.

Man skiller gjerne mellom global tilbakekobling som sammenligner utgang og inngang på forsterkern, men lokal tilbakekobling som gjerne kun korrigerer ett eller to drivertrinn. Mange mener at høy grad av tilbakekobling låter dårlig - det skal jeg ikke uttale meg om, men man kan vel sånn noenlunde argumentere for at hvis det er behov for mye tilbakekobling - så er ikke kretsen spesiellt korrekt i seg selv.

Mvh
OMF

 

[Tott]

Betyr det at ved å benytte tynnere kabler kan gi bedre arbeidsbetingelser for høyttaler / forsterker.

Hvordan finner man den mest riktige tykkelse på kabel, er dette rent matematisk.

 

[Mute]

Fin tråd, men ikke like lett å forstå alt når det blir teknisk. Hva er høy og hva er lav dempningsfaktor? 100, 500, 1000, 1800? En liten forsterker med høy dempning kontra en stor med mindre?

Hvordan har kablene påvirkning på dempningen? Er det viktigere på høyttalere med lang slaglengde på element evt mindre elementer/større?

M

 

[KJ]

Betyr det at ved å benytte tynnere kabler kan gi bedre arbeidsbetingelser for høyttaler / forsterker.

Hvordan finner man den mest riktige tykkelse på kabel, er dette rent matematisk.

Bedre og bedre fru blom, «bedre» er i de fleste sammenhenger en subjektiv størrelse og helt intetsigende uten noe mere kvalifikasjon for hva som legges i begrepet - hva er sammenlikningsgrunnlaget og hva er preferansene.

En tynn HT kabel kan bidra til at man får en litt mer «svulstig» «kjøttfull» gjengivelse av lyd - da seriemotstanden i kabelen samvirker med impedansen HT for å gi en framheving av de frekvensområdene hvor imepedansen ligger en del over gjennomsnittsimpedansen til HT - typisk ved resonansavstemmingen i bassen, delefrekvensen(e) og øverst i diskanten. I tilfelle av HT med lav Q i bassreonansen så kan litt ekstra serieresistans i HT-kabelen også bidra til å «løse opp» bassersponsen litt i den grad denne evt oppleves som litt for stram.

I stedet for å sjonglere med HT-kabler, så er det mer kontrolerbart å eksperimentere med noen passende effektmotstander innkoblet i serie med HT. F.eks. i trinn på ca 0,5 ohm fra ca 0,5 ohm til ca 8 ohm (bare for å dekke ekstremtilfellet med dempingsfaktor på omtrent 1). Rent eksperimentelt kan du evt lage en liten boks med en vender med 2 X 6 poler og f.eks. 5 stk 0,5 ohms effektmostander koblet i serie over venderen som en rehostat, slik at du enkelt kan koble mellom ulike seriemotstander. Trekk HT kablene via boksen -> drei og lyt - kanskje du finner en motstandskombinasjon som fungerer bedre for deg enn det som er gitt av ustyret du har - legg evt. en tilsvarende motstand i serie med HT-kabelen som en mer permanent ordning.

mvh
KJ

 

[R.S.]

Betyr det at ved å benytte tynnere kabler kan gi bedre arbeidsbetingelser for høyttaler / forsterker.

Hvordan finner man den mest riktige tykkelse på kabel, er dette rent matematisk.

Bedre og bedre fru blom, «bedre» er i de fleste sammenhenger en subjektiv størrelse og helt intetsigende uten noe mere kvalifikasjon for hva som legges i begrepet - hva er sammenlikningsgrunnlaget og hva er preferansene.

En tynn HT kabel kan bidra til at man får en litt mer «svulstig» «kjøttfull» gjengivelse av lyd - da seriemotstanden i kabelen samvirker med impedansen HT for å gi en framheving av de frekvensområdene hvor imepedansen ligger en del over gjennomsnittsimpedansen til HT - typisk ved resonansavstemmingen i bassen, delefrekvensen(e) og øverst i diskanten. I tilfelle av HT med lav Q i bassreonansen så kan litt ekstra serieresistans i HT-kabelen også bidra til å «løse opp» bassersponsen litt i den grad denne evt oppleves som litt for stram.

I stedet for å sjonglere med HT-kabler, så er det mer kontrolerbart å eksperimentere med noen passende effektmotstander innkoblet i serie med HT. F.eks. i trinn på ca 0,5 ohm fra ca 0,5 ohm til ca 8 ohm (bare for å dekke ekstremtilfellet med dempingsfaktor på omtrent 1). Rent eksperimentelt kan du evt lage en liten boks med en vender med 2 X 6 poler og f.eks. 5 stk 0,5 ohms effektmostander koblet i serie over venderen som en rehostat, slik at du enkelt kan koble mellom ulike seriemotstander. Trekk HT kablene via boksen -> drei og lyt - kanskje du finner en motstandskombinasjon som fungerer bedre for deg enn det som er gitt av ustyret du har - legg evt. en tilsvarende motstand i serie med HT-kabelen som en mer permanent ordning.

mvh
KJ

Dette er et fryktelig dårlig forslag.


Mvh. RS

 

[Tott]

Nå tenkte jeg mer på "Bedre" i form av bedre samarbeid mellom høyttaler og forsterker (rent teknisk) og da bedre resultat.

Bedre er subjektivt og det er derfor jeg streber etter svar på hva dempningsfaktor bidrar med rent lydmessig. Om det er slik at dempningsfaktor i det store og hele handler om kontroll i bassen er det helt ok for meg, det gir jo i hvert fall sammenfallende opplevelser med forsterkere testet ut med høy dempningsfaktor.

 

[Asbjørn]

Dempefaktor handler om forsterkerens evne til å stoppe et element som svinger av egen tyngde, ja. Personlig liker jeg ikke helt begrepet dempefaktor. Det er definert som forholdet mellom lastens (høyttalerens) impedans og forsterkerens utgangsimpedans. Ettersom forsterkerprodusenten ikke vet hvilken høyttaler forsterkeren vil bli koblet til, oppgis dempefaktor i en nominell 8-ohms last, altså DF = 8/Zout. Da er det minst like greit å bare oppgi utgangsimpedansen.

Seriemotstanden i kabelen reduserer dempefaktoren, ved at den legges til utgangsimpedansen. Eksempel, en forsterker har utgangsimpedans 0,1 ohm. DF = 8/0,1 = 80. Så kobles dette til en virkelig høyttaler hvor impedansen varierer med frekvens. La oss si 5 ohm ved 300 Hz, for å ta et tall. Koblingen gjøres med en "hyssing" av en kabel, la oss si 1 mm2 tverrsnitt, 3 meter lang. Seriemotstanden blir 0,05 ohm hver vei, tilsammen 0,1 ohm. Og da blir dempefaktoren ved 300 Hz 5/(0,1+0,1) = 25. Som er noe helt annet enn hva som står i reklamen for forsterkeren, uten at noen har endret forsterkeren på noen måte. Ubrukelig tall.

Det er riktig at høy seriemotstand i høyttalerkabelen vil endre lyden, men ikke til det bedre. I tillegg til dårligere demping rundt resonansfrekvensen får du en avrulling på begge fløyene og nivåtap i midten, mens nivået ved impedanstoppene for hvert element henger igjen. Skikkelig hengekøye, men kanskje bare 0,1-0,2 dB. Sannsynligvis hørbart fordi det dekker så bredt frekvensområde. Jeg kan heller ikke se at noe godt kommer ut av det der. Den viktigste egenskapen ved en høyttalerkabel er seriemotstanden. Den skal være lavest mulig. Basta.

Se også http://www.audioholics.com/education/amplifier-technology/damping-factor-effects-on-system-response og http://www.audioholics.com/education/cables/speaker-cable-gauge

 

[cobra]

Hei!
Dynamic Precision lager sine forsterkere med lav utgangsimpedans. På denne måten kan man tilpasse forsterkeren til høytalerne (justere dempingsfaktoren) ved å koble til en impedans på utgangen (eventuell å bruke syltynne kabler). Det lar seg ikke gjøre å redusere utgangsimpedansen - hvis den først er (for) høy.

Det er faktisk mulig. Fant for en stund tilbake en enkel endring på utgangstrinnet med nettopp økning av dempningsfaktoren som mål. Det var rett og slett å avkoble utgangen mot pluss og minus forsyning med et par dioder. *LETE ETTER TEGNING PÅ NETTET UTEN Å FINNE DEN*
Men den var noe som følger : Koble diodene slik at de peker mot positiv pol. Dvs FRA utgang til + og FRA - til utgang.
En helt annen ting er jo selvsagt at en kanskje bør se på delefilteret sitt før en skryter noe om dempningsfaktoren på forsterkeren. Om du har en spole i serie med elementet, og denne har en seriemotstand på 0.5 ohm, så vil dempningsfaktoren aldri bli bedre enn 16 for et 8 ohms element, uansett om du har 0 ohm utgangsimpedans fra forsterkeren. Kanskje delefilteret ditt t.o.m. har en ren motstand i serie med elementet. Mine ProAc Response "kloner" har TO spoler i serie med basselementet. Disse har en total motstand på over 0.5 ohm. Sammen med utgangsimpedanse til forsterkeren, så klarer jeg kanskje en DF på 10? Dette er vel enda et argument for aktive filtre...
Ellers har jeg lest flere mene at mer enn 25 i DF for en forsterker er bortkastet. Kanskje de har tenkt på det samme som meg?
Bare mine drodlinger på en fredags morgen... ;D

 

[nma]

Det stemmer sånn ca.
Rowland 301 har DF på 50. Min egen forsterker DF på 35.
Krell EVO-1 har også ganske lav DF p.g.a ikke-global tilbakekobling.
Største misoppfattelsen beror vel på at dempingsfaktor høres ut som en "aktiv" krets som demper et eller annet. Men så er det kun snakk om utgangsimpedans. Det spiller vel ingen rolle om den er 0.1 eller 0.0000000001ohm. I praksis sier det like mye om lydkvaliteten som antall PMPO-watt. (Bortsett fra at forsterkere med veldig høy DF uten unntak ikke høres helt riktig ut i disse ørene)

 

[R.S.]

Hei!
Dynamic Precision lager sine forsterkere med lav utgangsimpedans. På denne måten kan man tilpasse forsterkeren til høytalerne (justere dempingsfaktoren) ved å koble til en impedans på utgangen (eventuell å bruke syltynne kabler). Det lar seg ikke gjøre å redusere utgangsimpedansen - hvis den først er (for) høy.


Mvh
OMF

Dette ressonementet er også fryktelig galt. Impedans er ikke saken her, det er resistans som er vesentlig. Minst mulig.
Som jeg pleier minne om hver gang det her debatteres; dempingsfaktor er kun å anse som et teoretisk tall, nokså uten praktisk relevans. Det er forholdet mellom spenning, strøm og resistans som er avgjørende.



Mvh. RS

 

[Valentino]

Jeg synes godt man kan se på høyttaleren med delefilter og det hele som ett system.

 

[cobra]

Dioder fra utgang til + og - ...
Disse diodene sørger blant annet for at reaktiv last som "sparker" tilbake ikke skal drive utgangen mer positiv eller mer negativ enn + og - spenningsrailene.
Raskere recovery etter klipping er også en av årsakene til at de brukes.

En forsterker med tilbakekobling som klipper blir liggende i klipping lenge fordi tilbakekoblingen da er "kortsluttet" og det er den mye høyere openloop forsterkningen som holder utgangen i klipping.

Diodene gjør ingenting med selve utgangsimpedansen med unntak av når forsterkeren klipper.

Dette kan du sikkert bedre enn meg. Jeg bare relayer info. Har ikke prøvd dette selv.

 

[Audiomix]

Disse diodene fra utgangen til + og - supply................
Vil de noen gang komme i "aksjon"? Det vil si lede.
Utgangen i et slikt trinn vil være tilnærmet 0Vdc. Signalet vil svinge rundt null.
Diodene er montert slik at de har + på katoden og - på anoden. Det gjelder begge.
Vil det noen gang kunne skje at polariteten over diodene (og utgangstransistorene) reverseres?

 

[el_mariachi]

http://www.hifisentralen.no/forum/index.php?topic=17613.0

http://www.hifisentralen.no/forum/index.php?topic=434.msg14815#msg14815

http://www.hifisentralen.no/forum/index.php?topic=24039.0

http://www.hifisentralen.no/forum/index.php?topic=24039.0

 

[Audiomix]

Er det bare transistorforsterkere som må ha høy DF for å spille bra?
Rørforsterkere er strykkandidat på dette området. Spesielt SE.
Likevel spiller de bra.
Er hele "teorien" rundt dette konstruert for å få DF til å se ut som en viktig faktor?

 

[Asbjørn]

Er hele "teorien" rundt dette konstruert for å få DF til å se ut som en viktig faktor?

Jeg tror svaret er ja. I hvert fall nesten. Mye kommer nok fra markedsføringen av tidlige transistorforsterkere og de tilhørende forsøkene på å finne salgsargumenter overfor store rørsleder. En transistorforsterker kan forholdsvis enkelt gis mer effekt, lavere THD og mye høyere dempefaktor enn en rørforsterker. Disse tallene har også en viss sammenheng med hvordan ting låter, spesielt dette med "kontroll i bassen". Og da ble det et stort tema i markedsføringen.

Det ville vært et interessant forsøk å bygge en transistorforsterker med trafoutganger og forholdsvis høy utgangsimpedans, gjerne med separate trafoutganger for forskjellige lastimpedanser. Kanskje resultatet ville blitt nokså likt en rørforsterker med samme parametre?

 

[KJ]

...
Det ville vært et interessant forsøk å bygge en transistorforsterker med trafoutganger og forholdsvis høy utgangsimpedans, gjerne med separate trafoutganger for forskjellige lastimpedanser. Kanskje resultatet ville blitt nokså likt en rørforsterker med samme parametre?

McIntosh driver med noe slikt - stort sett autotrafoer trur eg, men ...

mvh
KJ

 

[Tott]

Betyr dette at argumenter som behov for høyere dempningsfaktor ikke er reelt når man søker bedre kontroll i bassen. Om man ønsker å fortsette med SE, vil da videre steg være å finne SE med høyere effekt være svaret på bedre kontroll og heller se bort i fra effekten av høy dempningsfaktor.

Finnes det SE forsterkere med høy dempnigsfaktor eller lider alle SE konstruksjoner av samme lave depningsfaktor.

Kan det ha seg slik at høy dempningsfaktor kan være negativt lydmessig.

Kan det være at forskjellen rent lydmessig mellom SE og andre konstuksjoner er relatert til dempningsfaktor.


Fin og informativ tråd forresten.

 

[KJ]

Betyr dette at argumenter som behov for høyere dempningsfaktor ikke er reelt når man søker bedre kontroll i bassen. Om man ønsker å fortsette med SE, vil da videre steg være å finne SE med høyere effekt være svaret på bedre kontroll og heller se bort i fra effekten av høy dempningsfaktor.
...

Dempingsfaktor kan være interessant ... to a point ... Å øke dempingsfaktoren ut av effekttrinnet fra f.eks. 500 til 5000 er irelevant for de fleste tilfeller med passive HT og noe mer en 1m med HT-kabel og mer eller mindre tvilsomme kontakter - f.eks. 3 meter med 4mm2 HT kabel begrenser dempingsfaktoren til ca 300 i 8 ohm (dvs forutsatt null kontaktmotstand og at effektrinnet har høyere dempingsfator m.v). Endringer i dempingsfaktor i området opp til 100 er mer relevant med hensyn til evt. hørbare effekter på passive HT med vanlige delefiltere. Hvordan dempingsfaktoren påvikrer lytteresulltatet avhenger som antydet tidligere også en god del av hvordan HT er konstruert og avstemt. Dersom f.eks. HT er en toveissak på 8 ohm med et enkelt førsteordens delefilter, med en seriespole til bassen som har en serieresistans på f.eks. 0,1 ohm (som er meget lavt, mer typiske verdier er omkring 0,5 ohm) så begrenses dempingsfaktoren over basselementet til ca 80, og endringer i dempingsfaktor ut av effektrinnet i området over ca 200 er uvesentlige. Som antydet kan en høy dempingsfaktor være mer relevant ift. aktive høyttalere.

Dersom du ønsker å fortsette med SE men ønsker noe mer kontroll over bassområdet så vil jeg foreslå en aktiv subb eller to, evt med aktiv deling til hoved-HT, evt også med noe EQ-funksjonalitet til subben(e).

...
Kan det ha seg slik at høy dempningsfaktor kan være negativt lydmessig.
...

Høy dempinsgfator på høyefektive HT som er tilpasset SE-forsterkere kan veldig fort bli tamt og anemisk i «spillestil».

...
Kan det være at forskjellen rent lydmessig mellom SE og andre konstuksjoner er relatert til dempningsfaktor.
...

Imho så handler det om litt av alt - høyere utgangsimpedans, høyere forvregning av lav orden (2. 3. og evt. 4.) og gjerne noe avrunding på frekvensfløyene i kombinasjon med enda høyere frovregning. I tillegg til at mange SE forsterkere ikke har like «veldefinert» klipppegrense som f.eks. «vanlige» transistorforsterkere - dvs innebygd «soft klipping».

mvh
KJ

 

[Asbjørn]

Nå begynner dette å gå bortenfor hva jeg egentlig vet og kan, men andre vil sikkert fylle på etterhvert. (Edit: KJ kom meg tilogmed i forkjøpet, men her er mine $0.02 likevel.) Dempingsfaktor er viktig for kontroll i bassen, inntil det blir "godt nok". Det blir "godt nok" et sted mellom DF = 10 og 50, som vil bety en utgangsimpedans blir "god nok" et sted mellom 0,8 og 0,16 ohm for en 8-ohms høyttaler. Lavere DF vil bety at systemets Q endrer seg, og at du etterhvert får en underdempet topp ved resonansfrekvensen i bassen. Mer effekt endrer ikke det avviket i frekvensgang, lyden blir bare høyere før forsterkeren begynner å klippe i tillegg.

Ulike SE-forsterkere kan ha ulik utgangsimpedans, og dermed ulik DF. Det kommer an på impedansen i utgangsrør og -trafo:

The first step is to calculate the impedances of the output devices. One 300B has a plate impedance of 700 ohms. If there were more than one tube, we simply divide the plate impedance by the number of tubes. Two 300B tubes would then have a net impedance of 350 ohms.

Next we calculate the impedance ratio between the primary and secondary windings of the output transformer. If the primary were 3000 ohms and the secondary were 8 ohms, the ratio is then 3000 ÷ 8 = 375. The output impedance is then the tube plate impedance divided by this number or 700 ÷ 375 = 2.13 ohms. That’s it! Negative feedback can be applied to reduce the impedance further.

http://www.transcendentsound.com/amplifier_output_impedance.htm

Det meste er en avveining mellom ulike motstridende hensyn, så her kan du altså drive opp dempningsfaktoren ved å endre trafoen og øke negativ tilbakekobling. Bassen blir nok bedre, men diverse andre ting endrer seg også. For eksempel vil du få mer lineær frekvensgang og lavere forvrengning med et annet spektrum, men også en brattere overgang til klipping når forsterkeren presses for hardt. En SE-forsterker med effekt i klassen for lett fluevekt vil nok operere i klipping fra tid til annen. En SE med masse negativ tilbakekobling er vel også et litt kompromittert konsept i utgangspunktet. Pick your poison.

Lydforskjellen mellom SE, push-pull, OTL, MOSFET, klasse A/B, klasse-D, bipolar, ... kommer an på så mangt. Jeg mener at forvrengningsspekteret er viktig, altså at forvrengningsnivået er lavt og at den forvrengningen som finnes er forholdsvis ørevennlig. Høyereordens harmonisk forvrengning, intermodulasjonsforvrengning, etc høres gjerne verre ut enn andre- og tredjeharmonisk forvrengning. SE går nødvendigvis i klasse A og har derfor ikke overgangsforvrengning i det hele tatt. Dessuten er kretsen enkel, så det er ikke så mange komponenter som kan tilføre noe tull. Om det er verdt prisen i form av høy utgangsimpedans (dvs lav dempefaktor og tendens til ullen bass), trafoforvrengning (som ikke gjør bassen noe bedre) lite effekt og høye driftskostnader er det bare du selv som kan svare på.

Les noen av de linkene jeg har lagt inn ovenfor, der står det mye interessant.

 

[Armand]

Lærerik tråd (og linker). Et par ting jeg har lyst til å si:

1. Forunderlig hvordan Hi-Fi bransjen i årtier klarer å forrvirre kundene sine med markedsføring. Effekten av dempingsfaktor har vært kjent i over 50 år! I slutten av den første linken til asbjbo er det sitert et brev fra 1947 ! Et lite utdrag fra brevet:
"Can any reader of Wireless World point out any error in this argument? If it is true, there is very little gained by attempting to achieve excessively low output resistances."

F. Langford Smith,
Sydney, Australia
August 1947


2. Synd at forklaringen på et enkelt spørsmål fort blir veldig teknisk. Jeg tror de fleste som ikke har gått minimum elektro på skolen faller fra. Spesielt på den første linken til asbjbo (utrolig vanskelig å uttale asbjbo btw.!!!)

3. I den samme linken er det MEGET godt dokumentert at dempingsfaktor over 50 umulig kan ha hørbar effekt. Antakelivis er dempingsfaktor over 20 godt nok. For lesere som sliter litt med engelsken har jeg lyst til å ta med et par informative tabeller fra denne artikkelen. og forklare litt hva de viser.

De ser på to spesifikke områder når det gjelder dempingsfaktor
1. Kontroll av elementet. (Hi-Fi reklame: Holder høyttaleren din i et jerngrep osv..)
2. Variasjon av lydrykk ved forskjellige frekvenser etterhvert som impedansen til høyttalereren endrer seg.

Først kontroll:

Det vi ser her er:
1. Kolonne: Demingsfaktor ved 8ohms last
2. Kolonne: utgangsimpedans
3. Kolonne: elektrisk Q
4. Kolonne: total system Q
5. Kolonne: Hevningen i dB ved resonansfrekvensen
6. Kolonne: Tid i milliskunder som bassen vil svinge etter at forsterkeren har sluttet å spille. (Fra full effekt til ikke hørbart)

Som dere ser så er når man kommer ned mot 20 at det målbart skjer noe av betydning. Elementet svinger altså like herlig i 40ms med en "jerngrep" forsterker med dempingsfaktor på 2000 som med en på 50.

Så over til frekvensavhengig variasjon:

De fleste høyttalere som selges kommer med en kurve som viser impedanskurven. I dette eksempelet har de tatt utgangspunkt i en typisk høyttaler der impedansen endrer seg fra 6-40 ohm etterhvert som frekvensen endrer seg
1. Kolonne: Demingsfaktor ved 8ohms last
2. Kolonne: utgangsimpedans
3. Kolonne: Max demping pga utgangsimedans
4. Kolonne: Min demping pga utgangsimedans
5. Kolonne: Avvik i frekvensresponsen

Vi ser her også at demingsfaktor bedre enn 50 ikke har noen effekt med mindre du påstår at du hører en endring på 0.1 dB. (Det er LITE)

 

[Asbjørn]

(utrolig vanskelig å uttale asbjbo btw.!!!)

[OT] Øhhh, ja. Det virker som mange har problemer med å skrive det også. Jeg hadde nok ikke tenkt jeg skulle bli så aktiv her inne da jeg tok det første og beste nicket jeg kom på. Det er det samme som en av emailadressene mine, så jeg får skylde på Telenors automatiske generering av brukernavn og (mest) min egen manglende kreativitet i gjerningsøyeblikket. Når det passer seg slik skal jeg søke Høvdingen om lov til å endre nick. Muligheten til å endre nick selv ble fjernet omtrent på samme tid som jeg innså behovet. [/OT]

 

[jane]

F. Langford Smith

En ikke helt ukjent person på området, der ja.
En annen som på den tiden skrev veldig mye, spesielt om virkningen av feedback i forsterkere, er Norman H Crowhurst. Jeg pleier å anbefale Understanding Hi-Fi Circuits [1] til alle som ønsker en lettfattelig innføring i emnet.

[1] http://www.audioxpress.com/bksprods/products/bkaa63.htm

Jan E Veiset

 

[Asbjørn]

I dette eksempelet har de tatt utgangspunkt i en typisk høyttaler der impedansen endrer seg fra 6-40 ohm etterhvert som frekvensen endrer seg

Hva med høyttalere som dropper ned mot 2 ?

DF er fortsatt lastimpedans delt på kildeimpedans, så du kan ta den nominelle dempefaktoren (ved 8 ohm) og dele på fire for å se hva som skjer ved 2 ohm.