Jøss! 112 sider (totalt 117) med angrep på de mest ekstreme HIPperne. Jeg leste kjapt gjennom det, og det er vanskelig å være uenig i hovedsaken, nemlig at kontinerlig vibrato i strykerne har vært vanlig lenger enn Norrington & al. vil medgi. Dog trekker jeg vel en litt annen konklusjon enn Hurwitz på Leopold Mozart-sitatet på s 99 (?), der LM nokså entydig går i rette med folk som vibrerer så ofte og meget at det høres ut som de har Parkinson's. At det så er uhyre vanskelig å treffe "hjemmenoten" i en glissando/ portamento uten vibrato (s 109/10) får han rett i. (Dette sier jeg selvsagt så dere skal vite at jeg faktisk leste hele greia 8))
Underholdende om noe ordgytersk av hr Hurwitz; skal tro om han får motbør av de HIPpe?
Bernt K