Medisin og helse Verdens kreftdag

[Griffenfeldt]

Temaet er åpenhet.

https://kreftforeningen.no/om-kreft...alt-arbeid/myter-om-kreft---verdens-kreftdag/

Tør vi å prate om åpent om denne sykdommen?

Selv var jeg ikke spessielt åpen i starten, men fikk et behov for å prate om det etterpå. Fikk en reaksjon lenge etterpå med angst og drit. Våknet mitt på natten uten å få puste pga panikkangst.
Har et lekkert arr tvers over halsen som kan minne litt om et mislykket forsøk på noe helt annet. Orket ikke å høre om andre som kjente noen som kjente noen som hadde hatt kreft. 99% av alle som fortalte om noen de kjente hadde ikke overlevd. Når man blir kontret med slike historier så holder man heller kjeft om egen sykdom.
Min egen bestemor trodde at jeg skulle stryke med hver gang vi pratet så jeg sluttet å svare når hun ringte. Trengte egentlig ingen medlidenhet, men postivitet.

 

[bambadoo]

Det blir mer og mer åpenhet om denne sykdommen noe som jeg føler er bra. Tøft av deg Griffenfeldt!
De psykiske belastningene er det i mine øyne litt for lite fokus på. Belastninger på pårørende likeså. Min far hadde kreft. Det var likevel de psykiske utfordringene som tok mest fokus både for han og de rundt.
Positivt at behandling og resultater er i framgang.
Var på Radium senest igår..... Dama eier et lite hyggelig gen og vi skal ila. nærmeste måned gjøre preventive tiltak iform av fjerning av diverse "organer". At det er oppdaget i tide er sånn sett en bra ting. Likevel mye tankevirksomhet som foregår.

 

[Sluket]

Vi er alle forskjellige - selv hadde jeg en ekstrem åpenhet rundt mitt tilfelle og følte at det var greia, men andre jeg kjenner vil heller gjøre det motsatte, og det fungerer åpenbart også. For noen, men ikke alle. Slik er det. Jeg spør alltid vedkommende først, om det føles komfortabelt å snakke eller la være.

Viktig å vise hensyn i slike ting, det er ille nok som det er om en ikke kommer busende inn...

Som min gode venn "tannlegen", da jeg lå på Ullevål med cellegift en uke; kom rasene inn på rommet i kjent stil, med et par glasscola under armen og følgende utsagn;

Faen, du ser jo ikke sjuk ut en gang! Men går dette til helvete så husk at JEG skal ha platene dine!!"

Sykesøsteren som tilfeldigvis var i rommet så mildt sagt forskrekket ut i noen sekunder... Vi hadde glemt gamlingen i den andre enden av rommet, og han så definitivt IKKE frisk ut...

Så, vis hensyn.

 

[HCS]

"Det skjer ikke meg..." - mistenker jeg mange for å tenke... Men sannheten er ikke så enkel... Dessverre... For min egen del valgte jeg å ta noen terapi timer etter at jeg ble eksponert for denne lumske sykdommen... Åpenhet er en god ting.

 

[Class]

Jeg var så liten da jeg ble syk at jeg ikke husker stort av det.
Reaksjonene mine har kommet først i voksen alder i form av post-traumatisk stress, angst og tidvis depresjon.

 

[emokid]

Tøff tråd å starte, Griffen. Kudos til deg for det! Kreft er en vanskelig sykdom man ofte blir redd for å prate om. Jeg har sett min en nær person nærmest få dødsdom til å bli erklært frisk. En lang og tøff vei med mye tankegods underveis.

 

[Griffenfeldt]

Tøff tråd å starte, Griffen. Kudos til deg for det! Kreft er en vanskelig sykdom man ofte blir redd for å prate om. Jeg har sett min en nær person nærmest få dødsdom til å bli erklært frisk. En lang og tøff vei med mye tankegods underveis.

Det er greit å prøve å se om det er et tabu å prate om temaet. De sa til meg på Radiumen at alle får en reaksjon. Enten mens man er under behandling eller etterpå. Jeg har hatt mine turer til Psykolog. Er ikke flau for å prate om det egentlig. Fornuften forsvant en liten periode bare..

 

[Torja]

Kreftlex