"Utdaterte konsertrammer"

[atonal]

En komponist som mener at "klassisk musikk må ta et oppgjør med sitt eget image"

http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/article2577536.ece

Jeg siterer:
"Rammene rundt klassiske konserter har utviklet seg minimalt de siste tiårene og er, unnskyld uttrykket, møkk kjedelig". Tidligere i artikkelen refererer han til en Frp-politiker som forøvrig vil fjerne stipender og inntekter for kunstnere innen klassisk musikk.

Jeg får lyst til å være ironisk å spørre på hvilke andre områder i musikklivet det har det vært en rivende utvilkling i rammene rundt presentasjonen, og som evt. behager Frp-velgere?

Kravet til å la seg underholde kjenner ingen grenser, vi morer oss til døde :

 

[OMF]

Jeg synes artikkelen i seg selv var spennende og hadde flere gode poenger.

Jeg tolker på ingen måte artikkelen til å dreie seg om eller å være et forsvar for FRP sin kulturpolitikk - annet enn at artikkelforfatteren mener klassiske utøvere ikke har gjort seg fortjent til stor statsstøtte!

Mvh
OMF

 

[emotikon]

Som utøver og lytter, sliter jeg generelt med at ALT liksom skal være så kult og spennende for tiden.
Hvorfor skal det på liv og død være det?

 

[BT]

Som utøver og lytter, sliter jeg generelt med at ALT liksom skal være så kult og spennende for tiden.
Hvorfor skal det på liv og død være det?

Du skal ikke få kona til å bygge en scene til deg med arekeologiske motiver fra Egypt altså?

 

[larsggu]

Artikkelforfatteren har forsåvidt noen gode poenger, men jeg synes det er lite konstruktive forslag han kommer med. Oppsetting av mer publikumsvennlige musikaler, javel, men det er jo litt snevert.

Argumentet om at 1800-tallets konserter var en fest har vel kanskje mer med at det historisk var samfunnseliten som deltok på slike tilstelninger og at det derfor ikke ble spart på noe, hverken mat eller drikke, siden det "ikke kostet noe". I dagens tjenestebaserte samfunn og prisnivå ville dette være svært mye dyrere for publikum enn det var den gangen. Det er da ikke noe i veien for å spise en bedre middag før eller etterkoserten, i en av Vika's hyggelige restauranter, for de som ønsker det?

Helt personlig synes jeg det er fantastisk befriende å kunne gå på konsert i f.eks. konserthuset, og slippe fjasete konfransierer og visuelt støyende kulisser. Det gir en sterkere knytning mellom meg som lytter og orkesteret og/eller solisten(e). Det er jo faktisk utøverne og musikken som står i sentrum, og det de fremfører står beskrevet i programbladet uansett.

Hvis noen ikke synes det er givende nok, går de nok i utgangspunktet ikke på slike konserter heller.

 

[Pesquera]

Helt personlig synes jeg det er fantastisk befriende å kunne gå på konsert i f.eks. konserthuset, og slippe fjasete konfransierer og visuelt støyende kulisser. Det gir en sterkere knytning mellom meg som lytter og orkesteret og/eller solisten(e). Det er jo faktisk utøverne og musikken som står i sentrum, og det de fremfører står beskrevet i programbladet uansett.

Hvis noen ikke synes det er givende nok, går de nok i utgangspunktet ikke på slike konserter heller.

Det er jeg helt enig i, men som Brattberg korrekt påpeker, så er det noe fundamentalt galt med programmeringen:

"Publikum som blir presentert for samtidsmusikk eller improvisasjon føler at de får en her og nå opplevelse, og ikke bare en gjenskapning av Beethovens niende spilt for titusende gang"

Å gjøre noe med dagens rammer vil være jevngodt med å sminke liket, det som situasjonen krever er at en kommer vekk fra den hjernedøde repeteringen av gammel musikk og snarere tar samtiden inn over seg.

 

[larsggu]

Jeg vet om mange som ville blitt fornærmet hvis noen kalte en oppsetting av Beethovens 9. hjernedød, og like mange som synes moderne musikk er kaotisk og slitsom. Improvisasjon er kanskje fraværende, men fremførelsen av et slikt verk er ikke noe "lettere" av den grunn.

Det er ingen grunn til å ofre det ene for det andre. Man kan fint ha en konsertsesong med både klassiske "svisker" og mer moderne ting. Jeg får ikke opp hjemmesiden til konserthuset nå, men programmet der er iaf. meget variert.

Sist jeg var der hørte jeg Filharmonien spille en moderne komposisjon for orkester av Frank Zappa, no less, samt en helt ny (tror jeg) trombonekonsert med Christian Lindberg som solist. Begge to ganske langt fra utdatert og hjernedødt. Konserten inneholdt også en Suite fra Bernsteins West Side Story og avrundet med Barbers Adagio for Strings (som garantert faller i sviske-kategorien). Rammene var kanskje de samme utdaterte som artikkelforfatteren beskriver, men jeg koste meg på konsert...

 

[Valentino]

Ny kunstmusikk kunne godt hatt mer tid på konsertscenen, men det kunne forsåvidt eldgammel kunstmusikk også få.

 

[Pesquera]

For ordens skyld; Beethovens musikk er ikke hjernedød. Ei heller Bachs eller Bartoks, jeg lytter til dem alle.

Men det er problematisk når denne musikken skygger for Berio, Adams og Ades slik at konsertene blir forutsigbare og bestående av musikk som publikumet utvilsomt har lyttet til hele livet. Det er vel dette Brattberg sikter til med bemerkelsen om "Beethovens 9.ende spilt for titusende gang".

Konsertene utarter til en slags nostalgifest og sorgarbeid over en tapt tid.

 

[atonal]

Det virker som
1. formen ved fremførelsen (at den er "gammeldags", "møkk kjedelig") blandes sammen med
2. gjenskapning av klassiske verker som sådan ("utdatert")

Komponist Fredrik Brattberg ser ut til å ta til orde for mer samspill mellom utøvere og publikum, og ønsker seg mer mot improvisasjon og rockekonserter i form. Greit nok, det må han få lov til å mene. Jeg vil tro at det er delte meninger om at klassiske verker skal fremføres som på en jazzklubb.

Men det er overraskende meninger fra en komponist når han skriver at [klassiske verk] "spilles til og med gjentagelser note for note, og publikum må høre akkurat det samme en gang til".

Det er da virkelig ikke slik at et verk og en utøvelse repeteres gang på gang. Setter man seg ned for å lytte (sic!) foreligger det et hav av nyanser i forskjell i samme verk, avhengig av orkesterfremførelse, dirigentens tolkning, konsertsalens akustikk osv osv. Den samme tilhører får forskjellige opplevelser av samme verket.

Dette er et så åpenbart og trivielt poeng at jeg mistenker Brattberg å kjenne til dette.

Brattbergs "korstorg", tror jeg, handler mer om å misjonere for samtidsmusikken og gjøre den mer kjent og tilgjengelig for folk. I seg selv hederlig nok.
Det er bare så synd og så unødvendig at gjennom hans korstog
1. devaluerer han klassiske verker - som om de ikke har noe mer å gi mennesker i dag, og
2. allierer han seg med Frp mot hardtarbeidende utøvere og kunstnere og dermed spenner bein på egen virksomhet,
for å få frem sitt poeng.

Er det ikke plass til både-og, bare enten-eller, hos Brattberg?

 

[Valentino]

Pierre Boulez var på samme kjøret. Se/hør på'n nå!

For ordens skyld: Jeg liker både Boulez komponisten og dirigenten.

 

[Lydolf]

Et gammelt råd når man vurderer innspill i den offentlige debatt er å tenke litt over hvem som vil tjene hva på de forslag som fremsettes.

Jeg tror atonal er inne på akkurat det i sitt innlegg.

Kan hende koker dette bare ned til en sak om en småfrustrert samtidskomponist som ikke synes at han og hans meningsfeller får den oppmerksomhet og verkfremføringshyppighet som de selv synes de fortjener. Og at han benytter anledningen til å fremme sine synspunkter ved å henge seg på oppstyret omkring FrP's utspill mot offentlig støtte til visse kulturformer for å forsøke å gi seg selv et slags alibi. Eller hur...?