Jeg tror egentlig du skal glemme følsomheten, men samtidig gå for noe med høy følsomhet i praksis. Vel, det hørtes sikkert rart ut, men poenget mitt er at du ikke trenger følsomheten i seg selv, men et par av de faktorene som gir høy følsomhet kan gi deg egenskaper som resulterer i god lyd. Det er nemlig slik at enkelte ting kan man få tilstrekkelig mye av, mens andre ting er i "jo mer jo bedre"-kategorien.
Det du bør se etter er en driver med ekstremt lett spole, men det er ikke like viktig at membranen er superlett. Så er det gjerne slik at en veldig lett spole kan medføre lav kraftfaktor, noe som i seg selv ikke egentlig betyr like mye. Så om driveren har rimelig lav Mms, og skyhøy kraftfaktor, så er det en mindre gunstig kombinasjon enn om den har ultralett spole og dermed lav Mms, men til gjengjeld ikke like heftig kraftfaktor.
Jeg kunne eventuelt hjelpe deg med å få bygget en versjon av Flex Units sin 10" med sandwich-membran som passer til applikasjonen. Det jeg i såfall ville gjøre er å kjøre FEM-simulering av magnetkretsen og gi den egenskaper som gjør den superstabil i det aktuelle arbeidsområdet, så den tåler omtrent uendelige mengder strøm uten at magnetkretsen gir seg. Den vil trolig gi deg omkring 98dB følsomhet eller deromkring. Der kunne vi legge nesten all masse i selve membranen (som er veldig bra), kjøre ikkeledende spoleform, 3" spole, og en feit magnetring. Med fullt SD-system får du også veldig lav induktans i en slik konstruksjon. Da ville man vel ende på 8-10k/stk, men da har du drivere som gjør skam på det meste.
Så kunne du selvsagt gått for full range drivere, for eksempel Seas H1597, eller Exotic, men i tillegg til å være en veldig mye kjipere løsning ville exotic gi deg en dyrere løsning.
Så finnes det drøssevis med PA-ting, som er litt sånn "nesten men ikke helt". For eksempel har Eighteensound noen 10" med rundt 35g Mms. De kunne jo potensielt funke, men de er jo bygget som bassdrivere med mulighet for å spille mellomtone, og ikke som rene mellomtoner. Det gir litt mer spolemasse enn man ideelt skulle hatt (i forhold til membranens egenskaper) og dermed litt mer rot i tidsdomenet. Jeg er klar over at dette blir en generalisering, men jeg har fortsatt ikke funnet unntaket som bekrefter regelen. Ser vi på for eksempel 10W500 er den kjekk nok den, med 33 g mms og 98dB følsomhet, men så kommer vi ned til 100Hz, og der er følsomheten plutselig 91dB. Da er man like langt, og sitter egentlig bare igjen med en litt dårlig dempet driver som nesten sliter med å dekke det tiltenkte arbeidsområdet.
