Eiendomssjefen i undervisningsbygg som er siktet for å ha underslått nærmere 90 millioner kroner fra Oslo kommune.
En ting er at ledelsen i undervisningsbygg må være svært inkompetent og tidligere gått med skylapper foran øynene. De hadde jo på et tidligere tidspunkt, fra flere hold, fått indikasjoner på at noe måtte være galt i forhold til Murud. Bare det at en person bak et enkeltmannsforetak sender fakturaer for utført arbeid på mange millioner kroner, burde få noen klokker til å ringe.
Og jeg hater denne etterhvert standardfrasen som ledelsen i undervisningsbygg i etterkant av avsløringa kom med "...vi må gå igjennom alle våre rutiner på nytt for å se hva som sviktet i forhold til denne saken.." Åhh...blir helt matt av alle disse "sviktende rutinene"!
Nok om det. Det jeg egentlig ønsket å si ang. Murudsaken er at vi gjerne ønsker å se dette som en isolert sak, noe enkeltstående som ihvertfall ikke angår meg. Det er isåfall dumt. Morudsaken gjenspeiler bare samfunnet vårt og tiden vi lever i, på en ubehagelig måte. Det handler om mennesker som i utgangspunktet burde ha mer enn nok av materielle ting, mer enn nok av penger å leve for, men de svindler gjerne for å berike seg selv.
Mye vil ha mer- sier et gammelt ordtak. Murudsaken er bare en av mange. For ikke lenge siden hadde vi vannverksskandalen på Romerike. En mann som i utgangspunktet burde ha nok, men måtte svindle for å skaffe seg flere biler, hytter og hus. Jo mere du har, jo enda mere ønsker du å ha. Dette er blitt en sykdom i samfunnet vårt. "Rik er den som har lite, men allikavel føler at en har nok! "
Så på Dagsrevyen senest i går, en sak om "champagneadvokaten" fra frogner i oslo. I utgangspunktet en av landets advokater med mest i innkomme. Men han føler heller ikke at han har nok. For å bøte på det driver han sin virksomhet i grenselandet av det lovlige. Han kjøper og selger eiendommer, ikke bare på vegne av sine klienter, men også på vegne av seg selv. For å berike seg selv.
Jeg sier ikke at det er galt å tjene penger, men det er stadig flere i samfunnet vårt som opererer som "champagneadvokaten", nemlig at hva som er "rett" og "galt" å gjøre, hva som er moralsk riktig å gjøre, det spiller ingen rolle. Bare du er innafor regelverket så er alt tillatt. Noen blir dog så hekta at de havner utafor regelverket, i håp om ikke å bli oppdaga. De som utformer regelverket må stadig tette huller slik at disse i utgangspunktet ressurssterke menneskene ikke skal utnytte systemet på en utilsiktet måte.
Eva Joly har sagt at det som nå oppdages av offentlig korrupsjon bare er toppen av isfjellet. Hun har sikkert riktig. Dette med at folk som i utgangspunktet burde ha mer enn nok gjerne svindler for å berike seg selv i enda større grad, dette vil fortsette så lenge vi har feil fokus på hva som beriker våre liv. Og vi er alle delaktige i så måte som oponionsdannere.
Av og til ønsker jeg at det hadde kommet en kraftig smell, så kraftig at aksjemarkedet fullstendig hadde kollapset, at eiendomsmarkedet hadde kollapset. Det hadde vært vondt ei stund, men kanskje vi i ettertid da, i større grad enn nå, hadde skjønt hva ting egentlig dreier seg om.
En ting er at ledelsen i undervisningsbygg må være svært inkompetent og tidligere gått med skylapper foran øynene. De hadde jo på et tidligere tidspunkt, fra flere hold, fått indikasjoner på at noe måtte være galt i forhold til Murud. Bare det at en person bak et enkeltmannsforetak sender fakturaer for utført arbeid på mange millioner kroner, burde få noen klokker til å ringe.
Og jeg hater denne etterhvert standardfrasen som ledelsen i undervisningsbygg i etterkant av avsløringa kom med "...vi må gå igjennom alle våre rutiner på nytt for å se hva som sviktet i forhold til denne saken.." Åhh...blir helt matt av alle disse "sviktende rutinene"!
Nok om det. Det jeg egentlig ønsket å si ang. Murudsaken er at vi gjerne ønsker å se dette som en isolert sak, noe enkeltstående som ihvertfall ikke angår meg. Det er isåfall dumt. Morudsaken gjenspeiler bare samfunnet vårt og tiden vi lever i, på en ubehagelig måte. Det handler om mennesker som i utgangspunktet burde ha mer enn nok av materielle ting, mer enn nok av penger å leve for, men de svindler gjerne for å berike seg selv.
Mye vil ha mer- sier et gammelt ordtak. Murudsaken er bare en av mange. For ikke lenge siden hadde vi vannverksskandalen på Romerike. En mann som i utgangspunktet burde ha nok, men måtte svindle for å skaffe seg flere biler, hytter og hus. Jo mere du har, jo enda mere ønsker du å ha. Dette er blitt en sykdom i samfunnet vårt. "Rik er den som har lite, men allikavel føler at en har nok! "
Så på Dagsrevyen senest i går, en sak om "champagneadvokaten" fra frogner i oslo. I utgangspunktet en av landets advokater med mest i innkomme. Men han føler heller ikke at han har nok. For å bøte på det driver han sin virksomhet i grenselandet av det lovlige. Han kjøper og selger eiendommer, ikke bare på vegne av sine klienter, men også på vegne av seg selv. For å berike seg selv.
Jeg sier ikke at det er galt å tjene penger, men det er stadig flere i samfunnet vårt som opererer som "champagneadvokaten", nemlig at hva som er "rett" og "galt" å gjøre, hva som er moralsk riktig å gjøre, det spiller ingen rolle. Bare du er innafor regelverket så er alt tillatt. Noen blir dog så hekta at de havner utafor regelverket, i håp om ikke å bli oppdaga. De som utformer regelverket må stadig tette huller slik at disse i utgangspunktet ressurssterke menneskene ikke skal utnytte systemet på en utilsiktet måte.
Eva Joly har sagt at det som nå oppdages av offentlig korrupsjon bare er toppen av isfjellet. Hun har sikkert riktig. Dette med at folk som i utgangspunktet burde ha mer enn nok gjerne svindler for å berike seg selv i enda større grad, dette vil fortsette så lenge vi har feil fokus på hva som beriker våre liv. Og vi er alle delaktige i så måte som oponionsdannere.
Av og til ønsker jeg at det hadde kommet en kraftig smell, så kraftig at aksjemarkedet fullstendig hadde kollapset, at eiendomsmarkedet hadde kollapset. Det hadde vært vondt ei stund, men kanskje vi i ettertid da, i større grad enn nå, hadde skjønt hva ting egentlig dreier seg om.
