Tigging

[Gjestemedlem]

I Bergen og sikkert andre byer også er nå organisert tigging en del av bybildet. Handelsstanden bekymrer seg og borgere går omveier rundt slauren. Omreisende bander står gjene bak tiggingen, som gjerne kombineres med trekkspillmusikk og rosesalg om kveldene.

http://www.ba.no/nyheter/article4245683.ece

Nå har jo tiggig blitt lovlig så de gjør jo intet ulovlig eller galt.

Men bekymrelser om organisert utnytting av mennesker og slikt dukker stadig opp. Selv barn slipper ikke unna.

http://www.ba.no/nyheter/irix/article4002381.ece


Men dette er jo et problem til forveksling lik annen aktivitet. Så jeg etterlyser konsekvens hos våre sosislistiske feminister i styre og stell.

Hvor er forslagene om å straffe dem som gir penger til tiggere med fenngsel og bøter? Er ikke det nå en etablert logikk i de styrende kretser? Hvis man straffer Fru Olsen eller Herr Hansen med saftige bøter eller sogar fengsel for dem som begå¨r grove overtramp og finner frem sedler til disse, så vil man jo få bukt med problemet. Da fjerner man jo tilgangen til penger som holder menneskehandelen og utnyttingen i gang, og man hjelper jo slauren til å komme på bedre tanker og heller oppsøke solsialen og gå på statlige tiltak som seg hør og bør for gateslaur.

Hvorfor denne feige taushet nå når oppskriften er funnet?

 

[AK27]

Gir det i det hele tatt mening å gi "sosialistene" ansvaret for tigging? Ikke at å tenke systemisk kausalt er noe en kan forlange på dette forumet. Enkle årsak virkning forklaringer og ditto løsninger ad nausam er vel mer normalt. Samt en rekke, konspirasjonsteorier som normalt innbefatter en fin blanding av kommunistene/marxisten/sosialistene/feministene/muslimene/slaur.

For all del legg ansvaret for produktene av de "frie" markedskrefter på "sosialistene" i den norske regjering, men for meg gir det ingen mening. Om det bare var et sleivspark mot den norske regjeringen og deres "monopol på vold" så synes jeg i det minste at du har bommet på låveveggen.

Fy og jeg blir kranglete uten søvn. Fy og noen av dere er håpløse.

Mvh
Atle "frelseren" K

 

[Espen R]

Jeg gir penger til tiggere, uteliggere og narkomane. De har mer bruk for pengene enn hva jeg har.

 

[Wergeland]

De driver ikke bare med tigging.

Skalkeskjul for organisert kriminalitet:
http://www.dagsavisen.no/innenriks/article417909.ece
http://www.dagsavisen.no/innenriks/article418315.ece

 

[ArtDeco]

Jeg gir til de kjente typene i Drammen, de som har holdt på lenge. Det handler litt om at de trenger pengene mer enn meg, og litt det å 'se' dem. Tar man menneskeverdet fra dem kan man ikke forvente at de skal oppføre seg menneskelig heller.

De som er her på atbeidsopphold gir jeg ikke noe, ønsker ikke å stimulere til akkurat den typen arbeidsinnvandring.

 

[Audiophile-Arve]

Tiggarane kjem ikkje hit. Men eg vert stadig kontakta av hordar av telefonseljarar.

 

[berxter]

Kjente slitne alkiser og dopere kan gjerne få en slant; "Sorgenfri" (Trondheims svar på "The Big One") kan kjøpes. Rumenske sigøynere med sjefen i mørk dress 100 m lenger opp i gata, derimot......

Bernt K

 

[noruego]

Jeg gir penger til tiggere, uteliggere og narkomane. De har mer bruk for pengene enn hva jeg har.

Jeg gir aldri penger til noen tiggere. Punktum.

Derimot gir jeg gladelig flere tusen i året til organisasjoner som jeg vet gjør en seriøs jobb for å hjelpe de aller svakeste blant oss.

PS Var nesten på nippet til å bryte mitt tidligere prinsipp da en alkis utenfor Polet i Nygaardsgaten en gang spurte om jeg hadde noen hundringser å avse til en flaske Smirnoff. Fyren var i alle fall ærlig, ikke som disse andre stakkerne som alltid spurte om penger til bussen selv om jeg visste de bodde på Møllaren...

 

[Espen R]

Jeg gir penger til tiggere, uteliggere og narkomane. De har mer bruk for pengene enn hva jeg har.

Jeg gir aldri penger til noen tiggere. Punktum.

Derimot gir jeg gladelig flere tusen i året til organisasjoner som jeg vet gjør en seriøs jobb for å hjelpe de aller svakeste blant oss.

Hvor mye av pengene går til de trengende og hvor mye går til selgere og administrasjon?

Det ble nettopp avdekket et nytt tilfelle i media hvor en veldedig organisasjon fikk temmelig mye penger fra staten til et veldedig innsamlingsprosjekt med mye pomp og prakt. Etter et par år da regnskapet var ferdig viste det seg at beløpet til de trengende var skrumet inn til nesten ingenting.
Fy f..n!

 

[Bach_Man]

Klart at staten må få monopol på økonomisk understøttelse av lasaroner!

 

[bjos]

[/quote]
Hvor mye av pengene går til de trengende og hvor mye går til selgere og administrasjon?

Det ble nettopp avdekket et nytt tilfelle i media hvor en veldedig organisasjon fikk temmelig mye penger fra staten til et veldedig innsamlingsprosjekt med mye pomp og prakt. Etter et par år da regnskapet var ferdig viste det seg at beløpet til de trengende var skrumet inn til nesten ingenting.
Fy f..n!
[/quote]

Det er fullstendig uproblematisk å gi penger til "dinosaurer" der du vet at dette ikke vil skje, av eksempler kan nevnes, røde kors, kirkens nødhjelp, norsk folkehjelp osv.

Når det gjelder tigging, synes jeg det begynner å bli ganske slitsomt i Bergen, jeg gir gjerne en tier her og der til de gamle bergenstiggerene, men synes det er kjipt at mennesker mer eller mindre frivillig kommer fra østeuropa for å tigge. hvems feil er det? vel Eøs pålegger oss å ta imot medborgere fra unionen uavhenig av arbeidstillatelse. Heia tiggeforbud, og mer penger til veldedige organsiasjoner og sosialpolitikk!

 

[noruego]

Jeg gir penger til tiggere, uteliggere og narkomane. De har mer bruk for pengene enn hva jeg har.

Jeg gir aldri penger til noen tiggere. Punktum.

Derimot gir jeg gladelig flere tusen i året til organisasjoner som jeg vet gjør en seriøs jobb for å hjelpe de aller svakeste blant oss.

Hvor mye av pengene går til de trengende og hvor mye går til selgere og administrasjon?

Det ble nettopp avdekket et nytt tilfelle i media hvor en veldedig organisasjon fikk temmelig mye penger fra staten til et veldedig innsamlingsprosjekt med mye pomp og prakt. Etter et par år da regnskapet var ferdig viste det seg at beløpet til de trengende var skrumet inn til nesten ingenting.
Fy f..n!

Har relativt god oversikt over både nasjonale og internasjonale organisasjoner av denne type, da jeg selv har jobbet for flere av dem. De tunge norske organisasjonene som Flyktninghjelpen og Norsk Folkehjelp er forøvrig svært høyt oppe internasjonalt i forhold til andelen av innsamlede midler som faktisk går til menneskene de er ment å hjelpe.

 

[ottone]

Tiggere på gaten får ingenting av meg.
De som gidder å ringe på døren bør møtes med kritisk holdning:
-"Går det til idrett ?"
-"Nei.."
-"Er det religiøst?"
-"Neida"
-"Bra, her er en hundrings"

 

[pstraums]

;D ;D ;D

Tiggere på gaten får ingenting av meg.
De som gidder å ringe på døren bør møtes med kritisk holdning:
-"Går det til idrett ?"
-"Nei.."
-"Er det religiøst?"
-"Neida"
-"Bra, her er en hundrings"

 

[Andy]

En gammel tråd dette, men hørte her om dagen at en av byens narkomane tiggere hadde over 20 tusen netto i måneden i trygd?
Forstår jo at et narkomisbruk koster penger, men jeg jobber sammen med folk som ikke har så mye utbetalt. Kan dette stemme tro?

 

[cruiser]

Ja det kan stemme, men det betinger at man har hatt en grei jobb, uføretrygd er 66% av snittintekt for siste fem år før første sykemelding som fører til uføre men begrenset til 6g.

 

[Andy]

En jeg kjenner har det man kaller ung ufør og har rundt 16500 i måneden. I tillegg så har han bostøtte på et par tusen. Hvis en tigger ligger rundt dette i måneden så er vel ikke det så ille.

 

[bambi]

En jeg kjenner har det man kaller ung ufør og har rundt 16500 i måneden. I tillegg så har han bostøtte på et par tusen. Hvis en tigger ligger rundt dette i måneden så er vel ikke det så ille.

Med den inntekten så er det iallfall lett å skjønne hvorfor man tigger ved siden av.

 

[Andy]

En jeg kjenner har det man kaller ung ufør og har rundt 16500 i måneden. I tillegg så har han bostøtte på et par tusen. Hvis en tigger ligger rundt dette i måneden så er vel ikke det så ille.

Med den inntekten så er det iallfall lett å skjønne hvorfor man tigger ved siden av.

Han har i tillegg rett til rimelig trygdebolig. Så mange industriarbeiderlønninger er i realiteten ikke så mye høyere.

 

[Pink_Panther]

En jeg kjenner har det man kaller ung ufør og har rundt 16500 i måneden. I tillegg så har han bostøtte på et par tusen. Hvis en tigger ligger rundt dette i måneden så er vel ikke det så ille.

Med den inntekten så er det iallfall lett å skjønne hvorfor man tigger ved siden av.

Han har i tillegg rett til rimelig trygdebolig. Så mange industriarbeiderlønninger er i realiteten ikke så mye høyere.

Hva han har rett til og hva han får er to forskjellige ting. Hvis man er misunnelig på de som mottar trygd bør man gå litt i seg selv (ikke rettet mot Andys innlegg). Det er ikke uten grunn unge mennesker får uføretrygd.
Det er heller ikke slik at man kan "trygde seg" Det er en ganske omfattende prosess å komme dit at man i det hele tatt får trygd, hvis ikke grunnene er helt åpenbare.

 

[Jim.I.Hendriksen]

Og jeg som trodde at man tok en avgjørelse, trakk en kølapp hos NAV og sa til saksbehandleren at jeg har bestemt meg; jeg skal stay trygda....og så får de kontonummeret slik at man får pengene hver måned som man kan kjøpe øl og brennevin og pølser og stråhatter og sånn...reise til syden å greier..

Å bli trygda måtte vært jævlig, man får liksom beskjed om at en ikke er brukanes lenger. Tror ikke det er mange som er friske som gjør hva man kan for å havne der...

 

[ErosLoveking]

Jeg jobber turnus med annenhver uke fri, hvilket er veldig digg, men tenker faktisk ofte på at det er like digg å ha en jobb og gå til når de fridagene er over. Det gjør faktisk noe med deg å være borte fra det daglige arbeidslivet over tid, da tenker jeg mest utifra egne erfaringer med pappapermisjoner, og følelsen av å være borte fra "alt" i noen måneder i strekk. Ender opp som i en "boble", og følelsen av å leve på siden av storsamfunnet rundt deg kommer skremmende fort.

 

[bambi]

En jeg kjenner har det man kaller ung ufør og har rundt 16500 i måneden. I tillegg så har han bostøtte på et par tusen. Hvis en tigger ligger rundt dette i måneden så er vel ikke det så ille.

Med den inntekten så er det iallfall lett å skjønne hvorfor man tigger ved siden av.

Han har i tillegg rett til rimelig trygdebolig. Så mange industriarbeiderlønninger er i realiteten ikke så mye høyere.

Regnestykket er sikkert mer komplekst, men 16.500,- i måneden høres ikke veldig mye ut når det skal dekke alt av vanlige utgifter. Samtidig er man prisgitt staten når det gjelder "lønnsøkning" i takt med prisøkning, man kan ikke bare forhandle seg til høyere lønn eller bytte jobb for å få høyere inntekt.

Men klart, hvis bolig og bil dekkes utenom så kan det se annerledes ut. Jeg er uansett ikke misunnelig, selv om jeg langt fra tilhører noen lønnsadel selv.

 

[Spiralis]

Er man en minste lille millimeter saklig må det være helt klart at det ikke er noen grunn til å misunne de som får trygd.

Det er, eller bør være, klart at det ikke bare er et spørsmål om penger men også et spørsmål om selvfølelse. Det må nok svi ganske mye det at "samfunnet" ikke har bruk for deg. Når man i tillegg får så lite penger at økonomi blir et daglig spørsmål ser i allefall ikke jeg noen som helst grunn til å misunne de som er trygdet.

 

[Gjestemedlem]

Å bli trygda måtte vært jævlig, man får liksom beskjed om at en ikke er brukanes lenger. Tror ikke det er mange som er friske som gjør hva man kan for å havne der...

For noen men ikke for alle. Har man intet yrke eller fag, kanskje lette sosiale eller psykiske problemer, hang til rus, generell uoptimal livsførsel og slette hverdagsvaner, dårlige venner og en livssituasjon som ikke gjør deg til rollemodell for den oppvoksende generasjon så er det nok mange som ikke har den store trangen til å være et nyttig tannhjul i det store samfunnsmaskineriet. For endel er det helt greit å heve trygd, kjøpe seg en sixpack og en pakke rullings og de på skiskyting og oppussingsprogrammer på fjernsynet i stedet. Noen er tilfreds med lave ambisjoner og en så friksjonsfri hverdag som mulig innenfor de rammen man har.

Man må bare innse at ikke alle har et romantisk forhold til det å være arbeider.

 

[Gjestemedlem]

En jeg kjenner har det man kaller ung ufør og har rundt 16500 i måneden. I tillegg så har han bostøtte på et par tusen. Hvis en tigger ligger rundt dette i måneden så er vel ikke det så ille.

Med den inntekten så er det iallfall lett å skjønne hvorfor man tigger ved siden av.

Han har i tillegg rett til rimelig trygdebolig. Så mange industriarbeiderlønninger er i realiteten ikke så mye høyere.

Regnestykket er sikkert mer komplekst, men 16.500,- i måneden høres ikke veldig mye ut når det skal dekke alt av vanlige utgifter. Samtidig er man prisgitt staten når det gjelder "lønnsøkning" i takt med prisøkning, man kan ikke bare forhandle seg til høyere lønn eller bytte jobb for å få høyere inntekt.

Men klart, hvis bolig og bil dekkes utenom så kan det se annerledes ut. Jeg er uansett ikke misunnelig, selv om jeg langt fra tilhører noen lønnsadel selv.

Tigging er det vel stort sett tunge rusmisbrukere og organiserte kriminelle som står for, ikke generelle trygdede.

Men okkesom, så lenge det handler om frivillige transaksjoner mellom tiggere og folk som kjøper tiggertjenester så er det ikke noe som bør forbys.

 

[Jim.I.Hendriksen]

Å bli trygda måtte vært jævlig, man får liksom beskjed om at en ikke er brukanes lenger. Tror ikke det er mange som er friske som gjør hva man kan for å havne der...

For noen men ikke for alle. Har man intet yrke eller fag, kanskje lette sosiale eller psykiske problemer, hang til rus, generell uoptimal livsførsel og slette hverdagsvaner, dårlige venner og en livssituasjon som ikke gjør deg til rollemodell for den oppvoksende generasjon så er det nok mange som ikke har den store trangen til å være et nyttig tannhjul i det store samfunnsmaskineriet. For endel er det helt greit å heve trygd, kjøpe seg en sixpack og en pakke rullings og de på skiskyting og oppussingsprogrammer på fjernsynet i stedet. Noen er tilfreds med lave ambisjoner og en så friksjonsfri hverdag som mulig innenfor de rammen man har.

Man må bare innse at ikke alle har et romantisk forhold til det å være arbeider.

Disse finnes helt sikkert men som du selv sier så er dette sannsynligvis ikke friske folk og ofte ligger det tragedier av forskjellig art bak slikt du beskriver, tror ikke at noen av disse tilfellene er enkle og greie. Det er ofte kompliserte saker det meste tror jeg selv om det også ofte kan forenkles i nærmiljøet av folk som ikke vet særlig mer om sakene enn at man ser dem og irriterer seg.

Det er farlig for oss friske å forakte denne, for oss, "svakheten".

Er man frisk så tror jeg faktisk i min naivitet at folk flest stor sett er i jobb.

 

[Gjestemedlem]

Disse finnes helt sikkert men som du selv sier så er dette sannsynligvis ikke friske folk og ofte ligger det tragedier av forskjellig art bak slikt du beskriver, tror ikke at noen av disse tilfellene er enkle og greie. Det er ofte kompliserte saker det meste tror jeg selv om det også ofte kan forenkles i nærmiljøet av folk som ikke vet særlig mer om sakene enn at man ser dem og irriterer seg.

Det er farlig for oss friske å forakte denne, for oss, "svakheten".

Er man frisk så tror jeg faktisk i min naivitet at folk flest stor sett er i jobb.

Det handler ikke nødvendigvis om tragedier selv om folk ikke arbeider.

De fleste jobber nok mest fordi de ikke har råd til å la være. Man trenger å tjene til livets opphold og tvinges til å jobbe... men man prøver jo å gjøre det beste ut av det selvsagt slik at man får en trivelig hverdag.

Men den dagen man får råd til å la være er det nok mange som takker for seg. Vinner man en stor nok slump penger, så tenker jeg mange slutter i jobben på dagen og konsentrerer seg om viktigere ting her i livet enn å være "nyttig". Det er også en god grunn til at svært mange pensjoner seg så snart de får anledning, gjerne ved 62 eller enda tidligere om mulig.. og svært mange er delvis på trygd lenge før pensjonstilværelsen setter inn også.

Så jobb, i alle fall lønnsarbeid, er nok en dyd av nødvendighet og ikke stort mer... selv om en og annen også har hobbyen sin som jobb.

Det er ingen svakhet, og ingen tragedie.

 

[Jim.I.Hendriksen]

Disse finnes helt sikkert men som du selv sier så er dette sannsynligvis ikke friske folk og ofte ligger det tragedier av forskjellig art bak slikt du beskriver, tror ikke at noen av disse tilfellene er enkle og greie. Det er ofte kompliserte saker det meste tror jeg selv om det også ofte kan forenkles i nærmiljøet av folk som ikke vet særlig mer om sakene enn at man ser dem og irriterer seg.

Det er farlig for oss friske å forakte denne, for oss, "svakheten".

Er man frisk så tror jeg faktisk i min naivitet at folk flest stor sett er i jobb.

Det handler ikke nødvendigvis om tragedier selv om folk ikke arbeider.

De fleste jobber nok mest fordi de ikke har råd til å la være. Man trenger å tjene til livets opphold og tvinges til å jobbe... men man prøver jo å gjøre det beste ut av det selvsagt slik at man får en trivelig hverdag.

Men den dagen man får råd til å la være er det nok mange som takker for seg. Vinner man en stor nok slump penger, så tenker jeg mange slutter i jobben på dagen og konsentrerer seg om viktigere ting her i livet enn å være "nyttig". Det er også en god grunn til at svært mange pensjoner seg så snart de får anledning, gjerne ved 62 eller enda tidligere om mulig.. og svært mange er delvis på trygd lenge før pensjonstilværelsen setter inn også.

Så jobb, i alle fall lønnsarbeid, er nok en dyd av nødvendighet og ikke stort mer... selv om en og annen også har hobbyen sin som jobb.

Det er ingen svakhet, og ingen tragedie.

Dette er noe annet Deph, hadde jeg hatt muligheten så hadde jeg droppet ut av det meste og stukket til fjells på permanent basis på dagen. Men da hadde jeg vært i en posisjon der jeg hadde et valg, altså et luksusproblem. Dagen kommer den men jeg må nok pent vente til det er mulig. Men det er ikke det vi har snakket om lengre oppe her med mindre jeg har blingset underveis.

 

[Loevhagen]

Ingen i Norge MÅ tigge. Tiggere slik man ser i dag; alternerende på tøfler ved hver side av gata hver 17. meter er bare patetisk. Tigging burde (les; MÅ egentlig) forbys.

 

[Jim.I.Hendriksen]

Kirkens Nødhjelp, skolekorpset, husmorforeningen, volleyballen etc. banker på døra og vil ha penger, er det tigging?

 

[Gjestemedlem]

Ingen i Norge MÅ tigge. Tiggere slik man ser i dag; alternerende på tøfler ved hver side av gata hver 17. meter er bare patetisk. Tigging burde (les; MÅ egentlig) forbys.

Lett irriterende, men man kan ikke forby alt man ikke liker heller. Sentimentale mennesker bruker dem jo til å kjøpe seg god samvittighet og selvfølelse, så de har jo sogar sin funksjon i samfunnet. De er jo litt som loddselgere, mormonere og gnålende gatemusikanter... lett irriterende, men noe man må leve med. Det er som med ender og duer, så lenge noen forer dem så holder de på.

 

[Balle Clorin]

Tigging blir nok ikke forbudt før de sitter i hagene på Nordberg og tigger . I mellomtiden må vi som bor i sentrum gå sikksakk mellom sigøynerpakket, og skreve over tiggere på veien hjem fra jobben.

De kommer forøvrig i hvite varebiler om morgenen eller strømmer ut fra frelsesarmeens natt losji hver morgen. Jeg har fått nok takk!!!!

 

[Gjestemedlem]

Tigging blir nok ikke forbudt før de sitter i hagene på Nordberg og tigger . I mellomtiden må vi som bor i sentrum gå sikksakk mellom sigøynerpakket, og skreve over tiggere på veien hjem fra jobben.

De kommer forøvrig i hvite varebiler om morgenen eller strømmer ut fra frelsesarmeens natt losji hver morgen. Jeg har fått nok takk!!!!

Man må nok bare leve med at det finnes mennesker man ikke liker.

 

[Jim.I.Hendriksen]

Ingen i Norge MÅ tigge. Tiggere slik man ser i dag; alternerende på tøfler ved hver side av gata hver 17. meter er bare patetisk. Tigging burde (les; MÅ egentlig) forbys.

Lett irriterende, men man kan ikke forby alt man ikke liker heller. Sentimentale mennesker bruker dem jo til å kjøpe seg god samvittighet og selvfølelse, så de har jo sogar sin funksjon i samfunnet. De er jo litt som loddselgere, mormonere og gnålende gatemusikanter... lett irriterende, men noe man må leve med. Det er som med ender og duer, så lenge noen forer dem så holder de på.

Her er vi på bølgen...

 

[Honkey-Chateau]

Deph, det er selvsagt ikke alle mennesker som digger å være ei tann i samfunnsmaskineriets tannhjul. Men du tenderer til å overforenkle. Tenk litt Darwin, og sjekk ut hvorfor mennesket har vært så grenseløst suksessfulle, utviklingsmessig sett. Optimalt lever mennesket som et flokkdyr i moderat store flokker. Implisitt i et slikt system ligger det et grunnleggende, og direkte tvunget behov for at alle bidrar. Dersom mennesket utviklet seg i retning av giddalaushet, hadde vi ikke vært her, punktum.

Din tese om de "vellykkede dropouts" er ca like sannsynlig som den lykkelige hora. Det finnes alltid en og annen freak som er tilfreds med å bli båret rundt av alle de andre, uten å yte en dritt, men i menneskets grunnholdning ligger det faktisk et visst behov for balansering. Virkeligheten er at så godt som alle mennesker sliter med å måtte gå ledig dag inn og dag ut. Det er en nedadgående spiral som veldig ofte gjør livet fryktelig mye vanskeligere i løpet av kort tid. Det er dog et viktig aspekt her; valg. De som vet at de kan klare seg selv uten å bli båret omkring, kan velge å skaffe seg lystbetonte gjøremål, i stedet for regulært arbeide. De kjenner uansett tryggheten i at de er selvhjulpne, og vil som oftest ikke sette seg ned å drikke øl, uansett. De vil fortsette å bidra på et eller annet vis, drive med noe som gir dem en eller annen form for selvrealisering. Lottovinnere og sosialmottakere er som oftest i hver sin ende av skalaen.

Honkey

 

[Gjestemedlem]

Dressuren sitter dypt hvis man er overbevist om at den eneste måten folk deltar i samfunnet og fungerer sosialt er gjennom å være lønnsslave til de stuper. At hele selvbildet sitter i lønnslippen og lunsjpausen på jobben.

Er man et sosialt vesen så kan man involvere seg på mange andre måter. Frivillige organisasjoner, sosial omgang, hobbyer, prosjekter, og hva nå som gir mening og glede for hver enkelt.

Men for all det, for noen er det jo slik at de ikke egner seg til å disponere sin egen tid og ikke evner å ta vare på seg selv og er avhengig av "verge" i form av noen på jobben som forteller en hva en skal gjøre og bruke tiden på, eller andre former for relasjoner der man overlater ansvaret for sin egen person til overordnede (det være seg i form av kolleger, familie eller venner).

Men har man blitt drillet fra barnsben av i sosialistisk tenking så er det nok mange som har mistet evnen til å leve selvstendig. Det er egentlig litt trist.

 

[Pink_Panther]

Jeg syntes synd på deg, Deph. På meg virker du som en meget ensom mann som sitter alene i en hule og fabler. Jeg har en sønn som gikk arbeidsledig i ett år. Han trivdes ikke i den situasjonen. Noe av det værste syntes han var at ingen hadde bruk for ham. Lovnadene han hadde fått om lærlingplass i det faget han hadde holdt ikke mål og videre skole var uaktuellt.Han la om døgnrytme, hvorfor skulle han stå tidlig opp og sitte og stirre i veggen hele formiddagen? Alle i hans nettverk var jo på jobb. Resultatet var at han var våken hele natten og sov hele dagen.
Redningen kom fra NAV, eller A-etat som det da het, i form av sertifikat for lastebil. Han er idag en lykkelig lastebilsjåfør som er meget fornøyd med å være ett tannhjul i det store maskineriet.
Lønn er nok hovedmotivasjon til å jobbe, men også det å være til nytte spiller inn. Det ser jeg på noen av kollegaene mine som har gått av med pensjon. De trives ikke med å gå hjemme å slenge, eller sitte på kafe på nærmeste kjøpesenter. De vil gjøre noe for noen.

 

[Final]

Tigging var vel det denne tråden handlet om?

Tigging i er i dag profesjonell virksomhet. Noen få narkomane er det, men i hovedsak er den en folkegruppe med tilreisende (sigøynere) som lever av dette. I de fleste europeiske storbyer er dette forbudt. Det vil også skje i Norge når problemet er blitt stort nok.

 

[Honkey-Chateau]

Dressuren sitter dypt hvis man er overbevist om at den eneste måten folk deltar i samfunnet og fungerer sosialt er gjennom å være lønnsslave til de stuper. At hele selvbildet sitter i lønnslippen og lunsjpausen på jobben.

Er man et sosialt vesen så kan man involvere seg på mange andre måter. Frivillige organisasjoner, sosial omgang, hobbyer, prosjekter, og hva nå som gir mening og glede for hver enkelt.

Men for all det, for noen er det jo slik at de ikke egner seg til å disponere sin egen tid og ikke evner å ta vare på seg selv og er avhengig av "verge" i form av noen på jobben som forteller en hva en skal gjøre og bruke tiden på, eller andre former for relasjoner der man overlater ansvaret for sin egen person til overordnede (det være seg i form av kolleger, familie eller venner).

Men har man blitt drillet fra barnsben av i sosialistisk tenking så er det nok mange som har mistet evnen til å leve selvstendig. Det er egentlig litt trist.

Svimmelt.
VALG er essensielt, muligheten til å VELGE SELV. Dersom du er kastet ut av "normaltilværelsen" (i mangel av et bedre uttrykk), har du ikke selv valgt å leve litt alternativt. Du behøver ikke en gang være adferdsforsker for å vite hva sånt gjør med et menneske, det holder å ha en anelse menneskeforståelse. Jeg har sett nok eksempler både i min umiddelbare nærhet og noe lengre unna, jobbet med drop-outs, samt lest litt om teamet.
Å ikke høre til, å ikke passe inn, det er usedvanlig nedbrytende, beklageligvis. Dette har da ikke med sosialisme å gjøre, det har å gjøre med det sosiale. Og dersom du ikke tror at denne form av balansering ikke er et grunnleggende menneskelig trekk, bør du vurdere å lese litt mer om utviklingen mennesket har hatt.

Tror du forresten løveflokken gidder å jakte for en som ikke bidrar? I den flokken finnes en helt jævelig streng justis, det er kun det moderne samfunnet som har moderert denne innad i menneskeflokken. Vi vil ikke tilbake dit, selvsagt, men det er faktisk ikke oppdragelse alene som styrer dette, det er også en ryggmargsrefleks. Sosialisme, my ass.

Honkey