Suitene til Rameau kan oppleves som ganske intense, nesten besettende, og det finnes mange gode innspillinger.
Men Tharaud har en klarhet og rytmikk som jeg er svak for.
Dette er musikk jeg ofte har på øret, og kan ikke la være å synge med på temaet som går gjennom fra Gavotten i A-moll-suiten
En annen mester, som jeg hadde gleden av å oppleve på konsert i Oslo, er Grigorij Sokolov. En helt annen stil enn Tharaud, men like fascinerende.
Her med den brilliante høna fra Suite i G, i konsertopptak fra Bergen i forrige århundre
Samme her med Tharaud. Hans høne er ikke fullt så gal.