Den første strømmetjenesten vi tar for oss i denne serien med gjennomgangen av de seks viktigste strømmetjenestene i Norge er den som ankom sist. Qobuz kom like etter påske, og det var ingen stillferdig landing fra denne franskmannen.
Selv om TIDAL var først ute med støtte for filformat med høyere oppløsning enn 16 bit/44.1kHz med sine Master (MQA) var Qobuz og Amazon HD de første strømmeselskapene som kunne tilby Lossless HighRes. Men begge de to sistnevnte strømmeselskapene glimret med sitt fravær i Norge helt til Qobuz en vårdag i april dukket opp både her hjemme og i fem andre land. Dermed utvidet de buketten med tilstedeværende land fra 12 til 18.
Vi dekket denne norgeslanseringen med en artikkel, og fikk også tilbud om et online intervju på et gitt klokkeslett. Det aktuelle klokkeslettet kolliderte med et møte for undertegnede, så det ble i stedet avtalt at vi skulle sende over en liste med spørsmål, som i sin tur ble lansert av Qobuz. Disse spørsmålene med svar kan du lese her.
Qobuz er et utpreget lite strømmeselskap, og antall brukere er i størrelsesorden en drøy promille av brukerne til giganten Spotify. Men for oss spiller ikke størrelsen noen rolle, det er produktet som tilbys som er avgjørende.
Filtyper - oppløsning - lydkvalitet
For mange er det viktigste elementet hos en strømmetjeneste hvilken filtype som leveres, og med hvilken oppløsning. Ikke minst gjelder det for oss med audiofile tilbøyeligheter. Det er også hovedgrunnen til at diskusjonen rundt MQA har nådd uante høyder i løpet av det siste halvåret, og skjøt ekstra fart etter at Youtuberen GoldenSound la ut en video der han testet MQA-filer. For mange har Qobuz fremstått som en redningsplanke for å slippe unne MQA-filer, mens andre har et annet forhold til MQA.....
Diskuter gjerne denne testen i samme tråd som introduksjonsartikkelen
Les hele testen av Qobuz hos Audiophile.no
