Bowers & Wilkins sin ikoniske Zeppelin ble lansert sist høst, og har omsider også landet i Norge. Vi har hatt en testrunde for å sjekke om den er i stand til å nå gamle høyder i et nytt luftrom.
Den Zeppelinhøyttaleren som ble lansert for snart femten år siden har gått gjennom en utvikling, fra å være den kanskje aller første aktive designhøyttaleren med HighEnd-ambisjoner, til den litt overraskende ble satt på bakken for noen få år siden. Men så skjedde det noe….
Litt Zeppelinhistorie
Vi varmer opp med litt Zeppelinhistorie. Nei, vi skal ikke tilbake til slutten av 1800-tallet, men nøyer oss med å avgrense fortellingen til B&W sin befatning med Zeppelin. Og bakgrunnen for dette produktet og ikke minst navnet er selvfølgelig åpenbar. Formen har klare assosiasjoner til det famøse luftskipet, som blant annet spilte en rolle i 1. verdenskrig som et slags tyskregistrert bombefly over England. Men selv om denne fasongen har et tydelig designelement, er det også en åpenbar akustisk faktor involvert. For denne formen -gir stående bølger minimale trivselsvilkår.
Vi starter i 2008 da første generasjon Zeppelin ble lansert. Den fikk til å begynne med en identitet som var ganske uløselig knyttet til den tidens wonderboy innen musikkgjengivelse, en iPod, som ellers nettopp har fått en formell dødsattest utstedt av Apple. For selv om den i tillegg hadde en 3,5mm Aux-inngang, var det dokkingstasjonen i front som var tiltenkt som hovedkilden. I Audiophile.no fikk vi låne med et eksemplar på en redaksjonssamling en helg på det som da var mitt sommerhus, og for en test. Testartikkelen har dessverre forsvunnet under en teknisk svikt i vår server for over ti år siden, men en samlet redaksjon fikk hakeslepp på den nevnte samlingen. Eneste diskusjonen var om bassen faktisk var litt for dominerende på denne kompakte høyttaleren. Den dannet også skole som klasseledende kompakte aktive høyttaler i redaksjoner rundt omkring.
Zeppelin Air kom i 2011, og som navnet antyder var denne supplert med trådløse egenskaper i form av AirPlay. Den dominerende dokkingstasjonen i fronten ble beholdt, men ble etter hvert oppgradert til en lightningkontakt i en tid da iPhone også hadde rukket å bli en dominerende smartmobil. Jeg har selv et eksemplar av Zeppelin Air stasjonert over min Korg Krome synth som «pianohøyttaler», og det stortrives både den og jeg med. Og lyden oppleves som betydelig mer balansert enn på 1. generasjon Zeppelin.
Zeppelin Wireles kom i 2015, og i tillegg til at designet var betydelig foredlet og forenklet ved at dokkingstasjonen og tilhørende vertikale aluminiumsbånd på midten var fjernet, fikk den støtte for WiFi og Spotify Connect, AirPlay og Bluetooth m. aptX.
Da vi var på en presselansering i regi av B&W av den nye trådløse Formation-serien hos Hifi klubben i april 2019 fikk vi vite at Zeppelin hadde gått inn for landing for godt. Og det var åpenbart Bower & Wilkins sin klare plan på det tidspunktet. Men for å sitere Robert Zimmermann – things have changed
Om Sound United sitt oppkjøp av Bowers & Wilkins er en av faktorene som gjorde at B&W endret planer om Zeppelin sin skjebne vites ikke, heller ikke om det på sikt er planer om å etter hvert integrere Denon/Marantz sin strømmeplattform i de trådløse B&W-høyttalerne. Uansett – da vi fikk invitasjon til en digital presselansering med temaet Zeppelin fra Sound United gjorde hjertet et aldri så lite hopp. Kanskje hadde Zeppelin landet for et par-tre år siden, men det skulle vise seg å bare være en mellomlanding....
Les hele testen av B&W Zeppelin i Audiophile.no
