Hei,
Dette med T/S parametre synes jeg er litt interessant.
Og i det siste har jeg lurt litt på dette rundt en høyttalers evne til å gjengi transienter - tenker helst på basselementer.
Stadig leser jeg meninger om at en lav Qts fordrer bedre transientrespons. Stemmer det, uten annen sammenlikning?
For ordens skyld, ta for oss en dipol konstruksjon der kasse ikke påvirker elementets parametre.
Elements evne til å kunnne starte og stoppe så presist som mulig er altså det jeg vil frem til. For å kunne gjøre dette, så bør elementet ha nok "hestekrefter", og være lett. Men hvordan er det med stivheten i opphenget, bør det være stivt, eller mykt? Jeg ser for meg at dersom det er stivt, vil det være vanskeligere å sette igang, men at det stopper lettere. Og motsatt dersom det er mykt.
Hestekreftene vil vel være Bl faktoren delt på kvadratroten av Re til elementet, slik jeg har forstått det. Men Bl forandrer seg vel ved utslag? Ettersom lengden på voice coilen i magnetgapet har å gjøre med hvor stor denne faktoren er. Og ved fullt utslag befinner det seg mindre tråd inne i magnetgapet, men det kommer vel igjen ann på om det er konstruert med overhengende eller underhengende voice coil.
Md er vel vekt på membran, voice coil og hele sulamitten som er i bevegelse om jeg ikke husker feil, så antar man måtte se dette opp mot elementets "kraft", fremfor kun Mms? Også stivheten i oppheng og spider da, Cms (eller snakker vi Vas her?). Må man kanskje beregne luftmotsand også, som jeg vil anta øker ved økt slaglengde?
Etter det jeg vet øker elementets "kraft" når Qts synker, og motsatt (typisk har elementer med høy Q bitteliten magnet, og motsatt). Lav Qts gir jo også lite output rundt Fs, noe man ikke liker i en dipol sammenheng, derfor blir ofte høy Qts elementer brukt. Men dersom man har tilgang på nok eq og effekt til et element med lav Qts, vil det da ha en bedre transientgjengivelse enn et element med høy Qts?
Jeg har blitt fortalt at elementer med høy Qts egner seg bedre i dipol konstruksjoner, fordi de har et stivere oppheng, som hjelper å stoppe elementet når det trengs. Stemmer det?
Setter pris på litt utdypinger innen tema, og rett meg gjerne på det jeg som er feil (antar det er litt å ta tak i..)
-Thomas
Dette med T/S parametre synes jeg er litt interessant.
Og i det siste har jeg lurt litt på dette rundt en høyttalers evne til å gjengi transienter - tenker helst på basselementer.
Stadig leser jeg meninger om at en lav Qts fordrer bedre transientrespons. Stemmer det, uten annen sammenlikning?
For ordens skyld, ta for oss en dipol konstruksjon der kasse ikke påvirker elementets parametre.
Elements evne til å kunnne starte og stoppe så presist som mulig er altså det jeg vil frem til. For å kunne gjøre dette, så bør elementet ha nok "hestekrefter", og være lett. Men hvordan er det med stivheten i opphenget, bør det være stivt, eller mykt? Jeg ser for meg at dersom det er stivt, vil det være vanskeligere å sette igang, men at det stopper lettere. Og motsatt dersom det er mykt.
Hestekreftene vil vel være Bl faktoren delt på kvadratroten av Re til elementet, slik jeg har forstått det. Men Bl forandrer seg vel ved utslag? Ettersom lengden på voice coilen i magnetgapet har å gjøre med hvor stor denne faktoren er. Og ved fullt utslag befinner det seg mindre tråd inne i magnetgapet, men det kommer vel igjen ann på om det er konstruert med overhengende eller underhengende voice coil.
Md er vel vekt på membran, voice coil og hele sulamitten som er i bevegelse om jeg ikke husker feil, så antar man måtte se dette opp mot elementets "kraft", fremfor kun Mms? Også stivheten i oppheng og spider da, Cms (eller snakker vi Vas her?). Må man kanskje beregne luftmotsand også, som jeg vil anta øker ved økt slaglengde?
Etter det jeg vet øker elementets "kraft" når Qts synker, og motsatt (typisk har elementer med høy Q bitteliten magnet, og motsatt). Lav Qts gir jo også lite output rundt Fs, noe man ikke liker i en dipol sammenheng, derfor blir ofte høy Qts elementer brukt. Men dersom man har tilgang på nok eq og effekt til et element med lav Qts, vil det da ha en bedre transientgjengivelse enn et element med høy Qts?
Jeg har blitt fortalt at elementer med høy Qts egner seg bedre i dipol konstruksjoner, fordi de har et stivere oppheng, som hjelper å stoppe elementet når det trengs. Stemmer det?
Setter pris på litt utdypinger innen tema, og rett meg gjerne på det jeg som er feil (antar det er litt å ta tak i..)
-Thomas
