Ikke for å overprøve Stig sine svar som er svært gode, men jeg slenger inn noen kommentarer allikevel:
-Hvilken påvirkning har spolen på utgangen?
Den fjerner først og fremst støyen som Stig nevner. Imidlertid ville ikke dette vært en forsterker uten denne spolen. Da ville det bare vært en pulskonverter. Man kan si at effekten av spolen med utgangspunkt i et rent analogt forsterkertrinn er veldig liten. Jeg kommer tilbake til hvordan det fungerer lenger nede da det henger sammen med en del av de andre spørsmålene.
-Hvordan er det med slewrate?
På klasse D er båndbredde i prinsippet det samme som effektbåndbredde. Transistorene leverer firkantpulser rundt 500kHz, noe som fører til at de har en stigetid som ligger langt over dette igjen. For eksempel over 500V/µs, hvilket eksempelvis er ca 10 ganger høyere enn PassLabs X600.5 (som har 50v/µs, noe som er en ganske vanlig verdi for en klasse AB eller A-konstruksjon.) Med andre ord er ikke slew rate så interessant da selve begrensningen ligger i filteret. Effektbåndbredden vil derfor, grunnet den begrensede slew rate på klasse AB-trinn, være omtrent lik for X600.5 og 1000ASP.
Her kommer også filterets rolle i forsterkeren som totalenhet inn. Man må betrakte en forsterker som en loop. Det vil si at signalet inn forsterkes og sendes ut, men igjen så styres det også av en tilbakekobling. Det er selve loopen under ett som definerer utgangsimpedansen, frekvensgangen, forvrengningen, båndbredden osv. Siden filteret ligger i loopen vil man få båndbreddetaket som følge av loopens båndbredde.
Man har også begrensninger i utgangsimpedansen ved høyere frekvenser som følge av loopen. Dette har alle forsterkere i større eller mindre grad selv om svært få er interessert i at folk skal vite om dette. Mye av klangforskjellene mellom forsterkere ligger i akkurat dette. Hadde man ikke hatt loop ville omtrent ingen forsterkere klart å drive en høyttaler nogen lunde anstendig. Man har altså også en slags loop også i forsterkere uten global motkobling.
-Forurenser disse switchende strømforsyningene nettkvaliteten til resten av anlegget? Altså sender de mye dritt ut på nettet?
Filteret på inngangen fjerner først og fremst switchestøyen i strømforsyningen. Denne ligger på 100kHz, og derfor godt ute av audioområdet. Forøvrig er disse powerene aktivt regulerte, noe som gjør dem veldig transparente. Man kan omtrent logge musikksignalet på nettet dersom man har et svakt nett. Dette fordi forsterkerne trekker strøm i takt med musikken. Dette fører til små spenningsvariasjoner på nettet. Forsterkerne selv kompenserer ved å åpne strømforsyningen mer jo mer strøm man trenger, og jo lavere spenningen på nettet er. Denne korreksjonen skjer ca 200 000 ganger i sekundet så i audioområdet er de veldig lite følsomme for sin egen støy. Imidlertid er eksempelvis forforsterkere med tradisjonell uregulert strømforsyning svært utsatt dersom de ikke har noen form for filter. Selv bruker jeg spiller med samme type strømforsyning (SMPS=Switch Mode Power Supply) og kan derfor heller ikke merke om jeg har nettfilter på strømsiden.
-Hvordan påvirker fallende lastimpedans ICE kontra vanlige forsterkere?
For klasse D generelt kan man si at de har et fortrinn. Når impedansen varierer betyr det at den er reaktiv, og har derfor en såkalt elektrisk fasevinkel. Ved en gitt fasevinkel vil en klasse AB-forsterker produsere dobbelt så mye varmetap som ved en resistiv last. Ved samme fasevinkel vil en klasse D kjøre omtrent med samme tap som ved en resistiv last. Man påfører derfor ikke strømforsyningen mer stress enn ved resistive laster. Man har også tilnærmet samme utgangsimpedans i selve forsterkertrinnet ved slike laster.
Når det gjelder lave impedanser generelt så vil forholdet være som på forsterkere flest; man kan ikke gi et generelt svar. Noen kjører 0,5 ohm så det skrangler i rutene mens andre begynner å jamre seg ved 3 ohm. For ICE-power er de designet for å kjøre 2 ohm. Det laveste jeg har kjørt dem på er 0,8 ohm (det var i diskantområdet). Dette medførte ikke noen problemer jeg merket meg, men det jeg vet er at såpass lave impedansen kan forårsake et lite hystereseproblem i forhold til feedbacksløyfa. Dette gjør at forsterkeren kan få ettersving. Dette kan også medføre mer strøm i konjugatlenken. Dimmensjoneringen av denne avgjør hvor lenge forsterkeren kan ha slik last ved full effekt før konjugatleddet blir for varmt.
