Har tenkt en del i den siste tiden på hvordan støy/forvrengning påvirker lyd både positivt og negativt, og hva som får noe til å låte "bra". Som sikkert har vært diskutert til døde i disse fora, så er hørsel ganske subjektivt - og hva noen synes låter "godt" og "behagelig" henger ikke nødvendigvis sammen med lav forvrengning og nøyaktig reproduksjon.
Eksempel 1: Jeg har byttet ut min oppgraderte Rega P3 24 med en Dual 1219. Sistnevnte er 50 år eldre enn førstnevnte, men låter vanvittig mye bedre. Jeg merker dog, at den absolutt ikke er nøytral. Den virker også ha noe mer forvrengning på enkelte lyder en Regaen. Men det låter helt fantastisk. Fioliner, f.eks, er av en annen verden. Men at den reproduserer mer korrekt, det tviler jeg sterkt på.
Eksempel 2: 78-plater. Noen av de jeg holder nærmest hjertet mitt, er opptak av piano-soloer. At piano skulle låte bra på et sånt medium, kan virke latterlig i seg selv. Men støy, stemning og klang gjør at mange av disse platene har en slags drømmende, metafysisk fremtoning jeg aldri har hørt andre steder. Fortiden roper på deg, og den spiller bra.
Eksempel 3: DACer. Det finnes flere DACer som roses opp i skyene, men som målemessig er langt fra nøyaktige.
Hva er det som skaper god lyd? Hvor ligger forskjellen mellom farging og misfarging av lyden? Noen typer støy og forvrengning synes alle er stygt som juling, mens på andre områder er man delt. Noen liker jo vinyl nettopp på grunn av den "levende" støyen slitte plater kan gi. Finnes det noen fellesnevnere for støy/forvrengning/harmonier som kan kategoriseres som behagelige, eller lydfremmende? Og apparater som låter bra, men måler elendig - hvilke fellesnevnere kan man finne hos dem?
Eksempel 1: Jeg har byttet ut min oppgraderte Rega P3 24 med en Dual 1219. Sistnevnte er 50 år eldre enn førstnevnte, men låter vanvittig mye bedre. Jeg merker dog, at den absolutt ikke er nøytral. Den virker også ha noe mer forvrengning på enkelte lyder en Regaen. Men det låter helt fantastisk. Fioliner, f.eks, er av en annen verden. Men at den reproduserer mer korrekt, det tviler jeg sterkt på.
Eksempel 2: 78-plater. Noen av de jeg holder nærmest hjertet mitt, er opptak av piano-soloer. At piano skulle låte bra på et sånt medium, kan virke latterlig i seg selv. Men støy, stemning og klang gjør at mange av disse platene har en slags drømmende, metafysisk fremtoning jeg aldri har hørt andre steder. Fortiden roper på deg, og den spiller bra.
Eksempel 3: DACer. Det finnes flere DACer som roses opp i skyene, men som målemessig er langt fra nøyaktige.
Hva er det som skaper god lyd? Hvor ligger forskjellen mellom farging og misfarging av lyden? Noen typer støy og forvrengning synes alle er stygt som juling, mens på andre områder er man delt. Noen liker jo vinyl nettopp på grunn av den "levende" støyen slitte plater kan gi. Finnes det noen fellesnevnere for støy/forvrengning/harmonier som kan kategoriseres som behagelige, eller lydfremmende? Og apparater som låter bra, men måler elendig - hvilke fellesnevnere kan man finne hos dem?