Ettersom Peter Gabriels "So" er en gammel venn som jag tidligere kun hadde på kassett (!) så gikk jeg nå til anskaffelse av remastret hybrid med SACD og CD-spor på.
I motsetning til mange andre hybrider der CD-laget er hardt komprimert i forhold til SACD/DVDA-laget, så er det her relativt likt. Kanskje en god anledning til å sammenligne formater?
Jeg kan ikke fri meg fra fornemmelsen av at SACD gir "one-note diskant". Den er alltid iørefallende, men det er kanskje litt vel mye tsk tsk også når det skal væra et clash eller en plonk. Så også sammenlignet med CD-sporet på denne plata. Jeg synes det var lettere å følge rytmeseksjonen på CD-sporet enn på SACD-sporet. Men So er uansett så "hardt" produsert at det forekommer meg litt vanskelig å konkludere med hva som låter mest naturlig i dette tilfellet.
På Sledgehammer - som ikke akkurat var noe lysende eksempel hva lydkvalitet angår - virker denne utgaven mindre anmasende i diskanten enn det jeg husker fra mange år tilbake. Men tungt prosessert. Og ingen av versjonene har en helt realistisk gjengivelse f.eks. av Peter Gabriels stemme. Det høres ut som han er lagt på dels en dels to ganger, og at stemmen er blitt mildt krydret med noe som ikke skulle vært der. Men uansett - jeg synes faktisk at CD-sporet låter hakket mindre unaturlig her enn SACD-sporet.
Det er en omstendelig prosess å skifte mellom de to lagene på min spiller, og en rask A-B test er umulig. Så jeg er langt fra sikker på om jeg hørte det jeg tror jeg hørte. Men det som er helt sikkert var at SACD-sporet ikke på noen måte overbeviste.
Andre som har hørt på denne plata?
Noen som har lignende erfaringer med andre hybrider?
Det kunne være interessant med en formatdiskusjon.
I motsetning til mange andre hybrider der CD-laget er hardt komprimert i forhold til SACD/DVDA-laget, så er det her relativt likt. Kanskje en god anledning til å sammenligne formater?
Jeg kan ikke fri meg fra fornemmelsen av at SACD gir "one-note diskant". Den er alltid iørefallende, men det er kanskje litt vel mye tsk tsk også når det skal væra et clash eller en plonk. Så også sammenlignet med CD-sporet på denne plata. Jeg synes det var lettere å følge rytmeseksjonen på CD-sporet enn på SACD-sporet. Men So er uansett så "hardt" produsert at det forekommer meg litt vanskelig å konkludere med hva som låter mest naturlig i dette tilfellet.
På Sledgehammer - som ikke akkurat var noe lysende eksempel hva lydkvalitet angår - virker denne utgaven mindre anmasende i diskanten enn det jeg husker fra mange år tilbake. Men tungt prosessert. Og ingen av versjonene har en helt realistisk gjengivelse f.eks. av Peter Gabriels stemme. Det høres ut som han er lagt på dels en dels to ganger, og at stemmen er blitt mildt krydret med noe som ikke skulle vært der. Men uansett - jeg synes faktisk at CD-sporet låter hakket mindre unaturlig her enn SACD-sporet.
Det er en omstendelig prosess å skifte mellom de to lagene på min spiller, og en rask A-B test er umulig. Så jeg er langt fra sikker på om jeg hørte det jeg tror jeg hørte. Men det som er helt sikkert var at SACD-sporet ikke på noen måte overbeviste.
Andre som har hørt på denne plata?
Noen som har lignende erfaringer med andre hybrider?
Det kunne være interessant med en formatdiskusjon.
Og SACD-utgaven har høyere lydnivå og virker noe komprimert i forhold til originalen (men ikke mye etter dagens standard). På Sledgehammer er det forvrengning på PG sin stemme i remastringen som ikke er til stede på originalen. Den eneste forbedringen (i smak-og-behag kategorien) man kanskje kan snakke om, er at rytmeseksjonen er litt dempet på remastringa på dette kuttet. 
