Slayer, Lamb of God og Sepultura som testmusikk?

[Brasse]

Når jeg vokste opp hadde jeg et par eldre venner. Den gang var kun heavy metal 'det eneste rette' når det gjaldt musikk. Fremdeles hører eg på Slayer, Lamb of God, Sepultura, Municipal Waste, Satyricon etc. etc.

Har prøvd denne type musikk i butikker (ikke veldig populært, alltid. Demomusikken før eg setter min cd i spilleren er det gjerne Alan Taylor som står for : ). Det virker som det er flere dyrere anlegg som har vanskelig å få det til å rocke - Det blir veldig travelt, på grensen til ubehagelig.

Samtidig leser jeg her på sentralen om Satyricons siste: 'vanskelig musikk for audiofile dette ! veeeldig mye som skjer hele tiden'.

Er det produksjonene på denne type musikk som gjør at det i verste fall "faller sammen" når anleggene blir bedre? Eller er det det at stemninga blir litt guffen når selgeren på hifisjappa står med fingrene tappende på stopp-knappen? Eller er det bare meg som innbiller meg dette?

 

[pstraums]

Faller vel ikke egentlig nødvendigvis sammen på bra anlegg.. men jeg må innrømme at endel gamle "råkkeklassikere" låter bedre på surroundanlegget oppe med bass/diskant/bass EQ etc) enn nede på stereo'n på "direct"..

Men det er jo kanskje bare "mitt problem" (men jeg føler det har altid vært slik, gjennom mange opp og nedgraderinger i hovedsettupet)

Det er metallalbum som låter bra, men det er mange som er spillt inn med +100db (føles det som)

Når jeg vokste opp hadde jeg et par eldre venner. Den gang var kun heavy metal 'det eneste rette' når det gjaldt musikk. Fremdeles hører eg på Slayer, Lamb of God, Sepultura, Municipal Waste, Satyricon etc. etc.

Har prøvd denne type musikk i butikker (ikke veldig populært, alltid. Demomusikken før eg setter min cd i spilleren er det gjerne Alan Taylor som står for : ). Det virker som det er flere dyrere anlegg som har vanskelig å få det til å rocke - Det blir veldig travelt, på grensen til ubehagelig.

Samtidig leser jeg her på sentralen om Satyricons siste: 'vanskelig musikk for audiofile dette ! veeeldig mye som skjer hele tiden'.

Er det produksjonene på denne type musikk som gjør at det faller sammen når anleggene blir 'bedre'? Eller er det det at stemninga blir litt guffen når selgeren på hifisjappa står med fingrene tappende på stopp-knappen? Eller er det bare meg som innbiller meg dette?

 

[montesi]

I grunn litt interessant tema dette. Selv hører jeg mye på metal, og har endt opp med et rørbasert anlegg med audio note høyttalere. Dette fordi det spiller mer musikk, enn hifi, noe som er lurt om man skal spille metal.

Dette bringer meg da over til hovedtemaet. Metalmusikk har sjelden bra lyd, og det er heller ikke meningen.

Satyricon hat jo tatt steget ut, og dratt over til Hollywood for å spille inn sisteskiva. Spør du meg, er dette en bommert. Mike Tyson skal ikke bokse med skinnhansker fra Ferner Jacobsen.. Metal skal være rått, og har det ikke feeling eller tone, så er det nada!

 

[hawenger]

Metal har desverre ofte altfor dårlig og komprimert lyd på innspillingene. Ett av de få tyngre band med bra lyd er Tool og Rammstein.

 

[TAF]

Til dette svarer eg: lytt til Accuphase. Der har man "jukseknapper" som LOUDNESS og tonekontroller som faktisk virker og da fikser man dette problemet med bravour.

Spiller selv mykje metal,men er ikkje enig i at all metalproduksjoner har dårleg kvalitet. Sjekk ut KHOLD for eksempel. Kanon kvalitet på sine innspillinger og ikkje minst kanon musikk.
Det er ofte snakk om at black metal skal låte "dirty og kaldt",men KHOLD greier å få til begge deler uten å gå på bekostning av lyd kvalitet.

T A F

 

[.Marcus]

Metal har desverre ofte altfor dårlig og komprimert lyd på innspillingene. Ett av de få tyngre band med bra lyd er Tool og Rammstein.

Helt enig med Tool, Rammstein hører jeg ikke på, så ingen kommentar der!

Moro når tung musikk er paret med gode innspillinger og produksjoner.

 

[Brasse]

På demo av RF-52'ene til Klipcsh hadde jeg med meg Cowboys from Hell som ene testplata. Den vart testet på en Marantz – med Loudness på ;D
Vinyl-versjonen av Cowboys from Hell er visstnok av en helt annen kvalitet.

Fear of a blank planet, derimot, ble spilt med Loudness av.