Serie kobling, reduksjon av uf...

[Bjørn.H]

Jeg holder på med mitt lille rør-prosjekt, som egentlig handler å modde en eksisterende konstruksjon. Jeg opplyst om at:

- å kjøre 2 stk. Nippon Chemi Con 400V 1200uf serie tåler de 800v og men blir på 600uF
- i paralell tåler de "kun" 400v og blir på 2400uF

Jeg vet at toleransen i serie blir på 800V, noe som var ønskelig i mitt prosjekt. Men hvorfor blir det kun 600uf igjen? Hva skjer med den "resterende" mengden på 1800uf?

 

[Pilsern]

http://www.allaboutcircuits.com/vol_1/chpt_13/4.html

mvh

 

[Audiomix]

Jeg holder på med mitt lille rør-prosjekt, som egentlig handler å modde en eksisterende konstruksjon. Jeg opplyst om at:

- å kjøre 2 stk. Nippon Chemi Con 400V 1200uf serie tåler de 800v og men blir på 600uF
- i paralell tåler de "kun" 400v og blir på 2400uF

Jeg vet at toleransen i serie blir på 800V, noe som var ønskelig i mitt prosjekt. Men hvorfor blir det kun 600uf igjen? Hva skjer med den "resterende" mengden på 1800uf?

Du får ikke i pose & sekk vet du
Med motstander får du summen hvis de er i serie og halvparten i paralell. Hvis de er like.
Eller slik:
1/Rx = 1/R1 + 1/R2

Ved å koble kondensatorer i serie skal du være obs på at spenningen over de to vil fordele seg ulikt ved ulik størrelse.
Størst spenning over den med lavest verdi. Ved seriekobling er det derfor viktig at de er like eller at du paralellkobler en motstand over hver for å minske spenningsforskjellen.

 

[Bjørn.H]

Jeg begynner å skjønne.

Det har vært flere episoder der 450V kondesatorer på utgangs-reléet har blitt sprengt på den KT88 baserte forsterkeren XA800MKIII jeg har, som i utgangspunktet har vært designet for 110-220V spenning. Spenningen i Norge skal være 240V, og øker driftsspenning fra 450V til 500V DC på utgangs-reléet. Dermed er det vel i Norge/Europa egentlig påkrevd å bytte til 500V kondensatorer for å takle den økte driftsspenningen.

Jeg må enten bytte ut 1 stk. 450V kondensator pr. kanal pga. og/eller kjøre flere kondesatorer i serie. De fleste jeg vet om har erstattet disse med 500V kondesatorer av litt ulike typer, f.eks. fra JJ.

Hva er lurest å gjøre? -eventuelt hvorfor.

- å kjøre 2 stk. Nippon Chemi Con 400V 1200uf i serie, som vil tåle 800V ( men får "kun" 600uF)
- å kjøre 2 stk. JJ 500V 500uf i paralell, som tåler 500V (men vil få 1000uf)

 

[Svein_B]

Husk at ved seriekobling blir også inde motstand fordoblet.

Lurest er nok en stk 500V kondensator på 300-500uF, avhengig av hva det er plass til.
Å doble kapasiteten er ikke nødvendigvis lurt. Det kan gi nye problemer.

Er det ekstra plass kan et alternativ være å koble en 600V Polypropylen kondensator i paralell med lytt'en.
Disse har mye mindre indre motstand ved høyere frekvenser.

Svein.

 

[Bjørn.H]

Hva vil en 600V Polypropylen kondensator i paralell med lytt'en gjøre og hvilke fordeler medfører det?

 

[Barbaresco]

Vet ikke noe om rørforsterkere, men i delefilter for høyttalere brukes ofte en liten polypropylen i parallell med større kondiser for å bedre transientegenskapene. I følge lineær teori gjør ikke dette noe til eller fra, men kondensatorer er ikke særlig lineære komponenter, så i praksis virker det bra likevel.

 

[Audiomix]

Husk at ved seriekobling blir også inde motstand fordoblet.

Lurest er nok en stk 500V kondensator på 300-500uF, avhengig av hva det er plass til.
Å doble kapasiteten er ikke nødvendigvis lurt. Det kan gi nye problemer.

Er det ekstra plass kan et alternativ være å koble en 600V Polypropylen kondensator i paralell med lytt'en.
Disse har mye mindre indre motstand ved høyere frekvenser.

Svein.

Er forsterkeren designet med så store filterkondensatorer?
Eller er det en "oppgradering" som er gjort her?
I en KT88 basert P-P forsterker er ikke krav til lavest mulig ripple like stort som i SE.

 

[Bjørn.H]

2010-modellen av XA800MKIII som jeg eier har fått sin driftsspenning økt fra 450V til 500V DC - pga kraftigere komponenter i strømforsyningen og den er egentlig designet for 220V nettspenning (110-220V omskifter bakpå). Så for denne er det vel påkrevd å bytte til 500V kondensatorer. Den høyere spenningen mener jeg skal gi høyere utgangseffekt fra forsterkeren. Her er skjemaet:

 

[Audiomix]

For å sjekke om nettspenning og utgang fra trafoen henger på greip kan du måle glødespenningen. Hvis den avviker mye fra 6.3V er det ingen ideel nettspenning for den trafoen du bruker.
Jeg tror ikke du får vesentlig mer effekt om du øker fra 450V til 500V. Med vesentlig mener jeg godt hørbart mer.

 

[jane]

Her er skjemaet:

Spenningsdobler med drossel i negativ halvperiode?
Det virker som om konstruktøren har hatt en dårlig dag på jobben, i alle fall hvis det var ripple han tenkte å unngå ved bruk av drosselen. Slik det er gjort her har denne ingen innvirkning på ripple i positiv halvperiode. Eneste som er oppnådd er å halvere ripplefrekvensen til 50Hz som det kreves enda større elektrolytter for å glatte ut. Jeg tror faktisk resultatet hadde blitt bedre uten denne drosselen.

Jan E Veiset

 

[jane]

For å svare på det du spør om så ligger det ikke mer enn 250V over hver kondensator hvis B+ øker til 500V, hvis skjemaet ditt forteller sannheten.. Slik sett kan du bruke elektrolytter med merkespenning for eksempel 300-350V eller der omkring (over MKP ligger det selvfølgelig full spenning).

Jan E Veiset

 

[Bjørn.H]

Ja jeg har skjønt det slik at dette er en konstruksjon som er elsket eller hatet.

Men, er det "fornuftigere" å kjøre noen kondesatorer i serie for å oppnå større toleranse på spenningen, enn å kjøre f.eks. to i paralell?

 

[jane]

Ja jeg har skjønt det slik at dette er en konstruksjon som er elsket eller hatet.

Jeg tror ikke det har så mye med elsk/hat å gjøre, men rett og slett at kretsløsningen er dårlig håndverk. Den modifiserte løsningen under virker slik konstruktøren antagelig har tenkt at kretsløsningen skulle virke (uten at jeg er sikker på hva han egentlig har tenkt).

Men, er det "fornuftigere" å kjøre noen kondesatorer i serie for å oppnå større toleranse på spenningen, enn å kjøre f.eks. to i paralell?

Det som er fornuftig er å bruke kondensatorer som tåler spenningen de utsettes for med en viss reservemargin. Som sagt så ligger det ~250V over hver av kondensatorene i skjemaet du viser til. Siden du hadde kondensatorer som greier 400V så er du på den sikre siden.

Jan E Veiset

 

[Audiomix]

Sjekk hva som egentlig ikke stemmer.
Skjemaet eller forsterkeren.
Det kan godt være at "konstruktøren" har tegnet feil.
Men siden det er snakk om MA kan det rett og slett være en blunder ;D
Eller to.
Har du sjekket hva som sitter som grid stoppere til KT88?
Der har jeg sett alt fra ikke noe til opp mot 10k.

 

[rørlig]

Tror det er dette skjemaet som passer til din 2010 versjon:





Edit: eller kanskje ikke, ble usikker på om ikke dette er tidligere modell.
Når det gjelder drossler, mener jeg at det skal forefinnes versjoner med og uten.

 

[Bjørn.H]

Ingen drosler på min.

 

[Rhesus]

Vet ikke noe om rørforsterkere, men i delefilter for høyttalere brukes ofte en liten polypropylen i parallell med større kondiser for å bedre transientegenskapene. I følge lineær teori gjør ikke dette noe til eller fra, men kondensatorer er ikke særlig lineære komponenter, så i praksis virker det bra likevel.

Paralellkobling av kondiser er noen ganger ønskelig fordi en kondensator også fungerer som en spole. Induktansen er stort sett gitt av fysisk utforming, slik at en fysisk mindre kondensator vil gi lavere induktans og lavere impedans ved høye frekvenser. Det gir ingen mening å f.eks. paralellkoble 100n/10n/1n samme fysisk størrelse kondensator.

En stor elektrolytt kan godt ha en resonansfrekvens under 10kHz. Om man da har en krets som har en open loop båndbredde på noen hundre kilohertz som er normalt ved transistorforsterkere, så kan det bli problemer om man ikke får ned impedansen ved høye frekvenser.

 

[xerxes]

..
Paralellkobling av kondiser er noen ganger ønskelig fordi en kondensator også fungerer som en spole. Induktansen er stort sett gitt av fysisk utforming, slik at en fysisk mindre kondensator vil gi lavere induktans og lavere impedans ved høye frekvenser. ..

Dette må du nesten forklare litt nærmere: en kondensator fungerer som spole?
Spoler har induktans. Kondensatorer har kapasitans. Det har jeg lært på e ingeniørkurs, men det gjelder kanskje ikke lengre?

 

[Audiomix]

Paralellkobling av kondiser er noen ganger ønskelig fordi en kondensator også fungerer som en spole.

En kondensator er nå først og fremst en kondensator da ;D
Det er riktignok en del andre komponenter slik som induktans og resistans, men de er å betrakte som "strøkomponenter". Veldig små.
Riktig å være obs på disse også, men de er ikke til så mye bry ved LF som ved HF.
Samme med motstander. Der er det i tillegg induktans og kapasistans.
Spoler har en kapasitiv og resistiv komponent i tillegg til induktansen.

 

[Rhesus]

Se vedlagt bilde. Det er databladet til Rifa PEH200 elektrolytter. Der er induktans spesifisert. For røveren på 330000uF gir det en resonansfrekvens på ca 2kHz, dvs at impedansen begynner å stige over 2kHz.

Legg også merke til at fysisk størrelse og induktans henger nøye sammen, og er uavhengig av kapasitans og arbeidsspenning.

Hvis man skulle velge en 40VDC kondis ville f.eks. 22000uf, 100000uF og 220000uf være de beste valgene i forhold til induktans.