|
Se på pus da
- Trådstarter decibelius
- Startdato
- Ble medlem
- 07.11.2005
- Innlegg
- 513
- Antall liker
- 129
Grasiøst
- Ble medlem
- 28.02.2006
- Innlegg
- 1.262
- Antall liker
- 22
Mens "Puss uten støvler" er mer ontopic og sjekker at avstiverne har mulighet for tilstrekkelig luftgjennomstrømming!
Vedlegg
Synes dette er ganske KULT, og jeg synes disse dyrene er utrolig flotte.. men jeg så ikke helt i artikkelen (mulig jeg leste for dårlig) hvorfor det var så kult å ta den på film.. Er ikke disse dyrene i dyreparker rundt om kring slik at man kan filme den mens de gjør "hva som helst" ?
Mvh: Catman ;D
Mvh: Catman ;D
decibelius skrev:
Klart det er kult å ta ville rovdyr på film. Ikke vanlig kost å filme vill gaupe, jeg ville vært over meg av stolthet og glede.pstraums skrev:Synes dette er ganske KULT, og jeg synes disse dyrene er utrolig flotte.. men jeg så ikke helt i artikkelen (mulig jeg leste for dårlig) hvorfor det var så kult å ta den på film.. Er ikke disse dyrene i dyreparker rundt om kring slik at man kan filme den mens de gjør "hva som helst" ?
Mvh: Catman ;D
decibelius skrev:
Rovdyr i dyrepark er alltid triste greier, selv i 'skogen' i Kristiansand, og de får jo aldri jakte på ordentlig slik vi ser på videoen.
Vill gaupe er fantastisk, så enkelt er det.
Enig der, man blir bare trist av å se ville dyr i fangenskap :-[Jøgga skrev:Klart det er kult å ta ville rovdyr på film. Ikke vanlig kost å filme vill gaupe, jeg ville vært over meg av stolthet og glede.pstraums skrev:Synes dette er ganske KULT, og jeg synes disse dyrene er utrolig flotte.. men jeg så ikke helt i artikkelen (mulig jeg leste for dårlig) hvorfor det var så kult å ta den på film.. Er ikke disse dyrene i dyreparker rundt om kring slik at man kan filme den mens de gjør "hva som helst" ?
Mvh: Catman ;D
decibelius skrev:
Rovdyr i dyrepark er alltid triste greier, selv i 'skogen' i Kristiansand, og de får jo aldri jakte på ordentlig slik vi ser på videoen.
Vill gaupe er fantastisk, så enkelt er det.
Har møtt Lynx Lynx i full frihet på Meråkerfjellet for mange år siden. Gikk på ski med vinden i mot og knallsterk sol i ryggen. Så et dyr jeg trodde var en hund komme gående i mot, og undret litt på hvorfor ikke eieren kom etter. Først da den var på nært hold, ca 20 meter forsto jeg at det var en gaupe. Den oppdaget ikke meg før den var på 5-8 meter. Da stoppet den opp og så på meg ganske lenge, den fant vel ut at jeg var harmløs men for stor til å spise så den gikk rundt meg i en bue på ca 5 meter før den fortsatte i skisporet i den retningen jeg kom fra uten å se seg tilbake. Vi sto vel der og studerte hverandre i 4-5 minutter.
Et meget sterkt møte som jeg ikke har glemt, det sitter spikret i minnet selv mer enn 30 år senere. Det var klart at dyret ikke var redd meg, men likevel smart nok til ikke å ta noen sjanser. Det gav et intrykk av kraft styrke og selvsikkerhet som var imponerende. Det var bare SÅ innlysende hvem av oss som var på hjemmebane. Å se dem i dyrehave etter et slikt møte er som andre også sier bare trist.
Et par andre slike møter var på samme tid, pluss/ minus et år eller to. Vi fikk besøk av 5 havørner, et par med tre unger, på hytta. De landet rett utenfor huset mens vi klippet gresset, og spankulerte litt rundt, ikke mer enn 10-12 meter unna oss i 5-6 minutter før de lettet og fløy videre. Senere samme sommer så jeg en havørn som satte seg på en stor steinblokk i vannkanten og kjørte båten bort til den. Den satt helt rolig mens motoren holdt baugen på båten mot steinen. Vi sto der og så på hverandre på 3-4 meters avstand i minst 10 minutter før den ble lei av meg og fløy sin vei. Artig nok å møte havørn så nært, men det kommer ikke på noen måte opp i mot møtet med gaupa. Fikk på en måte et helt annet intrykk av at det var et tenkende vesen jeg møtte hos den. Det gikk an å se det på øynene til gaupa at den saufarte og "målte" meg. Noe slikt var ikke å se i gluggene til ørna.
Et meget sterkt møte som jeg ikke har glemt, det sitter spikret i minnet selv mer enn 30 år senere. Det var klart at dyret ikke var redd meg, men likevel smart nok til ikke å ta noen sjanser. Det gav et intrykk av kraft styrke og selvsikkerhet som var imponerende. Det var bare SÅ innlysende hvem av oss som var på hjemmebane. Å se dem i dyrehave etter et slikt møte er som andre også sier bare trist.
Et par andre slike møter var på samme tid, pluss/ minus et år eller to. Vi fikk besøk av 5 havørner, et par med tre unger, på hytta. De landet rett utenfor huset mens vi klippet gresset, og spankulerte litt rundt, ikke mer enn 10-12 meter unna oss i 5-6 minutter før de lettet og fløy videre. Senere samme sommer så jeg en havørn som satte seg på en stor steinblokk i vannkanten og kjørte båten bort til den. Den satt helt rolig mens motoren holdt baugen på båten mot steinen. Vi sto der og så på hverandre på 3-4 meters avstand i minst 10 minutter før den ble lei av meg og fløy sin vei. Artig nok å møte havørn så nært, men det kommer ikke på noen måte opp i mot møtet med gaupa. Fikk på en måte et helt annet intrykk av at det var et tenkende vesen jeg møtte hos den. Det gikk an å se det på øynene til gaupa at den saufarte og "målte" meg. Noe slikt var ikke å se i gluggene til ørna.