Asbjørn skrev:
Jeg mener det var en Galaxie som konkurrerte i britisk saloon car racing midt på 60-tallet. Omtrent dobbelt så stor som Lotus Cortinaene den konkurrerte mot, men gjorde det rimelig bra, etter hva jeg husker.
Edit: Fant dem (mer enn en). Fra 1964, se ca 1:20 uti videoen. De
var dobbelt så store som Cortina og Jaguar MkII, og minst tre ganger så store som Miniene...
Dette var dagens høydepunkt for meg til nå.
Herlig, herlig, herlig. Men det får meg til å tenke på hvor undermotoriserte de første Cooper-ene var. Jeg er vel av den oppfatning at det var først i '69 at de fikk den motoren de virkelig fortjente. Og med det ønsker jeg også å gi R.S. en unnskyldning for min urimelighet på en dårlig dag forleden. Et for dagen grusomt tregt nettverk gjorde meg både irritabel og slurvete. Selvfølgelig hadde du rett i at Ford kom i mål noen sekunder før Cooper i 1964. Det var svært knepent, noe som med tidstillegg gjorde Coopers seier så suveren. Men rett skal være rett, du hadde objektivt sett rett i forhold til min gale formulering i det første innlegget. Vant ble til først i mål, noe som ikke medførte riktighet.
Den som sa at hovmod står for fall har aldri vært aktiv på HFS. Da tenker jeg ikke på at HFS ikke fantes på den tiden, men fordi HFS motbeviser den påstanden. Her er så godt som alle mann hovmodige, og i slikt selskap skal vi egentlig falle alle sammen. Det ender med at vi isteden faktisk klarer å holde oss oppreist, ved hjelp av mental rullator... :
Tilbake til den deilige videoen. De bringer faktisk fram noen fine hifi-minner. De møtene i Haugaland Hifi-klubb på åttitallet som ble holdt hos et bestemt medlem hadde en fast post, lytting til bilmotorer. Han hadde noen lp-er med opptak av biler som kjører forbi, og da gjaldt det å kunne skille mellom boxer og sekser, MGB og TR6 o.s.v. Det høres kanskje litt hifi-galskap ut, men det ble jo et muntert innslag. Igjen minnes jeg på det faktum at en uvanlig stor prosent av oss er anglofile, sett i forhold til snittet i samfunnet.
Å, som jeg savner min Cooper. Jeg har alltid angret på at jeg solgte den, men penger vokser ikke på trær når man er arbeidsledig. Ikke så lenge etterpå tjente jeg nok penger igjen til å kunne gjennomføre restaureringen. En moderat trimming gav 110 hester på biltilsynet, noe som gav svært respektable ytelser. Jeg har aldri hatt det så gøy på fire jul som når den var på veien. Jeg savner den faktisk mer enn vinylen. Jeg vil faktisk hevde at hadde jeg gjennomført restaureringen hadde jeg fått en pålitelig bil. Akkurat nok krefter til å ikke påvirke driftsikkerheten noe særlig. Eneste unntak er at litt gehør var nødvendig for å kunne holde den på veien uten problemer. Forgasserne måtte ganske ofte stemmes. Med det mener jeg at i mangel av annet verktøy enn et skrujern var det mer stemming enn justering jeg foretok. De små doble SU-ene var ikke noe for de som får angst av å åpne panseret. Det var sikkert billig å få slikt gjort på den lokale bensinstasjonen på sekstitallet.
Er det flere enn meg som har hatt Cooper eller 1275 GT? Beklager hvis jeg kaprer tråden nå.
