Dasse skrev:
Hei,
Har hørt en del receivere med romkalibrering ...
Det er ikke så rart at det blir både anemisk bass og litt vel mye topp hvis det justeres til flat frekvensrespons målt med en mikrofon som måler et diffust lydfelt.
Hvis målsettingen er hva vi kan kalle nøytral lyd, så er ikke kurven frekvensresponsen skal justeres etter nødvendigvis særlig flat.
Hva som blir rett avhenger av rommets etterklangskarakteristikk, høyttalerenes spredningkarakteristikk, rommets størrelse og hvor langt fra høyttalerene du sitter.
Typisk så blir det manko i bassen, MYE manko i bassen.
Og så blir det for mye topp, spesielt hvis det justeres med den omnidireksjonale mikrofonen plassert langt fra høyttalerene.
Løsningen har man funnet.
I kinosammenheng ser jeg det justeres i forhold til en såkalt x-curve, som korrigerer slik at diskanten faller av oppover i frekvens når avstanden fra høyttalerene øker.
Men kino har jeg egentlig ikke greie på, så det er ikke sikkert det er vanlig å bruke denne.
I hjemmekino/hifi-sammenheng så har man noe som heter huskurve (house-curve).
Det er en frekvenkurve der bassen er justert opp i nivå, i forhold til to kriterier - rommets størrelse og smak og behag.
Mindre rom - mere bass.
Smak for dunder og spetakkel, samt at man ikke har Mikke-Mus-subwoofere - mere bass.
I receivere er det ofte en eq-funksjon beregnet på filmavspilling, som skal rette opp for høyt nivå i diskanten.
Det hevdes at filmer er spilt inn med for mye diskant, fordi lydanleggene i kinoer har for lite diskant, bl a fordi de står bak et teppe (lydtransparent lerret..).
Dette er tull, det er jo selvfølgelig lydanlegget hjemme hos folk som har for mye topp.
Så - flatt er ikke alltid flatt.
