Sett bort fra dyrt spesialblekk, slik som Graham Nash (fra C,S,N & Y) sorthvitt-system for Epson-printere, så har jeg aldri opplevd at originalblekk er overgått av refill eller alternative merker. Jeg lurer på om slike firmaer som Hahnemühle har blekk, men det vet jeg ikke på stående fot.
Jeg anbefaler ingen å bruke slike blekktyper, sett bort fra de som har en gammel printer. De med en god Epson må overhodet ikke tenke på det engang. Det vil selvsagt gå bra en stund, men piezodysene vil til slutt tette igjen med de fleste typene. Det finnes sikkert uoriginale som er laget for piezodyser, men normalt så selger de samme blekket til alle merkene. Og det er billigste type, noe Epson trives spesielt dårlig med.
Graham Nash har forresten utviklet et system sammen med en annen kar som er svært konkurransedyktig. Det er faktisk det han driver med nå, sorthvitt-fotografering (som han alltid har drevet med) og digital printing av sorthvitt. Det er dyrt, men det er verdt det. Andre merker finnes som er like gode, men jeg har mest lyst til å gi pengene mine til Graham Nash. Han er en ekte entusiast som har skapt et produkt for entusiaster og proffer, et produkt han selv har savnet. For da han begynte å jobbe med dette prosjektet tror jeg ikke det fantes noe slikt.
Men det var fryktelig OT. Jeg vet ikke hvor kresne Canon er, men i utgangspunktet vil jeg si at alderen og prisen avgjør. En gammel eller svært billig printer ville jeg kanskje gjort det med, men ikke en god printer. Holdbarheten er som oftest bedre på originaleblekk, og det samme med fargene. Mulig at det kan utjevnes med fargeprofiler, men da blir det litt avansert arbeid som krever kalibrert monitor. Jeg ville altså holdt meg til originalblekk hvis det er fotoprinting som skal gjøres, og spesielt hvis bildene skal være holdbare. Originalblekk fra Epson og Canon har utrolig lang holdbarhet hvis de (printene) behandles riktig.