Jeg er oppvokst med HHSJR. Vi så han på kino, hørte han på radioen, så han på TV, kjøpte platene hans og spilte VG-kassettene i bilen. Senere hadde jeg gleden av å jobbe litt med han. Han var et humoristisk geni. Morsomhetene bare trillet ut av han, uansett omgivelser og omstendigheter. Han diktet rim og regler ut av "hva som helst", helt intuitivt, og ingen i nærheten klarte å holde seg alvorlige. Jeg tror nesten han hadde en kronisk trang til å få andre til å le.
Han var også en begavet sanger. Jeg har ikke hørt den siste jazzplata, men prøv å høre på feks "Nightclub Balade" fra 70-tallet en gang. En crooner parodi av de helt store.
Han var en av de siste "store". Etter han er det snart bare "drittsekk-humorister" igjen.
Hvil i fred Harald. Ditt virke lever evig videre.