Med EL34 push/pull forsterker (ultralinear med relativ stor negativ tilbakekobling) og høyttalere som yter 104 dB ved 1 m og 1 W trodde jeg dette skulle være super match. Men med forsterkeren puslende på tomgang for å lage mer enn høyt nok lyttevolum ble lyden daff, innesluttet og manglet energi i de øvre oktaver. Mine tidligere tungdrevne høyttalere, som krevde mange ganger mer effekt gjennom pentodene, ga åpenbart et annet arbeidspunkt for EL34-rørene, og rørmagien var på plass. Mitt inntrykk var at EL34-røret med fordel rent lydmessig burde jobbe mot maks effekt.
Er egenskapene til EL34-røret ulineært, slik at det må gå en del effekt før de faktisk lyder bra? Jeg vet at biaspunktet flytter seg avhengig av momentaneffekten som går i røret og dette kan jo være en forklaring på ulinearitet.
Mottar gjerne tips før jeg starter en lang vei med komponentmatching....
PS! Har ikke prøvd triode klasse A, men kanskje dette vil være en bedre match på ultrafølsomme høyttalere. Alternativt vil vel en transistor klasse A være mer effektlineært enn rør??
Er egenskapene til EL34-røret ulineært, slik at det må gå en del effekt før de faktisk lyder bra? Jeg vet at biaspunktet flytter seg avhengig av momentaneffekten som går i røret og dette kan jo være en forklaring på ulinearitet.
Mottar gjerne tips før jeg starter en lang vei med komponentmatching....
PS! Har ikke prøvd triode klasse A, men kanskje dette vil være en bedre match på ultrafølsomme høyttalere. Alternativt vil vel en transistor klasse A være mer effektlineært enn rør??