Platesmaking i september – knallsterk høstmusikk med stor spennvidde

Denne gangen er det et uhyre sterkt knippe musikk som har blitt gjenstand for prøvesmaking. Og også den musikalske spennvidden er stor, og er innom mange sjangere.

Gyda Valtysdottir – Epicycle II

Gyda Valtysdottir er en uhyre produktiv islandsk musiker. Hun startet bandet Múm på slutten av 90-tallet, et band som har laget karakterfull musikk influert av elektronika. Og samtidig har hun en klassisk utdannelse som cellist fra Reykjavik.

I 2016 laget hun et uhyre sterkt album med navnet Epicycle. Der lagte hun sine egne karakterfulle tolkinger av eldre komposisjoner, tolkinger med et veldig moderne uttrykk. På det etterfølgende Epicycle II fant hun ut at hun ville gjøre noe tilsvarende, men med nålevende komponister. Og hun fant frem til islandske komponister i sitt nærområde og bekjentskapskrets, og som hadde betydd noe for hennes egen personlige musikalske utvikling. Og disse komponistene er:

• Skúli Sverrisson - Unfold
• Ólöf Arnalds - Safe to Love
• Anna Þorvaldsdóttir – Mikros
• Úlfur Hansson – Morphogenesis
• Kjartan Sveinsson - Liquidity
• Daníel Bjarnason – Air to Breath
• Jónsi – Evol Lamina
• María Huld Markan Sigfúsdóttir - Ocio

Resultatet har blitt uhyre sterk og fascinerende musikk. Og det er vanskelig å la være å fremheve åpningskomposisjonen Unfold, som er komponert av Skúli Sverrisson, og har en himmelskuende musikalsk envelope. Og akkurat like vanskelig er det å forbigå den neste komposisjonen Safe to Love, som er skrevet av en ungdomsbekjentskap av Gyda. Og dette er det første sporet der Gyda eksponerer sitt andre store talent i tillegg til å være cellist som hun er på alle komposisjonene. Hun har en magisk vokal, og med mindre jeg tar veldig feil er dette den samme vokalen som er eksponert på enkelte av låtene til hennes ungdomsprosjekt Múm. Og det er veldig fristende å anta at Bjørk har vært en inspirasjonskilde i utviklingen av denne vokale karakteren. VI finner noe av den samme nerven i vokalen som hos Bjørk.

Nå har jeg trukket frem to spor som enestående, men egentlig har alle komposisjonene og tolkingene en omtrent like suveren kvalitet og musikalsk magi. Dette er musikk som er bakoverlent og har lange linjer, ofte fylt med mye romklang, men det er aldri over kanten. Den musikalske sjangeren er som så ofte ellers vanskelig å sette i bås, men hvis du tenker deg et landskap i grenselandet mellom samtidsklassisk, stillferdig jazz og Indie, så begynner det å ligne litt. Men vi er nok tross alt nærmest lett tilgjengelig samtidsmusikk

Platen er utgitt på det amerikanske plateselskapet Sono Luminus i samarbeid med Diamond. Og Sono Luminus er et plateselskap som utmerket seg med mye spennende musikk, blant annet fra Island. Men de har også utmerket seg med spesielt god lyd. De hadde en stund mange flotte multikanalsutgivelser på Blu-Ray, men det ser ut til at dette formatet nå er et tilbakelagt stadium.

Epicycle II er et album du ikke må gå glipp av å stifte bekjentskap med, særlig ikke hvis du setter pris på musikk som utforsker nytt terreng samtidig med at det eksponerer vakre musikalske linjer og flott lyd. Tittelen som ukens plate er uunngåelig, til tross for at jeg skulle ønske at teksten var mer lesbar på det ellers praktfulle CD-coveret.

Les platesmakingen på alle fem platene hos Audiophile.no