"Outsider art" i musikk

[Makrellen]

Noen andre som interesserer seg for dette?

Personlig jobber jeg innen helse, så temaet er forsåvidt kontroversiellt rent etisk. Gjør vi narr av utøverene, eller blir vi smittet av oppriktigheten, gleden og ærligheten? Personlig har jeg landet på det siste. Vi inkluderer. Pluss at mennesker som ser ting fra en annen vinkel er dypt fascinerende i seg selv. I svært mye av "outsider" musikken finner man en dypt personlig visjon, og selvfølgelig et dypt personlig uttrykk. Samtidig kan man ikke underslå at det også ofte er noe humoristisk her, derav det etisk problematiske.

Første låt ut er forsåvidt litt ufarlig etisk sett, og heller ikke "helt der ute". Mr. Miller var en bemidlet øvre middelklassefrue helt overbevist over egen fortreffelighet i vokal prestasjon. Hun har egenfinansiert et par utgivelser, og disse er fantastiske. Her en fornøyelig cover av "These boots are made for walking". Fantastisk vibrato!

 

[Harry Stoteles]

Mye glädje her også:

 

[Makrellen]

Flott, man er nødt til å elske det!
Jeg lytter ofte til denne type musikk fredags kveld, for å komme i godt humør og fjerne ukas stress.

The Shaggs er kanskje noen av de mer kjente innen denne type musikk. Enkelt sagt søstre som omtrent ble innelåst av pappa, med beskjed om å ikke komme ut igjen før de hadde lagd en pop plate som skulle dominere hitlistene. Hvilket de etter beste evne gjorde, og pappa var fullstendig overbevist om at dette kom til å slå an. Interressant er at musikken har en del likhetstrekk med tidlig og primitiv punk, som den legendariske jentegruppa The Slits. The Shaggs er proto-punk!

Liker særlig teksten i denne låta, der pappa har vært en tydelig innflytelse, hehe.

Some kids do as they please
They don't know what life really means
They don't listen to what the ones who really care have to say
They just go and do things their own way

Who are parents?
Parents are the ones who really care
Who are parents?
Parents are the ones who are always there
[Verse 2]
Some kids think their parents are cruel
Just because they want them to obey certain rules
They start to lean from the ones who really care
Turning, turning from the ones who will always be there

Who are parents?
Parents are the ones who really care
Who are parents?
Parents are the ones who are always there

Parents do understand, parents do care
We must remember
Parents are the ones who will always understand
Parents are the ones who really care
Parents do understand, parents do care
We must remember
Parents are the ones who will always understand
Parents are the ones who really care

Who are parents?
Parents are the ones who really care
Who are parents?
Parents are the ones who are always there

 

[Makrellen]

Madame St-Onge fra fransk Canda er et mysterium. Det verserer mange teorier og rykter på nett, men ingen er verifiserte. Ryktene skal ha det til at hun er/var en overklassefrue med midler nok til å hyre et habilt orkester som backing. Samtidig er det tydelig at hun er en godt trent og meget habil sanger, på sitt vis. Samtidig høyst idiosynkratisk, hun er "på" absolutt hele tiden! Rett og slett et mysterium!

For meg høres det ut som en gjeng musikere som har brukt studio til nachspiel, og hatt det gøy utover kvelden.

Særdeles gøy er det åkkesom, plata blir bare villere og villere utover. Den er garantert å få meg i godt humør. Plata er omtrent umulig å få tak i, legger ved link til youtube spilleliste her, pluss en smakebit. Fantastisk plate!

Madame St-Onge komplett spilleliste

 

[Pink_Panther]

Vi må ikke glemme Olga Marie.

 

[Lancaster]

Interessant tema, deler både din bakgrunn og fascinasjon for tematikken. I den klassiske verden er Florence Foster Jenkins et bekjentskap, en bemidlet amatørsopran som gjorde seg bemerket på mange måter i New York gjennom 1920, -30 og 40-tallet. Hun fikk gitt ut en rekke plater og holdt mange konserter, hvor de aller fleste latterliggjorde henne for manglende sangstemme og prangende bekledning. Her er et utdrag fra Flaggermusen, en kan vel både bli fascinert og samtidig forstå den kritikken som kom.

Deler av hennes liv er godt portrettert i filmen "Florence Foster Jenkins", Meryl Streep gjør en strålende jobb i hovedrollen sammen med Hugh Grant.

 

[Makrellen]

Flott tips! Og god påminnelse, den filmen skal jeg jaggu se en av de nærmeste dagene!

 

[tkr]

Interessant tema, deler både din bakgrunn og fascinasjon for tematikken. I den klassiske verden er Florence Foster Jenkins et bekjentskap, en bemidlet amatørsopran som gjorde seg bemerket på mange måter i New York gjennom 1920, -30 og 40-tallet. Hun fikk gitt ut en rekke plater og holdt mange konserter, hvor de aller fleste latterliggjorde henne for manglende sangstemme og prangende bekledning. Her er et utdrag fra Flaggermusen, en kan vel både bli fascinert og samtidig forstå den kritikken som kom.

Deler av hennes liv er godt portrettert i filmen "Florence Foster Jenkins", Meryl Streep gjør en strålende jobb i hovedrollen sammen med Hugh Grant.

Og musikkritikere fyrte opp under Florence Foster Jenkins ved å skrive tvetydige kritikker. Den mest berømte er vel: "Her singing at its finest suggests the untrammeled swoop of some great bird".

Selvinnsikt var kanskje ikke hennes sterkeste farge.......

Mvh

 

[Festus]

Passer William Shatner inn…

 

[Makrellen]

Arcesia er en mann med en helt særegen og personlig visjon. Nemlig å DNA-spleise 50-60 talls crooner vokal, type Tony Bennet og Sinatra - med sent sekstitalls hippie musikk, med vekt på singer-songwriter type fremføring. Resultatet er akkurat så spektakulært som det høres ut som!

Crooner-vokalen er vridd mot det dypt sentimentale, poetiske og eksistensielle, man kan formelig føle smerten i vibratoen! Man kan bare konkludere med en dyp og personlig ektefølthet! Om ikke det vokaltekniske alltid strekker til, blir det mer enn veid opp av inderligheten! Anbefaler å høre hele plata ihvertfall en gang, den er et gullkorn!