Nyttårskonserten 2009

[Steinar_Lund]

Er det virkelig ingen som har kommentert nyttårskonserten fra igår? Jeg har lett og søkt på forumet, men ikke funnet noe.

Som alltid koste jeg meg med denne konserten. Så vidt jeg vet, var det første gang Daniel Barenboim dirigerte, og han fikk etterhvert grepet om publikum. Fyren var jo rett og slett morsom!

Jeg synes alltid det er litt spennende hvordan dirigentene tar for seg publikum i Radetzky-marsj. Barenboim hadde stålkontroll; han nærmest skulte på publikum med et blikk som sa "nåde den som klapper før jeg gir beskjed". Og publikum lot seg begreistre, som vanlig.

Alt i alt en flott konsert. En av de bedre på mange år, etter min mening.

 

[LydGeir]

Enig, veldig bra konsert. Morsomt med den Haydn-satsen og bakgrunnen for den. Hadde ikke hørt historien før.

 

[emotikon]

Så de to første nummerene, før valsene satte igang.
Presisjon i dette orkesteret.
Men jeg skrudde av, får alltid skallebank av disse Straussvalsene.....har med minner fra ung alder og nyttårsfester å gjøre tror jeg.....

 

[Ulf-B]

For en gangs skyld: en nyttårskonsert som hevet seg litt over gjennomsnittet av slike konserter. Det er sikkert de ørsmå nyansene som gjør utslaget, men denne likte jeg godt.

Kona - derimot - hun hadde andre ting på programmet akkurat da nyttårskonserten ble sendt, og da er spørsmålet om denne blir sendt i reprise - og i tilfelle når?

 

[Bach_Man]

Tror nok nyttårskonserten er veldig kjekk for de som er tilstede i den flotte hallen, skulle ikke hatt noe imot å være der selv. Men å se den på tv synes jeg sjelden er fengende, spesielt ikke når Erikstad benytter enhver anledning til å tomprate. Greit med en eller to valser, men det hadde vært kjekt med mer substans når verdenssituasjonen er som den er. Jeg kan ikke se for meg at noen skal bli hektet på klassisk musikk etter å ha sett nyttårskonserten, snarere blir de fleste vanlige fordommene bekreftet.

 

[Steinar_Lund]

Kan jeg, som trådstarter, få anmode om at denne tråden i minst mulig grad handler om noe annet enn nyttårskonserten, det være seg 2009-utgaven og generelt? Jeg skal være den siste til å "bagatellisere" verdenssituasjonen; det er sannelig nok å ta fatt i i 2009. Men det var ikke det som var meningen med denne tråden.
Jeg er ikke sikker på om jeg er helt enig med deg i at nyttårskonserten ikke får noen hektet på klassisk musikk; det er jo festlig musikk, i en festlig ramme, og et entusiastisk publikum. Jeg kan meget vel tenke meg at man får "knertet" noen sjeler og vinner dem over på klassisk side.

 

[Bach_Man]

Skal det være en slik gladtråd der alle bare applauderer? Må da vel være lov å si om man liker arrangementet eller ikke... Mulig at noen skifter side. Men veldig mange som har imot klassisk har den begrunnelsen av at det er institusjonelt, har besteborgerlig publikum, pompøse, ritualpregede konserter og musikk med lite sprengkraft og lite nytenkning. Og for slike tilskuere må dette fortone seg som alle klassiske konserters mor. Jeg ville valgt Stravinsky, Beethoven, Bartok og Shostakovich om jeg skulle overbevise noen (unge - det er de det er håp for) om at klassisk er fremdeles er relevant.

 

[Steinar_Lund]

Gladtråd? Overhodet ikke. "Må da vel være lov å si om man liker arrangementet eller ikke". Selvfølgelig! Det er jo akkurat det jeg mener; meningsytringer om selve arrangementet. Det jeg mente, var at dette kan man gjøre uten å bringe inn verdenssituasjonen.

 

[awe]

Riktig godt nyttår. Prosit Neujahr! Jeg lytter (og, sekundært, ser) gjerne nyttårskonserten fra Wien på grunn av dens musikalske innhold. Mye av det som står på programmet er mer life-on-the-edge enn overfladisk. Eller rettere sagt: Det er svært lite musikk som har så mye lengsel og desperasjon en snau millimeter under overflaten som denne. Eksistensiell ironi, kunne en kalle det. Harnoncourt har lenge forsøkt å formidle slik innsikt også verbalt.

Ingen musiker har engasjert seg kraftigere i konflikten i Midt-Østen enn Barenboim. Årets konsert hadde noen virkelig flotte øyeblikk, synes jeg, men var samtidig noe ujevn.

 

[Bach_Man]

Poenget med å bringe opp verdenssituasjonen var bare for å understreke at musikken kanskje bør ha en slags følelse av aktualitet for å engasjere den jevne lytter og unngå at arrangementet virker irrelevant og verdensfjernt.

Men som awe sier er jo Barenboim engasjert i situasjonen i midtøsten, og han sa jo også noen velvalgte ord om den. Den klassiske wienesiske angsten har jeg derimot aldri fått helt taket på, selv om jeg ikke betviler fenomenet.

 

[awe]

Jeg kan godt se det ironiske og paradoksale i selve konsert-situasjonen og måten den blir presentert på. Sånn sett er jeg nok mer opptatt av den indirekte og dypere meddelelsen enn staffasje-sketsjen som tv-produksjonen legger opp til. Dette er også teater og kostymeball som nostalgisk dyrker den sentraleuropeiske overklassens overdådige luksusliv. Satt på spissen kan dette åpne en nær schizofren avgrunn mellom etikk og estetikk. Kommentarer av typen "Så festlig!", "Så deilig!" blir absurde, selvfølgelig.

Noen lar seg underholde, noen lar seg gripe og de fleste er indifferente. Slik er det trolig også med Mozarts "Requiem", er jeg redd.

 

[Valentino]

Barenboims publikumsbehandling under Radetzky-Marsch sa det hele: Dere er her for å høre etter!

 

[Valentino]

Noen som har lyst på en plate med nyttårskonsertmusikk?

SACD from RCA Red Seal

Johann Strauss Jr. et al.: “Vienna” (waltzes by Johann Strauss Jr., Josef Strauss, Carl Maria von Weber, and Richard Strauss). Chicago Symphony Orchestra, Fritz Reiner, conductor. 82876-71615-2 (recorded 1957 and 1960, remastered and released 2006).

You think you know how a Viennese waltz should sound? Don’t be too sure. Listen to the very first track on this disc, Morning Papers, Op. 279, of Johann Strauss Jr. Who else beside Reiner conducts a Strauss waltz with this kind of Viennese lilt, with exactly the right hesitation on the second beat and with that infectious exhilaration in the fast passages? Not many, not even most of the conductors of the Wiener Philharmoniker’s annual New Year’s concert (certainly not Zubin Mehta on Jan. 1, 2007). Of course, it helps to have been born in 1888 in Austria-Hungary under Franz Josef. Strauss died in 1899, so little Fritz grew up hearing the real thing. All in all, this is perhaps my all-time favorite Strauss waltz recording, comprising seven pieces by the immortal “Schani” (yes, all the big ones are here), and it even offers extra goodies like the Weber-Berlioz Invitation to the Dance and the Rosenkavalier waltzes. The orchestral playing is awesome, needless to say; the midcentury Chicago orchestra has never been surpassed. As for the audio (this is, after all, an audio journal), it is equally amazing. Lewis Layton, maybe the greatest recording engineer of all time, knew more about microphone placement, hall acoustics, and tape editing fifty years ago than most of today’s top guns with their state-of-the-art equipment. As a result, the soundstage, the instrumental timbres, and the hall effects are as good as today’s best (with maybe just a tad more distortion) and a lot better than today’s average. Orchestra Hall in Chicago, before they renovated it, was probably the most “phonogenic” venue in the United States. The SACD multichannel remastering preserves the original three-channel (left/center/right) recording; the rear channels are silent. I don’t think the center channel makes a huge difference, but the hi-rez DSD technology effects a clear improvement over previous editions. Bottom line: can’t ask for better Strauss or better sound.

Anmeldelsen er skrevet av den store stygge hifiulven, The Audio Critic Himself: Peter Aczel.