Det kommer hele tiden nye formater på hvordan man distribuerer lyd på innen Hi-Fi og Film. Men har vi behov av alle disse nye formatene eller er det bare markedsføring.
Tenker da på, Innen Hi-Fi, MQA og Dolby Atmos Music og innen Filmlyd Dolby Atmos.
Jeg har flere ulike anlegg hjemme og mye forskjellig utstyr, men spørsmålet er hva er vitsen med alle disse ulike formatene?
Mitt første spørsmål er hva er vitsen med Dolby Atmos er det ikke tilstrekkelig med Dolby True HD i 7.1 eller DTS-HD master? De fleste filmene jeg kikker på ser jeg ikke helt behovet for å ha masser med høyttalere i taket for å høre at et helikopter flyr over meg !?
Neste spørsmål er alt dette "hypet" om Dolby Atmos, om man ser på strømmetjenestene så leverer de Dolby Atmos over komprimerte formater som Dolby digital pluss som er et komprimert format. Da synes jeg at det hadde vært bedre med ukomprimert Dolby True HD i 7.1?
Kan det ha noe med at Dolby sin patent gikk ut for Dolby digital og de måtte finne på noe nytt???
Og så har vi neste diskusjon vedrørende Hi-Fi lyd. Hva er vitsen med MQA? er det ikke tilstrekkelig med ukomprimert 1411 Kbps 16 bit / 44.1 kHz eller i beste fall 192 Kbps 24 bit /192 kHz og DSD. Hvorfor gå omveier med MQA og Dolby Atmos Music. Er det bare for å forvirre oss forbrukere at det nyeste er alltid best.
Jeg lytter en del på LP og det er en annen opplevelse å lytte på analog lyd, om det er teknisk bede vet jeg ikke, men opplevelsen gir meg en form for tilfredstillelse som jeg ikke finner i de digitale formatene.
Jeg vet selvfølgelig at mye av musikken som er på LP er digitalt behandlet før de mikser den og sender den til gravering av Lp:ene, men i de fleste tilfellen så er miksingen tilpasset LP plate formatet og hva det kan håndtere av frekvensområde og dynamikk. Det gjør at opplevelsen blir annerledes.
Måtte bare skive dette da jeg få så mange spørsmål fra venner og bekjente, har drevet med Hi-Fi i (alt for) mange år og får derfor disse spørsmålene.
Så hva er deres mening på dette forumet vedrørende dette med formater og Hi-Fi lyd innen musikk og film?
Tenker da på, Innen Hi-Fi, MQA og Dolby Atmos Music og innen Filmlyd Dolby Atmos.
Jeg har flere ulike anlegg hjemme og mye forskjellig utstyr, men spørsmålet er hva er vitsen med alle disse ulike formatene?
Mitt første spørsmål er hva er vitsen med Dolby Atmos er det ikke tilstrekkelig med Dolby True HD i 7.1 eller DTS-HD master? De fleste filmene jeg kikker på ser jeg ikke helt behovet for å ha masser med høyttalere i taket for å høre at et helikopter flyr over meg !?
Neste spørsmål er alt dette "hypet" om Dolby Atmos, om man ser på strømmetjenestene så leverer de Dolby Atmos over komprimerte formater som Dolby digital pluss som er et komprimert format. Da synes jeg at det hadde vært bedre med ukomprimert Dolby True HD i 7.1?
Kan det ha noe med at Dolby sin patent gikk ut for Dolby digital og de måtte finne på noe nytt???
Og så har vi neste diskusjon vedrørende Hi-Fi lyd. Hva er vitsen med MQA? er det ikke tilstrekkelig med ukomprimert 1411 Kbps 16 bit / 44.1 kHz eller i beste fall 192 Kbps 24 bit /192 kHz og DSD. Hvorfor gå omveier med MQA og Dolby Atmos Music. Er det bare for å forvirre oss forbrukere at det nyeste er alltid best.
Jeg lytter en del på LP og det er en annen opplevelse å lytte på analog lyd, om det er teknisk bede vet jeg ikke, men opplevelsen gir meg en form for tilfredstillelse som jeg ikke finner i de digitale formatene.
Jeg vet selvfølgelig at mye av musikken som er på LP er digitalt behandlet før de mikser den og sender den til gravering av Lp:ene, men i de fleste tilfellen så er miksingen tilpasset LP plate formatet og hva det kan håndtere av frekvensområde og dynamikk. Det gjør at opplevelsen blir annerledes.
Måtte bare skive dette da jeg få så mange spørsmål fra venner og bekjente, har drevet med Hi-Fi i (alt for) mange år og får derfor disse spørsmålene.
Så hva er deres mening på dette forumet vedrørende dette med formater og Hi-Fi lyd innen musikk og film?