Musikk og Hi-Fi Ny lyttetest av digitale filformater: CD, 24/96, 24/192, DSD 64fs (SACD) og DSD 128fs

Espen R

Æresmedlem
Ble medlem
25.03.2002
Innlegg
11.358
Antall liker
3.910
Dessverre er det mange som kommer til å bli unhappy her. Konklusjonen vil ikke passe inn i deres nåværende virkelighetsforståelse.

Vel, her er den:
PCM v DSD Comparison: 16/44.1, 24/96, 24/192, 64x DSD, 128x DSD | AudioStream

Smakebiter:

"....The CD-"quality" version sounds relatively dull and lifeless as if we're missing out on a ton of detail and subtle nuance.."

"...CD-"quality" sounds like a cardboard cutout in comparison.."

"...With the double-rate DSD you can hear the size of this space whereas with the CD-"quality" version it sounds as if the singer's voice is hitting a wall"


Enjoy! :)
 

Espen R

Æresmedlem
Ble medlem
25.03.2002
Innlegg
11.358
Antall liker
3.910
Dessverre havnet denne tråden på feil sted!
 
N

nb

Gjest
Basert på prosaen som er gjengitt i første post faller mitt behov for å lese den faktiske testen omtrent til null. Den første har et snev av edruelighet over seg (bruker tross alt ordet "relatively"), de to andre er bare GPP. Omtrent som når kabler testes i Fidelity f.eks.
 

TrompetN

Hi-Fi freak
Ble medlem
04.03.2004
Innlegg
8.699
Antall liker
7.007
Fin link Espen!

Liker måten han beskriver lytteprosessen på og det faktum at han klarer å plukke de ut blindt. Måten han beskriver forskjellene er også
sammenfallende med min lille erfaring.
Det viktigste han skriver er etter min mening kanskje at han mener forskjellene øker med kvaliteten på innspillingene.
John Atkinson hadde en interessant ide om hvorfor formater høres forskjellige ut, men husker ikke ordrett. Skal forsøke å finne det.
 

Espen R

Æresmedlem
Ble medlem
25.03.2002
Innlegg
11.358
Antall liker
3.910
Fin link Espen!


Det viktigste han skriver er etter min mening kanskje at han mener forskjellene øker med kvaliteten på innspillingene.
Denne erfaringen har definitivt jeg også gjort meg (for lenge siden). Rene uforfalskede og usminkede klassiske innspillinger, kormusikk og jazz vokser markant ved høyere oppløsning.
 

Espen R

Æresmedlem
Ble medlem
25.03.2002
Innlegg
11.358
Antall liker
3.910
Basert på prosaen som er gjengitt i første post faller mitt behov for å lese den faktiske testen omtrent til null. Den første har et snev av edruelighet over seg (bruker tross alt ordet "relatively"), de to andre er bare GPP. Omtrent som når kabler testes i Fidelity f.eks.
Bli bare hvor du er (stort sett på stedet hvil, kanskje?), det er trygt og godt.
 

Espen R

Æresmedlem
Ble medlem
25.03.2002
Innlegg
11.358
Antall liker
3.910
Basert på prosaen som er gjengitt i første post faller mitt behov for å lese den faktiske testen omtrent til null. Den første har et snev av edruelighet over seg (bruker tross alt ordet "relatively"), de to andre er bare GPP. Omtrent som når kabler testes i Fidelity f.eks.
"...With the double-rate DSD you can hear the size of this space whereas with the CD-"quality" version it sounds as if the singer's voice is hitting a wall"
Ved HØY oppløsning da hører man hele rommet. Ved CD hører man etterklang, refleksjoner etc, men selve rommet er skrumpet inn og er mye borte. Imo, som jeg hører det.
 

hifipuristen

Hi-Fi freak
Ble medlem
09.10.2010
Innlegg
2.971
Antall liker
3.510
Sted
Bærums Verk
Torget vurderinger
1
Hei Espen R

Jeg har også litt erfaring med oppløsning på forskjellige formater.
Har dog ikke prøvd 128 DSD.
Mitt inntrykk er at konverteringen til de forskjellige formater,kan være vel så lydmessige forskjeller som avspillingen av dem.
Inntrykket jeg i det store og hele har fått er: PCM låter mest likt den analoge masteren.
DSD låter "snillere",kanskje også "mykere" enn CD og PCM.
Høyoppløslige formater har etter min mening bedre oppløsning enn CD. 64XDSD har også bedre oppløsning enn CD i min bok.
Har også hatt mulighet for sammenligning med DXD, OG DET ER "TINGEN"!

Jeg tror likevel at konverteringsutstyret og avspillingsutstyret kan "diktere" resultatet av disse forskjellene?

Mvh
OPS
 

Espen R

Æresmedlem
Ble medlem
25.03.2002
Innlegg
11.358
Antall liker
3.910
Hei Espen R

Jeg har også litt erfaring med oppløsning på forskjellige formater.
Har dog ikke prøvd 128 DSD.
Mitt inntrykk er at konverteringen til de forskjellige formater,kan være vel så lydmessige forskjeller som avspillingen av dem.
Inntrykket jeg i det store og hele har fått er: PCM låter mest likt den analoge masteren.
DSD låter "snillere",kanskje også "mykere" enn CD og PCM.
Høyoppløslige formater har etter min mening bedre oppløsning enn CD. 64XDSD har også bedre oppløsning enn CD i min bok.
Har også hatt mulighet for sammenligning med DXD, OG DET ER "TINGEN"!

Jeg tror likevel at konverteringsutstyret og avspillingsutstyret kan "diktere" resultatet av disse forskjellene?

Mvh
OPS
Hei!

Koverteringsutstyret kan nok påvirke resultatet når det gjelder korrekt tonalitet. Men ikke når det gjelder informasjonsmengde. Det er mest informasjonsmengde som det snakkes om i denne testen. Altså at informasjosnivået er høyere ved high-rez PCM og DSD.

Det du sier om en viss "softning" på DSD 64fs er noe som andre har snakket om. Og jeg er enig i at DXD nok kan låte mer korrekt der, sikkert også 24/192. Denne svakt "softningen" av lyden på DSD 64fs kan muligens tilskrives økningen av HF-støy over 10-12 kHz. Ved DSD 128fs skal dette ikke oppleves, sånn jeg har forstått det.
I testen sies det jo klart at DSD 128fs låter nesten identisk som den analoge mastertapen, som er referansen her.

Sony ønsket at SACD skulle være 2-kanals 128fs, men Philips presset på for multikanal, dermed måtte man gå ned til 64fs for å få plass på disken som var definert å skulle bygges på DVD plattformen, dette selv med bruk av DST (direct stream transfer) som er lossless komprimering for DSD.
Det er ALLTID kompromisser med standarder i forbrukerelektronikken...sukk
 

Espen R

Æresmedlem
Ble medlem
25.03.2002
Innlegg
11.358
Antall liker
3.910
Jeg husker godt en liten sak fra Stereophile noen år tilbake. Skribenten var på besøk i Sony Music studios i New York.
Sony Music Studios i NY var creme dela creme. De hadde alt av kremutstyr og kunne avspille alle formater, et "hav" av ulike analoge båndmaskiner.

Skribenten i Stereophile fikk en privat lyttesession hvor mastertapen av Miles Davis "Kind of Blue" ble avspilt. Skribenten hadde jo hørt dette album utallige ganger på analogt og digitalt, men denne opplevelsen var totalt sjelsettende. Han gikk på en måte inn i tid og rom hvor innspillingen fant sted, i stedenfor å lytte til en hermitisert utgave.

Dete er denne opplevelsen jeg ønsker i min egen stue. :)
 
Topp Bunn