Gjestemedlem skrev:
Når det sendes mat, klær og forsyninger så er det ikke bistand eller utviklingshjelp. Det er nødhjelp som gis i akutte situasjoner etter naturkatastrofer, til flyktinger og ved hungersnød.
Vi har også mulighet til å bidra til å bekjempe fattigdom, korrupsjon, sykdom, religion og analfabetisme. Å bidra til en positiv utvikling her er med å trygge vår egen situasjon også.
Vårt aller viktigste virkemiddel for utvikling er handel med fattige land. Men her setter vi sterke begrensninger for å beskytte vår egen industri, våre egne matvarekonger og SPs partiapparat.
Spørsmålet er hvorfor slike akutte situasjoner dukker opp gjentagne ganger.
Også jeg ser at enkelte situasjoner ikke kan gjøres noe ved, som. f.eks. tsunamier og orkaner i første omgang.
Man er dømt til evig fattigdom hvis man skal leve tradisjonelt i sine stråhytter uten infrastruktur som veier, vann, helsetjeneste, skoler og ikke minst arbeide, dvs. dèt å produsere noe.
korrupsjon, sykdom, religion og analfabetisme er ett resultat av dèt å holde på gamle tradisjoner i disse land dette gjelder.
Man vil ikke ha fast arbeide, ikke er det gjort forsøk på å løse vannproblemer skikkelig.
Skal man holde på sin hevd, ved det å sitte i stråhytter, leve etter 1000-år gamle tradisjoner så vil man for evig tid ha disse problemer.
Hadde vi i Norge fremdeles skulle ha levd slik vi gjorde for 100 år siden så hadde det vært litt av vært her hjemme også.
Først og fremst lønnet arbeide, så utvikling av fiske og landbruk.
Utbygging av infrastruktur, og industriutbygging.
Uten dette hadde vi hatt kombibrukene ennå, kona hjemme med 2 - 4 kuer, noen sauer, kanskje en gris, mens kallen drev fiske med robåt.
Særdeles heldige var de som kunne ha en hest.
Bruk av parafinlampe, Petromax, vann fra brønn og utedass.
Slik kan vi ikke leve lengre, dette gav ikke rom for velstand i Norge, og jeg antar det samme gjelder Afrika og andre land der "tiden" står stille.
Man ser at velstanden kom for de fleste i Japan etter WWII, senere i andre Asiatiske land der de bygget ut sine land, nå sist er det vel Kina som har fått fart på sin økonomi.
Dette gjør de ikke ved å gjete sauer eller geiter i Tibet, men ved å satse på industri og infrastruktur, og ikke minst eksport av varer.
