- Ble medlem
- 19.01.2003
- Innlegg
- 3.202
- Antall liker
- 342
...huff!! En ulykke kommer sjeldent alene. I dag tidlig, hadde jeg armene fulle av unger, matbokser, telefon og en lommelykt. Så skjer det uunngåelige. Jeg legger fra meg lommelykta, og TELEFONEN!!! av alle ting oppå taket på bilen, for å finne nøkkelen og låse opp. Jeg sa til meg selv "Nå legger jeg telefonen og lommelykta oppå taket i tilfelle jeg skulle glemme det bort". Og det glemte jeg selvsagt - i dét jeg stikker nøkkelen i døra - helt svart - ingen hukommelse.
Leita febrilsk etter telefonen etter at jeg hadde levert guttungen i barnehagen. Ingen telefon, og ingen lykt. "IDIOT!" tenkte jeg, "At det går an å være så inni granskauen dum!!". Vel, jeg kjørte tilbake, og kjørte sakte hele veien. Så etter telefonen og lommelykta. Så får jeg se rester av reflektoren på lykta ligge i veikanten der jeg svinger utpå hovedveien rett nedenfor huset. Resten er borte vekk. Det har tatt bare 15 minutter.
Jeg kjører en skranglete bil, og reagerte ikke på noe jeg i etterkant kom til å tenke på var en lyd av noe som falt av bilen - det er jeg vandt til, og reagerte ikke på denne lyden - og koblet heller ikke lyden mot noe som muligens kunne ligge løst oppå taket på bilen. "Hvor hørte jeg den lyden?". Det var nok telefonen og lommelykta som skled av taket....tenkte jeg alt for sent...
Jeg håper bare nå at de to ungdomsskole-elevene som stod å venta på bussen (Som forresten ankom rett etter at jeg hadde svingt ut på veien) i dette veikrysset har funnet begge deler, og er ærlige nok til å gi det tilbake - hvis de har plukket det opp. Ringte meg selv med telefonen til kona. Og kom rett på svareren - jeg vet at telefonen min var påslått. Ikke nå lenger.
Så enten er den blitt påkjørt, og er i fillebiter, men samtidig kunne leg ikke se ett eneste spor av desikert elektronikk etter telefonen, og huset til lommelykta (som er i massiv solid aluminium).
...dette blir en lang dag, med frustrasjoner
Så er det bare å håpe at noen har funnet dette.
Leita febrilsk etter telefonen etter at jeg hadde levert guttungen i barnehagen. Ingen telefon, og ingen lykt. "IDIOT!" tenkte jeg, "At det går an å være så inni granskauen dum!!". Vel, jeg kjørte tilbake, og kjørte sakte hele veien. Så etter telefonen og lommelykta. Så får jeg se rester av reflektoren på lykta ligge i veikanten der jeg svinger utpå hovedveien rett nedenfor huset. Resten er borte vekk. Det har tatt bare 15 minutter.
Jeg kjører en skranglete bil, og reagerte ikke på noe jeg i etterkant kom til å tenke på var en lyd av noe som falt av bilen - det er jeg vandt til, og reagerte ikke på denne lyden - og koblet heller ikke lyden mot noe som muligens kunne ligge løst oppå taket på bilen. "Hvor hørte jeg den lyden?". Det var nok telefonen og lommelykta som skled av taket....tenkte jeg alt for sent...
Jeg håper bare nå at de to ungdomsskole-elevene som stod å venta på bussen (Som forresten ankom rett etter at jeg hadde svingt ut på veien) i dette veikrysset har funnet begge deler, og er ærlige nok til å gi det tilbake - hvis de har plukket det opp. Ringte meg selv med telefonen til kona. Og kom rett på svareren - jeg vet at telefonen min var påslått. Ikke nå lenger.
Så enten er den blitt påkjørt, og er i fillebiter, men samtidig kunne leg ikke se ett eneste spor av desikert elektronikk etter telefonen, og huset til lommelykta (som er i massiv solid aluminium).
...dette blir en lang dag, med frustrasjoner
Så er det bare å håpe at noen har funnet dette.
