Siden jeg ofte bruker bibliotekets utvalg som musikk "hylle" er jeg som regel ganske fornøyd over utvalget.
Ofte blir det 10, ja opptil 20 titler å ta med seg hjem til lytte seanser. Helt perfekt!
Noen ganger er det mindre interessant å ta med seg så da benytter jeg anledningen til å prøve noe nytt. Med varierende resultat...
Men en CD har surra i spilleren gang på gang og da helst etter oppgraderinger eller andre forandringer. Dette fordi den låt helt jævlig første gangen den fikk prøve seg, og alt annet låt ok forsåvidt..
Denne cd'n er som en løk som aldrig ser ut til å komme inn til kjernen. Fantastisk dynamikk, overhodet ikke komprimert(som pop) såvidt jeg kan fastslå.
Her har du klarinetter, trompeter, tubaer og andre blåse saker oppå hverandre. Samt piano og en ganske alreit vokal. Trommer og sånt jazzer pent i bakgrunnen..
Stilen er litt ubestemt, men relativ slow jazz-pop-blues eller no.. Fult kaos noen ganger, noe som kjennetegner flere sanger, men fungerer glitrende.. Og ikke pågående sålenge anlegget takler hele sulamitten
- Joe Henry
"Tiny voices"
CD's høydepunkt(bla.) dukker opp i starten av "I'm already sold" hvor stemmen(!!!) lager et basstrøkk som rister hele stua. Bare helt rått ;D
Som sagt, MIN mest krevende CD og referanse.. ;D
Ofte blir det 10, ja opptil 20 titler å ta med seg hjem til lytte seanser. Helt perfekt!
Noen ganger er det mindre interessant å ta med seg så da benytter jeg anledningen til å prøve noe nytt. Med varierende resultat...
Men en CD har surra i spilleren gang på gang og da helst etter oppgraderinger eller andre forandringer. Dette fordi den låt helt jævlig første gangen den fikk prøve seg, og alt annet låt ok forsåvidt..
Denne cd'n er som en løk som aldrig ser ut til å komme inn til kjernen. Fantastisk dynamikk, overhodet ikke komprimert(som pop) såvidt jeg kan fastslå.
Her har du klarinetter, trompeter, tubaer og andre blåse saker oppå hverandre. Samt piano og en ganske alreit vokal. Trommer og sånt jazzer pent i bakgrunnen..
Stilen er litt ubestemt, men relativ slow jazz-pop-blues eller no.. Fult kaos noen ganger, noe som kjennetegner flere sanger, men fungerer glitrende.. Og ikke pågående sålenge anlegget takler hele sulamitten
- Joe Henry
"Tiny voices"
CD's høydepunkt(bla.) dukker opp i starten av "I'm already sold" hvor stemmen(!!!) lager et basstrøkk som rister hele stua. Bare helt rått ;D
Som sagt, MIN mest krevende CD og referanse.. ;D
