Me har gjort ein “ussel" Tandberg Sølvsuper 12 om til ein superforsterkar, og i ølspalta har me drukke opp juli-sleppet til Vinmonopolet.
TANDBERG SØLVSUPER 12 (MODIFISERT)
Har det vore nok Tandberg no? Ikkje heilt. Det var kan hende nok NAD og i ein periode? Dei kjem me attende til. Men som me har peikt på i tidlegare artiklar om Tandberg, er det reparatøren vår som har leia oss inn på ville vegar. Han er Tandberg-entusiast, som so mange andre reparatørar, for ikkje å snakka om samlarane. Difor er me inne i ei Tandberg-boble akkurat no, og det har vore lærerikt, og ikkje minst overraskande.
Me spolar litt attende: Hjå naboen min, han Erlend, som er musikar, står ein Sølvsuper 12 og spelar Elvis. Det gjer han ofte. Og me er samde om at han spelar fint. Faktisk forbausande fint. Og det seier eg ikkje berre for å vera høfleg. Han antyda vidare at han spelte mjukare enn min Huldra 11, ein dag han var bortom. So når benken min var tom for forsterkar her ein dag, grunna ein eller annan rokkering, var det ikkje unaturleg å kopla opp ein SS 12 som eg nett hadde fått vølt (reparert) hjå nemnde reparatør. Den har spelt heilt fantastisk, særleg med pop og rock og anna dårleg innspelt musikk på NRK og den slags datareduserte plattformer. Mjukt og musikalsk, i motsetnad til mange andre forsterkarar som mest skrik og hyler.
MØRK OG INNELUKKA
Men ikkje alt er berre fryd og gaman. Eg høyrer jo at han ikkje har all verdas kraft, berre 22 Watt i 4 Ohm, og eg veit at han har loudness som er automatisk innkopla heile tida. Ingen trykk-knapp til å kopla han ut. Meir om det lenger nede. So særleg stram og utprega rein og tydeleg har lyden ikkje vore....
Les heile junidagboka i Audiophile.no