Da har jeg kjørt litt mer nøye igjennom denne skiva.
Musikalsk har den vokst hos meg.
Og når det skjer m en plate, vokser de som oftest mer ved flere spillinger.
Men når det gjelder lyden....uff...
Satte på "Mielahisvuohta" fra plata Leahkastin.
Denne kan jeg spille vannvittig høyt uten at det er slitsomt i mellomtone og diskant.
Samtidig er den heftige og virile bassen på plass. Stram og potent.
Samme opplevelsen har jeg med samme låta fra live-skiva Eallin.
Når jeg sammenligner med et lignende spor på den nye plata, tittellåta "Idjagiedas", blir opplevelsen en helt annen.
Kan ikke dra volumet like langt opp uten at jeg begynner å kjenne på at dette klarer jeg ikke lenge av...
Bassen er rikelig tilstede, men flyter liksom ut endel.
Mulig anlegget mitt ikke takler denne typen innspillinger....?
Men på de andre MB platene, låter det himmelsk på alle volum.
For å sammenligne med en helt annen stilart men med mye og hurtige bassganger, Yello`s The Eye.
Her er disse slitsomme tendensene ikke tilstede, selv ved stort volumpådrag.
Nå er det ikke et mål i seg selv hos meg å skulle spille høyt hele tiden, langt derifra. Men noe musikk gjør seg virkelig med bra pådrag.
Og denne siste til MB, sliter jeg som sagt med, når det gjelder dette.
Sitter å hører på The Police "Ghost In The Machine" nå, på vinyl
Meget høyt volum!
Slitsomt?
NOPE!
