K
KindOfBlue
Gjest
Var innom BeBop i Frognerveien i går - håper det er mange her som går dit og kjøper musikk. Et suverent kvalitetsutvalg innen Jazz - egentlig fantastisk at man skal ha butikker som BeBop og BareJazz tilgjengelige!
Kjøpte meg til fant, og fikk Nicholas Paytons INTO THE BLUE med som plaster på såret etter at jeg hadde skrapt i hyllene. (Helge Lien Trio, Enders, Carla Bleys seneste, Mike Maineri, McCoy Tyner, Guttorm Guttormsen Quartet).
Og denne gaven med Payton på trompet viste seg å inneholde flere juveler, bl.a. Triptych, på spor 2, som er en fantastisk innspilling, både musikalsk og teknisk.
Sporene Drucilla og Chinatown er også ren musikkfryd. Albumet er ujevnt, men om jeg kun hadde disse tre sporene ville jeg vært mer enn fornøyd.
Vidunderlig instrumentarbeid all-round, alt innenfor et trangt perspektiv der hele orkesteret er pent på plass innenfor mine fronthøyttalere. Om du ønsker opplevelse av presis gjengivelse i høyde og dybde, så er det bare å sette seg ned og nyte.
Og i fare for å gå Harry Pearson i næringen: bassen på Triptych er den mest realistiske jeg har hørt på lang tid.
Arrangementer i sordin, med elegante innstikk og en gjennomgående trompet - Payton ruver i terrenget og må ha orgelblærer som lunger, Triptych varer i 12 minutter. Så mye luft skal det ikke være i en trompetspiller!
Kjøpte meg til fant, og fikk Nicholas Paytons INTO THE BLUE med som plaster på såret etter at jeg hadde skrapt i hyllene. (Helge Lien Trio, Enders, Carla Bleys seneste, Mike Maineri, McCoy Tyner, Guttorm Guttormsen Quartet).
Og denne gaven med Payton på trompet viste seg å inneholde flere juveler, bl.a. Triptych, på spor 2, som er en fantastisk innspilling, både musikalsk og teknisk.
Sporene Drucilla og Chinatown er også ren musikkfryd. Albumet er ujevnt, men om jeg kun hadde disse tre sporene ville jeg vært mer enn fornøyd.
Vidunderlig instrumentarbeid all-round, alt innenfor et trangt perspektiv der hele orkesteret er pent på plass innenfor mine fronthøyttalere. Om du ønsker opplevelse av presis gjengivelse i høyde og dybde, så er det bare å sette seg ned og nyte.
Og i fare for å gå Harry Pearson i næringen: bassen på Triptych er den mest realistiske jeg har hørt på lang tid.
Arrangementer i sordin, med elegante innstikk og en gjennomgående trompet - Payton ruver i terrenget og må ha orgelblærer som lunger, Triptych varer i 12 minutter. Så mye luft skal det ikke være i en trompetspiller!
