Det skjedde i de dager…
Jeg kunne ha vært 24-25 år. Hadde forberedt meg i en uke. Alt var på plass, alle kunder var gjort avtale med, utstyr var produsert og pakket - og jeg satt godt tilbakelent og fastspent i flysetet i en Boeing 737-200 med de gamle Pratt & Whitney JT8D motorene som bråket noe helt vanvittig. Flyet skjøt fart og jeg kom plutselig på «loddebolten!?!». Den hadde jeg glemt! Uten loddebolten var det som å dra på jakt uten skytevåpen… Vel, vel - flyet lettet og satte kurs mot Fornebu med bytte av fly mot Tromsø. Jeg måtte ha sovnet for jeg husker bare innflyvningen til Tromsø som var et flott skue. I Tromsø ble det kjøpt loddebolt og rekvirert leiebil neste dag. Turen gikk videre sør-østover til Nordkjosbotn og den videregående skolen der. Jobben gikk kjapt og jeg dro videre. Lunsjen skulle jeg ta på veien, men det skulle ikke være lett. «Tettsteder» som Overgård, Oteren og Hatteng ble passert uten så mye som en bolle engang. Skibotn ble passert og jeg stoppet ikke før Løkvoll og der var det mat å få! Det var fiskeboller, fiskekaker eller fiskball. Det ble det siste. Servitrisen lurte på hvor jeg var på vei til. Skal til Skjervøy og videre tilbake til Sørkjosen og fly videre derfra, svarte jeg. Det er rett over fjorden der det og litt til, svaret dama - men først må du inn og ut fjorden. Jeg kjørte og kjørte og passerte Birtavarre og tenkte «bor det folk her»…? Jaja, ut fjorden bar det og etter en stund kunne jeg se over til dama som serverte meg fiskball for 2 timer siden… Olderdalen, Djupvik og Ravelseidet ble passert før jeg endelig kom til Skjervøy etter å ha ventet på ferga Hamneidet - Kågelvøra i 1 time. Tok inn på stedets eneste hotel med den eneste pub’en og gjorde jobben på vgs der neste dag. Så, videre til Sørkjosen. Jeg parkerte leiebilen og ga nøkkelen til vaskedama inne på flyterminalen. Hun var forøvrig det eneste mennesket jeg så. Går det fly i dette været da, ville jeg vite. Stikk opp i tårnet og spør Lars, svarte hun. Lars var flygeleder og var menneske nr 2. Tårnet var i terminalbygget og jeg stakk opp trappen. Jeg presenterte meg og sa jeg skulle til Hammerfest, og slang på - går det fly i dette været da? Jada, se mellom det fjellet der og den svarte skyen så skal flyet dukke opp snart. Og der kom det en Twin-Otter på «halv-åtte» ut av skyen. Du får en fin tur, du er eneste passasjer! «God tur» og han snudde seg. Jeg tuslet ned og ble geleidet ut i flyet. Fly som kommer seg ned i styggvær kommer seg alltid opp igjen har jeg hørt - og rett til værs gikk det! Turen gikk via Alta og Lakselv. Fantastisk å se havet og de mange lange fjordene på ene siden og en enorm finnmarksvidde den andre siden! Landingen i Alta gikk fint og der kom det på et reisefølge som viste seg å være et besøk fra Thailand og etter sigende med en Thailandsk prinsesse ombord! Flyet var nedom Lakselv med noe post, ingen passasjerer av eller på. Opp igjen mot Honningsvåg. Så kommer kapteinen på lufta og sier: «Vi har selebert besøk ombord (ikke meg, tenkte jeg…
) og det er ytret ønske om å se Nordkapplatået fra luften før vi lander i Honningsvåg. Det er skodde og lavt skydekke der nå, men vi skal gjøre et forsøk». Perfekt, tenkte jeg - spennende! Etter noen minutter hører vi kapteinen si at vi er rett over platået, men at vi skal stikke ut i havet, gjøre en u-sving og gå under skydekket slik at vi får se Nordkapp og det som kan sees i dag. Det var grått over alt, flyet stupte nedover til vi så havet, flatet ut, snudde 180 grader og vi så fjellveggen nærme seg. Plutselig steg flyet rett til værs og opp i skodda igjen. Noen minutter senere landet vi trygt på Honningsvåg. Reisefølget steg av og skulle videre til Nordkapp og jeg ble igjen eneste passasjer. Så ser jeg ut av vinduet at kofferten min er tatt ut. Min røde (!) koffert ble feiltatt å være reisefølget sin. Jeg kakket på skulderen til piloten og forklarte. Han hentet kofferten tilbake. Så ble det take-off og retning Hammerfest. Hammerfest vgs var neste stopp og senere når jobben var gjort, Hammerfest hotell. Alle oppdrag var utført og en god middag ble bestilt på hotellet. «Flambert indrefilet» og kokken hadde nok spandert rikelig med cognac i retten for da det ble tent på sto stikkflammen rett i taket med en lett røkfarge på den ene himlingsplaten. Det ble litt latter, men biffen smakte godt!
Neste dag; avgang fra Hammerfest lufthavn til Tromsø kl 0500. Brutalt å stå opp 0330! Men jeg satt i flyet da pilotene kom luskende mot flyet. Den ene piloten så litt «dvask» ut og jeg la merke til at han ikke rørte hverken stikke, gasshendler eller sjekklister på hele turen….
Turen hjem fra Tromsø husker jeg lite fra - jeg må ha sovnet!
Hva var det egentlig som skjedde? Ingenting. Det var bare en fengende tittel på en heidundrende reise!
Jeg kunne ha vært 24-25 år. Hadde forberedt meg i en uke. Alt var på plass, alle kunder var gjort avtale med, utstyr var produsert og pakket - og jeg satt godt tilbakelent og fastspent i flysetet i en Boeing 737-200 med de gamle Pratt & Whitney JT8D motorene som bråket noe helt vanvittig. Flyet skjøt fart og jeg kom plutselig på «loddebolten!?!». Den hadde jeg glemt! Uten loddebolten var det som å dra på jakt uten skytevåpen… Vel, vel - flyet lettet og satte kurs mot Fornebu med bytte av fly mot Tromsø. Jeg måtte ha sovnet for jeg husker bare innflyvningen til Tromsø som var et flott skue. I Tromsø ble det kjøpt loddebolt og rekvirert leiebil neste dag. Turen gikk videre sør-østover til Nordkjosbotn og den videregående skolen der. Jobben gikk kjapt og jeg dro videre. Lunsjen skulle jeg ta på veien, men det skulle ikke være lett. «Tettsteder» som Overgård, Oteren og Hatteng ble passert uten så mye som en bolle engang. Skibotn ble passert og jeg stoppet ikke før Løkvoll og der var det mat å få! Det var fiskeboller, fiskekaker eller fiskball. Det ble det siste. Servitrisen lurte på hvor jeg var på vei til. Skal til Skjervøy og videre tilbake til Sørkjosen og fly videre derfra, svarte jeg. Det er rett over fjorden der det og litt til, svaret dama - men først må du inn og ut fjorden. Jeg kjørte og kjørte og passerte Birtavarre og tenkte «bor det folk her»…? Jaja, ut fjorden bar det og etter en stund kunne jeg se over til dama som serverte meg fiskball for 2 timer siden… Olderdalen, Djupvik og Ravelseidet ble passert før jeg endelig kom til Skjervøy etter å ha ventet på ferga Hamneidet - Kågelvøra i 1 time. Tok inn på stedets eneste hotel med den eneste pub’en og gjorde jobben på vgs der neste dag. Så, videre til Sørkjosen. Jeg parkerte leiebilen og ga nøkkelen til vaskedama inne på flyterminalen. Hun var forøvrig det eneste mennesket jeg så. Går det fly i dette været da, ville jeg vite. Stikk opp i tårnet og spør Lars, svarte hun. Lars var flygeleder og var menneske nr 2. Tårnet var i terminalbygget og jeg stakk opp trappen. Jeg presenterte meg og sa jeg skulle til Hammerfest, og slang på - går det fly i dette været da? Jada, se mellom det fjellet der og den svarte skyen så skal flyet dukke opp snart. Og der kom det en Twin-Otter på «halv-åtte» ut av skyen. Du får en fin tur, du er eneste passasjer! «God tur» og han snudde seg. Jeg tuslet ned og ble geleidet ut i flyet. Fly som kommer seg ned i styggvær kommer seg alltid opp igjen har jeg hørt - og rett til værs gikk det! Turen gikk via Alta og Lakselv. Fantastisk å se havet og de mange lange fjordene på ene siden og en enorm finnmarksvidde den andre siden! Landingen i Alta gikk fint og der kom det på et reisefølge som viste seg å være et besøk fra Thailand og etter sigende med en Thailandsk prinsesse ombord! Flyet var nedom Lakselv med noe post, ingen passasjerer av eller på. Opp igjen mot Honningsvåg. Så kommer kapteinen på lufta og sier: «Vi har selebert besøk ombord (ikke meg, tenkte jeg…
) og det er ytret ønske om å se Nordkapplatået fra luften før vi lander i Honningsvåg. Det er skodde og lavt skydekke der nå, men vi skal gjøre et forsøk». Perfekt, tenkte jeg - spennende! Etter noen minutter hører vi kapteinen si at vi er rett over platået, men at vi skal stikke ut i havet, gjøre en u-sving og gå under skydekket slik at vi får se Nordkapp og det som kan sees i dag. Det var grått over alt, flyet stupte nedover til vi så havet, flatet ut, snudde 180 grader og vi så fjellveggen nærme seg. Plutselig steg flyet rett til værs og opp i skodda igjen. Noen minutter senere landet vi trygt på Honningsvåg. Reisefølget steg av og skulle videre til Nordkapp og jeg ble igjen eneste passasjer. Så ser jeg ut av vinduet at kofferten min er tatt ut. Min røde (!) koffert ble feiltatt å være reisefølget sin. Jeg kakket på skulderen til piloten og forklarte. Han hentet kofferten tilbake. Så ble det take-off og retning Hammerfest. Hammerfest vgs var neste stopp og senere når jobben var gjort, Hammerfest hotell. Alle oppdrag var utført og en god middag ble bestilt på hotellet. «Flambert indrefilet» og kokken hadde nok spandert rikelig med cognac i retten for da det ble tent på sto stikkflammen rett i taket med en lett røkfarge på den ene himlingsplaten. Det ble litt latter, men biffen smakte godt!Neste dag; avgang fra Hammerfest lufthavn til Tromsø kl 0500. Brutalt å stå opp 0330! Men jeg satt i flyet da pilotene kom luskende mot flyet. Den ene piloten så litt «dvask» ut og jeg la merke til at han ikke rørte hverken stikke, gasshendler eller sjekklister på hele turen….
Turen hjem fra Tromsø husker jeg lite fra - jeg må ha sovnet!
Hva var det egentlig som skjedde? Ingenting. Det var bare en fengende tittel på en heidundrende reise!
