- Ble medlem
- 13.10.2005
- Innlegg
- 21.457
- Antall liker
- 6.882
I 1. runde led Bjarne Håkon et sviende nederlag da Valla torpederte forsøket på å endre sykelønnsordningen, for å få redusert det høye sykefraværet her i landet. Han var dermed ikke synlig trist da Valla snublet seg ut av sjefsstolen.
Nå i 2. runde står slaget om AFP og pensjonsreformen. Folk lever lengre, og fram mot 2050 vil antall nordmenn over 65 år doble seg i forhold til antall arbeidstakere. Pensjonsforliket mellom partiene på stortinget legger opp til valgfri pensjonering fra62 år, men pensjonen blir lavere jo tidligere man går av, og man må jobbe lenger enn nå for å få tilsvarende pensjon.
LO vil naturligvis ikke gi opp AFP, siden det er så viktig for LO at folk som er utslitt når de er 62 år skal få samme levevilkår som andre. Flåtens tillit i LO er lav, og ryker AFP'en er hans dager som LO-leder sannsynligvis talte. Men dersom AFP ikke blir avviklet og i stedet kompenserer for den foreslåtte levealdersjusteringen faller essensen ut av pensjonsreformen, og pensjonsforliket er en saga blott. I såfall vil vi stå på bar bakke igjen hva pensjonsreform angår.
Dette er en kamp ingen av partene kan tape. Spørsmålet til slutt blir om regjeringen er tøff nok til å tvinge LO i kne denne gangen. Jeg har mine tvil.
Uansett kammer vi enda en gang til å få se hvem det er som egentlig styrer dette landet, og hva demokratiet vårt er verdt. Det eneste sikre er at regjeringen vil få svi, uansett utfall i denne saken. Mens vi venter på svaret skal vi nok få føle LOs muskler på kroppen. Storstreiken er neppe til å unngå. Direktørenes lønnsfest har naturligvis heller ikke gjort saken enklere.
Nå i 2. runde står slaget om AFP og pensjonsreformen. Folk lever lengre, og fram mot 2050 vil antall nordmenn over 65 år doble seg i forhold til antall arbeidstakere. Pensjonsforliket mellom partiene på stortinget legger opp til valgfri pensjonering fra62 år, men pensjonen blir lavere jo tidligere man går av, og man må jobbe lenger enn nå for å få tilsvarende pensjon.
LO vil naturligvis ikke gi opp AFP, siden det er så viktig for LO at folk som er utslitt når de er 62 år skal få samme levevilkår som andre. Flåtens tillit i LO er lav, og ryker AFP'en er hans dager som LO-leder sannsynligvis talte. Men dersom AFP ikke blir avviklet og i stedet kompenserer for den foreslåtte levealdersjusteringen faller essensen ut av pensjonsreformen, og pensjonsforliket er en saga blott. I såfall vil vi stå på bar bakke igjen hva pensjonsreform angår.
Dette er en kamp ingen av partene kan tape. Spørsmålet til slutt blir om regjeringen er tøff nok til å tvinge LO i kne denne gangen. Jeg har mine tvil.
Uansett kammer vi enda en gang til å få se hvem det er som egentlig styrer dette landet, og hva demokratiet vårt er verdt. Det eneste sikre er at regjeringen vil få svi, uansett utfall i denne saken. Mens vi venter på svaret skal vi nok få føle LOs muskler på kroppen. Storstreiken er neppe til å unngå. Direktørenes lønnsfest har naturligvis heller ikke gjort saken enklere.


