Politikk, religion og samfunn Kunstnere tjener lite..

[Griffenfeldt]

i følge en sak på nrk.no så er kunstnerene lei av å være lønnstapere
"Alle som jobber på galleriet får lønn untatt kunstneren" sier en kunstner.

Må alle kunstnere være Bohemer og nekte å ta en jobb ved siden av å "være" kunstner?

Er vi avhengige av å betale kunstnere med stipender og statslønn for å smykke samfunnet?
Hvorfor klarer så få å leve av salget alene?

Inntektene stuper for norske kunstnere - NRK - Kultur og underholdning

 

[bambi]

Er det en menneskerett å få være utøvende kunstner, hvis man ikke kan tjene nok penger til å leve av det?

 

[Hardingfele]

"En kunstner er jo medfødt doven, en slags forfinet lasaron,
som gjør det til en profesjon å omgå ledigjengerloven.
Som ikke spinner, som ikke vever, men simpelthen går rundt og lever!
En tung belastning rett og slett, på landets nasjonalbudsjett."

 

[POB]

Kunstnere må finne seg i å tjene til livets opphold slik andre må.
Statslønn for å drive dank og produsere søppel som ingen er interessert i å kjøpe? Er sterk motstander av slikt.
Hvis staten ikke vil betale og ingen vil kjøpe, kan de produsere rariteter på fritida, og gjøre det til en hobby.
Hobbyer bør som alltid gjøres på fritid.

 

[totte]

Kunstnere er jo selvstendig næringsdrivende, og om man ikke selger går det ikke så godt. Jeg kjenner noen billedkunstnere som lever greit og også riktig godt av det. De har oppnådd en viss anerkjennelse, og viktigere, popularitet, og selges fra gallerier med et kjøpende publikum. En driver med så tidkrevende arbeid, og derfor med liten produksjon, at selv om han kan selge utstillingene sine mange ganger, og prisene er skrudd en del opp de siste årene, er det nok er umulig å ha en vanlig årslønn med kun salg av det han tegner, men han har nå et flerårig arbeidsstipend som gir en kurant grunnlønn. De som driver med skulptur er så godt som alle avhengige av å få utsmykkingsoppdrag, da markedet for skulptur på galleriene er svært lite. Mye av det som gjøres er også dyrt og tidkrevende arbeid. En del billedkunstnere driver en del med undervisning på ulike nivåer (som mange musikere også gjør), men slutter etter hva jeg har inntrykk av i stor grad med det når det ikke lenger er økonomisk nødvendig.

Jeg er litt usikker på hva statistikken det vises til egentlig viser. Jeg tror ikke kunstmarkedet har sunket de senere årene, eller at prisen per verk har gått ned. Verdien av de offentlige utsmykkingsoppdragene følger byggekostnadene, og må nødvendigvis ha økt mer enn nesten alt annet de senere årene. Arbeidstipendene etc. har vel heller ikke blitt kuttet(?). Det vi ikke vet er hvordan antallet kunstnere, forstått som dem som teller med i sttistikken, har utviklet seg. Det hadde vært interessant å se på inntektsutviklingen til de f.eks. 500 med høyest inntekt. Det ville si mer om lønnsutviklingen til de som får til å virke som kunstnere.

 

[bjarnetv]

Hovedproblemet er at kunsten ikke har samme status som før, og færre kjøper bilder.
I dag er det street art og billige maleri som matcher interiøret som selger.
Folk går bananas og kjøper unummererte pushwagner og dolk i dårligste printkvalitet til tusenvis av kroner fordi det er det som er hipt, uten å tenke på at de kommer til å være verdiløse med en gang hypen legger seg.

Vet om iallefall 3 gallerier som legger ned i år, og alle har hatt ekstremt synkende inntekt de siste årene.
Så godt som de eneste kundene som har kjøpt bilder i prisklassen over 3k er interørdesignere på oppdrag fra folk som vil pusse opp hjemmet.

mye er jo kunstinstitusjonenes egen skyld, siden de pumper ut hundrevis av nyutdannede "kunstnere" i året, med mastergrad, lommene fulle av gjeld og en forskrudd tanke om at kunst ikke bør være "kommerst", men en frekk haug med kryssfinér og aluminiumsfolie som symboliserer en meget lur og original tanke, og ingen noensinne kommer til å kjøpe.

kjenner forresten ikke en eneste kunstner som ikke jobber på sykehjem eller annen helseinstitusjon på si, og slik har det vært siden 70 tallet, så ingen trenger å uroe seg for at kunstnerene stikker av med skattepengene våre og bruker dem opp på rødvin og sigaretter

 

[bambi]

mye er jo kunstinstitusjonenes egen skyld, siden de pumper ut hundrevis av nyutdannede "kunstnere" i året, med mastergrad, lommene fulle av gjeld og en forskrudd tanke om at kunst ikke bør være "kommerst", men en frekk haug med kryssfinér og aluminiumsfolie som symboliserer en meget lur og original tanke, og ingen noensinne kommer til å kjøpe.

Godt sagt. Tror nok flere ville handlet kunst hvis kunstnerne selv prøvde å lage ting som var estetisk høyverdige, og ikke prøvde å være så fordømt smarte og si så mye "viktig" hele tiden.

 

[Pink_Panther]

Hva med musikere? Ganske mange av dem som også lever på Statens almisser. Skal vi kutte ut støtte til diverse høykulturelle musikere og orkester og la markedskreftene rå?

 

[POB]

Er "høykulturelt" det samme som opera/klassisk?
I såfall er jeg for å kutte. Hvis fiffen i Oslo ikke vil betale det billetten egentlig koster, kan det legges ned.

 

[Pink_Panther]

^Det kan like gjerne være folkemusikere eller hip-hopere som reiser rundt med Rikskonsertene.

 

[POB]

Legg ned Rikskonsertene.
HipHop går døgnet rundt på alt av radiostasjoner.
Folkemusikk kan folk betale for å gå i teatret å se. Ingen grunn til at vi skal sponse argentinske folkemusikere.

 

[weld77]

Det var en sak for noen år siden om skuespillere som ikke hadde inntekt mellom jobber - jeg antar de som er ansatt ved type Nationaltheatret og lignende har en fast lønn, men aner ikke hvordan det funker. Poenget var imidlertid at disse nærmest forventet å bli underholdt av det offentlige mens de ventet på neste oppdrag. Det vitner om en ganske spesiell virkelighetsforståelse når man forventer å leve av strøjobber og så få staten til å betale ut tilsvarende lønn mens man ikke jobber. Vanlig dødlige må jo forholde seg til NAV og lignende institusjoner om man står uten inntekt.

Jeg vil anta at å være fast ansatt kunster i et orkester for eksempel er svært dårlig betalt. Grunnen er ganske enkelt at det er så mange som har lyst på disse jobbene siden det gir en viss forutsigbarhet med en fast lønn, om enn ikke en veldig stor en. Tilleggsarbeide i form av undervisning o.l. er helt normalt for musikere og andre.

Av samme grunn kan NRK og andre mediebedrifer ha folk gående på midlertidige ansettelser i årevis fordi køen av unge folk som vil bli "noe innen media" er uendelig lang, det hindrer selvsagt ikke de samme mediehusene å skrive harmdirrende artikler om hvor slemme næringslivet er som også bruker midlertidige ansettelser.

 

[Trane]

Er "høykulturelt" det samme som opera/klassisk?
I såfall er jeg for å kutte. Hvis fiffen i Oslo ikke vil betale det billetten egentlig koster, kan det legges ned.

Legg ned Rikskonsertene.
HipHop går døgnet rundt på alt av radiostasjoner.
Folkemusikk kan folk betale for å gå i teatret å se. Ingen grunn til at vi skal sponse argentinske folkemusikere.

Ja, reklameradio, MGP, foppall og VG-lista må da for pokker holde.

 

[Griffenfeldt]

Hva med musikere? Ganske mange av dem som også lever på Statens almisser. Skal vi kutte ut støtte til diverse høykulturelle musikere og orkester og la markedskreftene rå?

Det var ikke slik ment at de skal miste støtten, men det fremstår som kunstnere har allergi mot å kunne utføre arbeid ved siden av For å spe på lønna. Jeg personlig tviler sterkt på at det å være utøvende kunstner det være seg maler, smykkelager osv osv ikke akkurat er en 07.30-15.00 jobb.
Går det ikke an å være kunstner på fritiden Ex helger, ferier og kvelder?

En musiker kan vel strengt talt ikke kalles kunstner vel? Greit nok at begge mottar lønn fra staten, men det er det jævlig mange som gjør.

 

[Larson]

man blir ikke rik på å være kunstner. Man får knapt dekket sine utgifter, så man er nødt til å ha jobb på si for å kunne dekke livsopphold, om man da ikke har fått 20 år på baken (med et liv på nudler) og blitt anerkjent og dermed kan tjene litt penger.

Galleriet stikker jo av med gjerne 50-70% av salgssummen, og salgssummen skal dekke mange måneders arbeid og utgifter. Og salg kan du jo ikke forskudtere.

Vi som står utenfor bransjen tror at det er skikkelig fett å være kunstner, være sin egen sjef og alt. sannheten er at timesbetalingen er elendig.

 

[ottone]

Jeg er usikker på hva slags folk som egentlig er med i den statistikken.
I media omtales det som om det inkluderer også musikere og skuespillere med ansettelse i institusjonsensembler. De er offentlig ansatte og har fulgt vanlig lønnsregulering, så den omtalte trenden kan ikke være dominert av disse.
Det er ikke tvil om at det har blitt flere "kunstnere", uansett hvilken definisjon man bruker. Det har vært en voldsom økning i antall studieplasser innenfor musikk, dans og kusntfag, og gjennomsnittskvaliteten går naturligvis ned. Da henger det ikke på greip at det skal finnes et frilansmarked som gir god inntekt til alle dem som ikke får plass i institusjons-ensemblene. Noen frilansere lykkes og lever godt, og både markedet og institusjonene trenger dem, mens andre må finne seg i lavt aktivitetsnivå på lavere kvalitetsnivå. Sånn må det være.
For bildende kunstnere, som også er med i statistikken, er normalen at man driver sin egen butikk. Overproduksjon av utdannete kusntnere, og tilhørende falske forventninger, er skadelig her også.

Når antall kunstnere øker sterkt vil andelen av frilansere og deltidsaarbeidende øke, og gjennomsnittsinntekt gå ned. Helt forutsigbart.

En annen ting er at disse yrkene ofte gir enkle mulighet for skattefrie inntekter, men det er kanskje en liten avsporing.
Jeg kjenner mange musikere i fast stilling, der har jeg inntrykk av at andelen svart inntekt har gått ned.
De få bildende kunstnere (heltids med en viss suksess) jeg har vært i kontakt med har vært veldig opptatt av kontant betaling, og det kan jeg jo forstå.

 

[Trondmeg]

Ja til mangfold og jeg er gladelig med å betale for det også!

 

[TrompetN]

i følge en sak på nrk.no så er kunstnerene lei av å være lønnstapere
"Alle som jobber på galleriet får lønn untatt kunstneren" sier en kunstner.

1. Må alle kunstnere være Bohemer og nekte å ta en jobb ved siden av å "være" kunstner?

2. Er vi avhengige av å betale kunstnere med stipender og statslønn for å smykke samfunnet?
3. Hvorfor klarer så få å leve av salget alene?

Inntektene stuper for norske kunstnere - NRK - Kultur og underholdning

Synes artikkelen for utgangspunktet i tråden er litt for lite konkret for å mene noe om den, men det er en interessant diskusjon man ofte møter på i Norge.

Kunstuttrykk generelt betyr for meg å kunne et fag, dyrke kreativitet og formidling. God kunst er nyskapende, engasjerende og skaper samfunnsdebatt.

Spørsmålet bør være: trenger samfunnet mennesker som dyrker kreativitet, nyskapenhet og som står fritt til å være politisk ukorrekte?

Hvis svaret er JA, samfunnet vil ha vil ha og trenger disse menneskene. Hvordan kan samfunnet best avle frem slike mennesker til å dyrke sitt eget uttrykk?

Svaret blir nesten uannsett hvordan man ser det en pyramide som likner på idrettens. Bredde med god veiledning i ung alder som skaller av på veien opp til landslag.

Spørsmålet om hvorfor kunstnere ikke bare kan ha kunsten som hobby blir for meg litt gammeldags. Hvorfor skal idrettsutøvere i smale idretter som i roing, curling (og ellers bredden i de fleste landslag i individuelle idretter) få hjelp til å finansiere sin vei mot verdenstoppen? Jo fordi de blir flinkere og mer konkurransedyktige.
Ut av disse gror det frem enere som til slutt ikke behøver støtte, men som aldri hadde blitt enere hvis de ikke hadde fått støtte.

Kunst og kultur er viktige byggesteiner i et samfunn. I en liten bygd med rikt kulturliv kan man isolert sett se på kulturen som en stor utgiftspost som ikke kan finansierer seg selv. På den andre siden kan kulturlivet være en avgjørende brikke for at mennesker bor, trives, er inspirerte og bruker penger i bygda. Da blir plutselig kulturbudsjettet lønnsomt igjen.

Kunst og kultur er den viktigste faktoren for økonomisk vekst i et land står det i et EU direktiv.
40% av næringsvirksomheten i EU er avhengig av kulturen for å overleve. Kultur er blant USA sine største eksportvarer.

Det ligger i kunstens natur at den ikke skal være kommersiell og derfor behøver støtte av stat eller det private for å overleve. Spørsmålet er bare om vi vil ha den og hvor mye vi vil ha av den. Den rødgrønne regjeringens ville ha mer og bredere kunst og kultur. Når kulturløftet deres har resultert i generelt lavere lønninger har det på enkelte punkter vært misslykket.

Jeg har viet livet mitt til musikk og har gått trappetrinnene i pyramiden. Å være utøvende musiker i et ikke kommersielt marked er knalltøft og bare forbeholdt de mest hardtarbeidende og flinkeste (akkurat som i kunstverdenen). Bohemliv er det kanskje noen som lever, men for folk flest er vel ikke det noe man trakter etter? To i nær vennekrets fikk fortjent Statoilstipend på 1 million kroner og fikk dermed en kjempedrahjelp for å klatre dit hvor de kan leve av egen inntekt. Nesten alle vet nå hvem de er, men ingen tenker på den støtten de fikk på veien. Ikke mye bohemliv der i gården.

Selv har jeg hoppet av karusellen. Prioriterer å være familiefar og jobber halvtid på kulturskole og er så mye bruksmusiker som døgnets timer strekker til. Det fristet ikke så mye lenger å jobbe for knapper og glansbilder, bo på lugubre hoteller eller privat når man er på turne og kjøre rundt i gamle usikre biler. Da er det litt mer behagelig å være litt kommers og for eksempel bli med Atle Antonsen og Johan Golden på turne i superturnebussen de har råd til i hobbybandet deres.

Broren min er gatekunstner og relativt internasjonalt kjent i sitt miljø. Han har en 100% jobb ved siden av, bruker all sin ferie, fritid og penger for å reise verden rundt med kunsten. Man kan selvfølgelig mene at det er slik det burde være for alle kunstnere, men da tror jeg ikke vi hadde hatt mange av dem.

Hvis svaret er NEI på det første spørsmålet så er jo saken grei. Da er det bare slik det er.

Selv mener jeg at vi som land hadde fått mye igjen for å bruke mer penger (privat) for å ha et rikere og kvalitativt bedre kunst og kulturliv i Norge, men for å få det må både kunstnerene og nærlingslivet oppdras til å skape vinn-vinn situasjoner i samarbeidet, samtidig som de oppdrar folket. Det kan ta tid.

 

[Audiophile-Arve]

Er det slik at kunstnarar og fotballspelarar er om lag på same nivå? At det finnest nokre som tener på jobben, men at dei fleste berre har utgifter....?
Har prøvd meg som hobbymusikar, og det gjekk då på eit vis, ved sida av studiar og denslags.

 

[bambi]

Aldri hørt om Jørgen Munkeby før, men han har iallfall meninger om norske kunstnere, og musikere i særdeleshet:

Norske musikere, fremtidens tapere? - Ytring

 

[weld77]

Gjelder jo ikke bare musikere.... i Norges land tjener de fleste såpass godt på en hvilkensomhelst jobb at viljen til å forlate den for å starte noe nytt ikke er veldig stor. Mye å tape osv. Skal ha ganske bra suksess som gründer for å få en høyere inntekt enn hva man får som lønnsmottager her i landet.

Da jeg tok masteren min diskuterte jeg en del med veilederen min rundt det å ta en doktorgrad i Nord-Amerika. Han sa at jeg ville ha en ganske stor fordel i kraft av bare ikke å være fra Asia. Det var veldig mange asiater på de aktuelle programmene og universitetene var til en viss grad interesserte i å ha en variert studentmass.

 

[TrompetN]

Aldri hørt om Jørgen Munkeby før, men han har iallfall meninger om norske kunstnere, og musikere i særdeleshet:

Norske musikere, fremtidens tapere? - Ytring

Jeg tror bildet er litt mer sammensatt enn det Jørgen Munkeby kan presentere i en slik artikkel. Hardt arbeid og hard disiplin har vært og er resepten i mange land.

Spesielt i norsk idrett opplever jeg at vinden har snudd litt. Hardt arbeid må selvfølgelig til, men man blir enda bedre hvis dette arbeidet er lystbetont og holder høy kvalitet. Jeg opplever at den høyeste kvaliteten på arbeid oppnår man ved inspirasjon. Magnus Carlsen, Marit Breivik, Thor Hushovd og Thomas Alsgaard er eksempler på mennesker som har fått gode resultater gjennom en mindre rigid tankegang enn det tradisjonelle "maskin-idealet".

Kunst og kultur handler dessuten om følelser og da mener jeg at noe av det viktigste er å ha et liv å fylle kunsten med.

Jeg tror problemet med det norske nivået handler blant mye annet mer om en litt "feilslått" filosofi i nybegynneropplæringen de siste 20 årene fremfor at vi norske har det for godt til å yte.

Gang på gang ser man at synlige arenaer i lokalmiljøet er viktige. Arenaer som ungdommen har lyst til å yte i. Dette handler om å bli sett, respektert og utfordret.
Disse arenaene har vi etter mitt skjønn for få av.

Det nevnes hard konkurranse i de klassiske orkesterene. En rask oversikt over trompetansettelser i symfoniorkester i Norge de siste årene er:
Oslo Filharm: 3
Stavanger: 1
Kristiansand: 3
Trondheim: 2
Operaen: 1
Kork: 2

Av disse 12 er kun 1 utlending og han er svensk. Det har ikke manglet på utenlandske søkere fra USA, Finland, Russland og England på disse jobbene.

Årsaken til dette tror jeg at mye kan forklares med korpskulturen i Norge. God tradisjon for bra arenaer og godt arbeidsmiljø året rundt.
Nivået på for eksempel brassband er skyhøyt i Norge.

Nei, jeg tror ikke det mangler på god arbeidmoral i Norge, bare gode vekstvilkår og miljøer i den litt særere kulturen. Dette må selvfølgelig gjøres noe med og det gjøres ikke ved å stenge igjen pengekrana.

 

[decibelius]

Jeg er livskunstner som digger hip-hop . Fåkke fem flate i støtte for det. Lurer på hvor meget Aune Sand får i skumpastønad? Kanskje han bøffer spenn fra sin arrogante bror?

 

[OMF]

En spennende og vanskelig debatt dette hvor man møter mange vanskelgie problemestillinger.

Jeg tror det vel de fleste er enig om en særdeles talentfull kunstner/musiker som jobber hardt bør få en eller annen form for støtte, og jeg tror de fleste også er enig om at de som synes det er mer morsomt å male litt og lage litt smykker hjemme ikke bør få en slik støtte.

Jeg synes også det er vanskelig å trekke klare skillelinjer mellom hva som er kunst og hva som er jobb. Jeg synes vel ikke trommelsageren som Munkeby beskriver skiller seg veldig fra fra andre filmer om juss-studenter eller andre ambisiøse ungdommer som jobber rævva av seg for å bli beste eiendomsmegler. Er det fortsatt "Kunst" og litt "høyverdig" hvis man må jobbe så jævlig hardt for det - og hvis målet er å tjene penger...?

Jeg synes vel heller ikke han treffer med "at vi har det for godt" - da skulle man jo tro at vi ikke hevdet oss i nye kultur/idrett - men det gjør vi jo til gangs - og ikke bare i nordiske grener.

Nie - jeg tror dagens system er ganske greit. Offentlige kunstskoler, stipendiater og stillinger med trangt nåløya, noen private initiativ utenom som løfter frem de som kanskje har mer kommersiell appell og så får det heller noen som " det var i de dager jeg var sulten i Kristiania....." eller hvordan Sult begynner....

Mvh
OMF

 

[totte]

Munkeby er en tøffing og var god allerede som liten. jeg husker ham fra Jaga på Blå på nittitallet og da var han vel under myndighetsalder, men var allerede veldig god på både fløyte og sax. Nå leder han Shining, og spiller også i Chrome Hill.

Han har nødvendigvis rett i det han skriver: Store land har også talenter, og om disse satser hardere og uten sikkerhetsnett fra svært ung alder vil de når de skal konkurere med nordmenn på et internasjonalt jobbmarked vil de gjennomgående ha nådd et høyere nivå og være dressert til en tøffere og mer krevende tilværelse enn nordmenn. At nordmenn blir stadig sjeldnere i institusjonsorkesterne er vel dokumentasjon god nok på dette. Edit: I det minste er dette et vanntett narrativ.

Det jeg synes er påfallende er hvor høyt nivået er på norsk jazz og impro, der musikerne nyter godt av verdens beste støtteordninger. Det er også i Norge en langt mer krevende tilværelse å være jazzmusiker enn f.eks. byråkrat, men det er tross alt enklere i Norge enn i resten av verden. Norge er et lite land, og de fleste nordmenn er ikke jazzmusikere, allikevel kryr det av unge norske jazzmusikere som ikke bare har mye interessant å komme med, men også er teknisk veldig gode. Når jeg er i Utlandet blir jeg på ingen måte slått av at mangelen på turnestøtte og arbeidsstipender der gjør kvaliteten gjennomgående høyere, heller ikke når jeg hører musikere fra Utlandet på turne i Norge.

 

[bambi]

Jeg syns det er helt forkastelig hvis artister som f.eks. Morten Abel og Sondre Lerche får offentlig støtte til å lage drittmusikken sin.

 

[OMF]

Han har nødvendigvis rett i det han skriver: Store land har også talenter, og om disse satser hardere og uten sikkerhetsnett fra svært ung alder vil de når de skal konkurere med nordmenn på et internasjonalt jobbmarked vil de gjennomgående ha nådd et høyere nivå og være dressert til en tøffere og mer krevende tilværelse enn nordmenn. At nordmenn blir stadig sjeldnere i institusjonsorkesterne er vel dokumentasjon god nok på dette. Edit: I det minste er dette et vanntett narrativ.

Joda, jeg ser poenget, men likefullt synes jeg det begynner å dukke opp mange eksempler på at egen elendighet sikkert er godt motivasjon for å jobbe hardt, men at man ikke neøvendighvis når helt til topps. Uten spesiell ettertanke tenker jeg da på ting som norske håndballjenter vs østeuropeiske, Norske skiløpere, Magnus Carlsen, Hushovd/Kristoff/B-Hagen, Kristian Siem, Andsnes, Antonsen, Curlinggutta, Kreftforskerne, Satanrock, du nevner norsk jazz...+++ (!!!)og sikkert mange flere.....

Hvor attraktivt er det egentlig og være fast ansatt i et orkester i Norge, mange reisedøgn, mye kveld/helg - og kanskje ikke all verden betalt....kan det være at det ikke er så veldig attraktivt snarere enn at det mangler talent og innsats hos norske musikere...?

Mvh
OMF

 

[Sluket]

Kunstnere skal være sultne, og magre som bukkene om høsten!! Det er DA de skaper. Vis meg den/de kunstnerene som kom fra feite kår hvor gåseleveren hang løst og man brukte smørkniv selv ved måltider uten øvrig familie og hushjelp! De finnes - selvsagt, men prosenten er nok usedvanlig lav. Det ligger liksom i konseptet. Hva som så skjer senere i karrieren er en helt annen skål.

 

[totte]

De som satser hardt på noe i Norge gjør det fordi de virkelig vil 100%. Å ha i bakhodet at selv om man ikke lykkes vil man ikke ende opp som uteligger gjør kanskje at man kan fokusere mer på komposisjon/øving/restitusjon/studier/gründing enn de som driver med det samme og vet at om dette ikke går, så går alt til Helvete. Idrettsforståsegpåere snakker ofte om at "totalbelastningen blir for stor" i forbindelse med for eksempel mesterskap, da utøverne må takle sponsorer, presse og dopingkontroller i tillegg til selve aktiviteten. Jeg husker Thomas Alsgård sa under fjorårets Tour de Ski at det er dette som gjøur touren hard, for den samlede fysiske innsatsen sammenlignet med en hard treningsuke i høyden på høstsamling er peanuts.

Dersom motivasjonen mangler gjør støtteordninger og sikkerhetsnett en lat. Om motivasjonen er total frigjør disse tingene ressurser. Trur eg.

 

[Sluket]

Stor forskjell på idrett og ren kunst som sådan - idretten ern en pengemaskin i form av at den gemene hop er villig til åbetale penger (i en eller annen form) for å bivåne fenomenet. Dette er langt vanskeligere innen tradisjonell kunst. Hagler ikke med TV -avtaler, sponsorer etc. akkurat.

 

[Hardingfele]

"Det var paa den Tid, hvor jeg hyppigt gik til NAV og forhandlede med min Raadgiver om Bistand til mine kunstnerlige Sysler. Det var vigtigt for Mig at erholde et Rejsestipændiat til sydligere Egne under de kolde Blaamaaneder. Uden et saadant Bidrag vilde det blive svært for Mig at forlade Kristiania."