Kritisk teori/tekonologisk rasjonalisme. Apropos irakkrigen.

[Atle Kristiansen]

Sugardaddy took me to wonderland
Gave me so many presents I could not stand
To see you
I really couldn't stand to see you

Sugardaddy took me far away
On a holiday, I didn't have to pay
Just be there
All I had to do was be there

Sugardaddy comes with his pockets full of fun
Sugardaddy's blowing kisses from his gun
What will he do and where will he run
When the real world comes to town

Sugardaddy took all my pain away
Now I have to say
I'd let him get away with murder
I'd let him get away with murder

He drives a car that doesn't have a roof
He dares the Big Ol' World to tell him the truth
By buying silence
He buys you silence

Silence, so you'll never ask him why
Silence, so you'll never say he makes you cry
Silence, so you'll never look him in the eye
And say you want his time 'cos time is money

Sugardaddy can't help but overfill my cup
Sugardaddy always rides heavy on his luck
What will he do when his baby grows up
And doesn't want the toys that he's provided?

Sugardaddy comes with his pockets full of fun
Sugardaddy's blowing kisses from his gun
What will he do and where will he run
When the real world comes to town

Billy Bragg

Kan ikke skade å gjenta det.

Mvh
Atle K

 

[Bjørn.H]

Man kan aldri være sikker at en senere iakttagelse av et fenomen ikke motbeviser hypotesen man så etterlengtet ønsker å verifisere, jfr. Karl Popper.

Mvh. Bjørn

 

[Atle Kristiansen]

Man kan aldri være sikker at en senere iakttagelse av et fenomen ikke motbeviser hypotesen man så etterlengtet ønsker å verifisere, jfr. Karl Popper.

Mvh. Bjørn

Sikter du til at teorien ikke er falsifiserbar? Klart det er forskjell på empiri og teori, men føler da at mye empiri støtter nettopp frankfurterskolens kritiske teori. Dog jeg ikke er så alt for bevandret. Blant annet Chomsky mener at Marcuse hadde missforstått det meste - men nå er da ikke Chomsky noen fasit selv om Slubbert ser ut til å mene at jeg mener nettopp det.

Vet ikke helt om jeg forsto deg?

Mvh
Atle K

 

[Bjørn.H]

Karl Poppers hovedpoeng i hans vitenskapsteori er at hypoteser må søkes falsifisert, altså, at man ikke leter konsekvent etter beviser som understøtter en teori/hypotese. Slik som marxistisk teori, som Popper henviste til som "verifikasjonsteori" -alt marxistisk samfunnsteori gjør av funn understøtter hele tiden teorien. Dette var for Popper et akademisk problem, da det er kritikk som er poenget, for å akkumulere ny viten.


Mvh. Bjørn

 

[Atle Kristiansen]

Nå er vel ikke kritisk teori (frankfurterskolen) en altomfattende teori slik som marxisme, psykoanalytisk teori (Freud, Jung, Adler), med mer - men heller diskursiv kritikk(?) ofte også av og ved hjelp av nevnte teorier, for eksempel Marcuses Eros and Civilization(?).

Mvh
Atle Kristiansen

 

[Bjørn.H]

Herbert Macuses "Eros and Civilization", uten at jeg skal si for mye utenom det har lest rundt hans største akademiske verk, er Marxistisk samfunnsteoretisk inspirert, noe også hele Frankfurterskolen er. Men han distanserer seg noe fra marxistisk samfunnsteori og trekker inn Sigmunds Freuds teorier i det at han postulerer det freudianske "biologiske instinkt" i stedet for Marx begrep om "klasse". Det dreier seg om at instinktet søker å bekjempe undertrykkelsen av selve individet, og at samfunnet og dens kapitalistiske form representerer denne undertrykkelsen, hvis jeg forstår han rett. Da er vi fortsatt innenfor det som er marxistiske teoriers hovedkritikk: det kapitalistiske systems oppbygning og funksjonsmåte.

Konsensusen som Sigmund Freud viser til i samfunnet, er den formen av forståelse samfunnsmedlemmene deler og oppfatter som normer, verdier og tradisjonelle handlingsmønstre (om vi skal se det ut fra sosiologiske rammer) -samfunn og historie handler om undertrykkelse av menneskers naturlige instinkter. Menneskers lykke, så langt jeg tolker Marcuse ofres for samfunnets fortsatte progresjon, men hvis man kan sin Marx, vet man at historie handler om de økonomiske mekanismer i samfunnet, som i det moderne samfunn altså er kapitalistisk (Marx opererer med 3 samfunnstyper historisk).

For Marcuse i dette verket, så betrakter han "eros" -så langt jeg kan forstå det erotiske element som en drivkraft i mennesker. Oppfatningen hans er preget av en tro på at når individene frigjøres fra det fremmedgjørende lønnsarbeidet (Marx igjen: eller "lønnsslaveri") -så vil samfunnet gjennomgå en form av spontan selvorganisering. Lønnsarbeidets slaveri opphør vil rett og slett gjøre samfunnet til en arena for spontane, kreative og lekende mennesker der ulike allianser mellom grupper i samfunnet fritt kan oppstå og forekomme.

Man skal ikke undervurdere effekten av dette verket på "flower-power" generasjonen, og den forståelsen man fikk av mennesket i 60-årene som naturlig frie og kreative. Men sett fra et sosiologisk ståsted, med kritisk teoretisk bakgrunn og konfliktperspektiver friskt i minne, så fremstår Marcuses verk som naivistisk og med store mangler hva forståelser av samfunnsmekanismer angår.


Mvh. Bjørn

 

[Atle Kristiansen]

Herbert Macuses "Eros and Civilization", uten at jeg skal si for mye utenom det har lest rundt hans største akademiske verk, er Marxistisk samfunnsteoretisk inspirert, noe også hele Frankfurterskolen er. Men han distanserer seg noe fra marxistisk samfunnsteori og trekker inn Sigmunds Freuds teorier i det at han postulerer det freudianske "biologiske instinkt" i stedet for Marx begrep om "klasse". Det dreier seg om at instinktet søker å bekjempe undertrykkelsen av selve individet, og at samfunnet og dens kapitalistiske form representerer denne undertrykkelsen, hvis jeg forstår han rett. Da er vi fortsatt innenfor det som er marxistiske teoriers hovedkritikk: det kapitalistiske systems oppbygning og funksjonsmåte.

Konsensusen som Sigmund Freud viser til i samfunnet, er den formen av forståelse samfunnsmedlemmene deler og oppfatter som normer, verdier og tradisjonelle handlingsmønstre (om vi skal se det ut fra sosiologiske rammer) -samfunn og historie handler om undertrykkelse av menneskers naturlige instinkter. Menneskers lykke, så langt jeg tolker Marcuse ofres for samfunnets fortsatte progresjon, men hvis man kan sin Marx, vet man at historie handler om de økonomiske mekanismer i samfunnet, som i det moderne samfunn altså er kapitalistisk (Marx opererer med 3 samfunnstyper historisk).

For Marcuse i dette verket, så betrakter han "eros" -så langt jeg kan forstå det erotiske element som en drivkraft i mennesker. Oppfatningen hans er preget av en tro på at når individene frigjøres fra det fremmedgjørende lønnsarbeidet (Marx igjen: eller "lønnsslaveri") -så vil samfunnet gjennomgå en form av spontan selvorganisering. Lønnsarbeidets slaveri opphør vil rett og slett gjøre samfunnet til en arena for spontane, kreative og lekende mennesker der ulike allianser mellom grupper i samfunnet fritt kan oppstå og forekomme.

Man skal ikke undervurdere effekten av dette verket på "flower-power" generasjonen, og den forståelsen man fikk av mennesket i 60-årene som naturlig frie og kreative. Men sett fra et sosiologisk ståsted, med kritisk teoretisk bakgrunn og konfliktperspektiver friskt i minne, så fremstår Marcuses verk som naivistisk og med store mangler hva forståelser av samfunnsmekanismer angår.


Mvh. Bjørn

Din reduksjonistiske forståelse for Marcuse finner jeg å være belemret mer med forforståelse ut i fra teknologisk rasjonalisme og hva du må lest av kritikk av Marcus heller enn innsikt i Maruses forfatterskap - noe som selvfølgelig er legitimt, dog jeg finner det noe snevert. Nå har jeg heller ikke store innsikten enn så lenge, men å redusere Marcuse til ortodoks marxist finner jeg ikke gangbart, tvert i mot var Marcuse innbitt kritiker av marxismen (det samme kan vel sies om Foucalt). Det samme å redusere Eros And Civization til en standard psykodynamisk teori, om en den aldri så mye tar utgangspunkt i cathexis (libido) og anti cathexis (dødsdrift), en psykisk energikonstant, sublimering av (id)instinkter, et ego og et superego. Psykodynamiske teorier er dessuten langt mer relevant og anvendelige enn hva jeg føler du gi uttrykk for. Men teorien brukes her i hovedsak utelukkende kritisk som et teoretisk redskap heller enn et historisk faktum. Diskursivt heller enn empirisk. Selvfølgelig er det mange feilskjær innenfor kritisk teori, men det er også ting som tåler tidens tann og vel så det.

At enhver kritisk teori blir møtt og kontret som en utdatert klassetori og marxistisk vrøvel underbygger vel i langt større grad verkene til Marcuse og Adorno enn det det tar fra dem (noe du fort vil oppdage om du leser dem igjen), noe jeg føler var utilsiktet fra din side.

Nå var heller poenget at vi finner det uinteressant at millioner av irakere dør så lenge vi får stadig en mer, ut i fra våre høyst historiske verdier, behagelig tilværelse med teknologske nyvinninger som skal frigjøre oss fra fortidens primitivitet og som vi skal realisere oss gjennom. Derav sugerdady:

Sugardaddy took all my pain away
Now I have to say
I'd let him get away with murder
I'd let him get away with murder

Det var hva jeg siktet til med teknologisk rasjonalisme.

Beklager at jeg ikke er bevandret og takk for velskrevne svar.

Mvh
Atle K

 

[Slubbert]

Hvis all kritisk teori du leser er marxistisk vrøvl er du for snever. Men når man først har bestemt seg for en "verdensfasit" så blir det vel sånn.

 

[Bjørn.H]

Bare for å understreke det, så skiller jeg mellom politisk marxisme og den marxistiske analyse av kapitalismen som ved siden av Adam Smith's "Wealth of Nations" antagelig har formet svært mye av politisk-økonomiske tenkning de siste 200 år (og da ser jeg bort fra Keynes sosialøkonomiske "statskapitalistiske modell"). Når det gjelder Marx sin klasseteori, er den ikke utdatert, men snarere videreutviklet i det vi finner i politiske utsagn, akademisk analyse som fortsatt gjør bruk av begrepet "klasse" i marxistisk forstand. I moderne samfunnsvitenskap er begrepet videreutviklet, og utvidet -vi snakker ikke om 2 samfunnsklasser, snarere flere og i tillegg trer fenomenet og begrepet "status" inn. Systemer, interesser, konflikt, makt, status og valghandlingsteori er sentrale elementer i dag i moderne samfunnsteori.

Politisk Marx henger selvsagt sammen med hans analyser som i enkel og tilgjengelig grad kan leses i "manifestet" -der tilkjennegir Marx den lett tilgjengelige varianten av hans analyser. Og den analyse Marx gjorde av kapitalismen kan sies å fortsatt ha gyldighet, på samme måte som Adam Smith mente at næringslivet måtte kontrolleres gjennom myndighetenes lover og kontroll.

Politisk Marxisme har nok mer til felles med Marx "medisin" mot den kapitalistiske utbyttingen: arbeiderklassens organisering for å erverve seg kollektiv kontroll med produksjonsmidlene i samfunnet. Nå er det slik at Anarkistene, påvirket av Pierré-Joseph Proudhon ("Hva er eiendom?") og Mikhail Bakunin som ved siden av Karl Marx er trolig de mest kjente radikale tenkerne på 1840-tallet, også hadde meninger, men mye av kjernen er den samme: eiendom er ran -aksjonering må til for å endre samfunnet. Dog er Proudhon annerledes da det er føderalisme som er målet og arbeiderne selv, ikke staten som skal eie og drifte produksjonsmidlene.

Uansett: det handler om økonomisk og politisk organisering av samfunnet. Hvilke modeller erstatter Marcuse den kapitalsitisk organiserte strukturen med? -han kan ha vært anarkistisk inspirert for alt jeg vet, siden hans "frie, lekende, spontane" mennesker minner mye om anarkistiske ideér og tanker: samarbeid, føderasjon, masseorganisering, demokrati. Men hvordan skal distribusjonen av goder forekomme? -noen må produsere det, for at det skal bli tilgjengelig for konsum, som igjen betyr overlevelse. Mange Hippie kollektiver søkte å forsøke å skape ideélle samfunn, men problemer oppstod da man gjerne kritiserte ledelse og makt, og krav til ytelse og deltakelse ble vanskelig å oppfylle.

Det er en avgrunn mellom utopisme, og realisme. Men av den grunn trenger man ikke avvise idealer: de gir muligheter for å konstruere noe strekke seg etter. Men slik jeg forstår Marcuse, så er vel essensen av hans teori konstruert over Sigmund Freuds teorier og trenger ikke være uten verdi. Marcuse tilhører nok det mer "utopiske" -siden det er noen mangler ved hans analyser han overhodet ikke forholder seg til som er fenomener ved den virkelige livsverden.



Mvh. Bjørn

 

[Slubbert]

http://www.writersreps.com/feature.cfm?FeatureID=20

 

[bber]

Marxisme ender alltid i diktatur og er derfor ubrukelig.

 

[Bjørn.H]

Marx analyse av kapitalismen som fenomen har fortsatt verdi og gyldighet innen akademisk analyse, og svært mye moderne samfunnsteori har elementer av Marx analyse i bunnen. Faktisk, er det lite som kan erstatte dens grunnlag.

Politisk marxisme er noe helt annet. Den baserer seg på tro og underretninger som er rent politisk orienterte, men like fult interessante siden de har medført omfattende samfunnseksperimenter.

 

[berxter]

http://www.writersreps.com/feature.cfm?FeatureID=20

Jepp, den var god.

Bernt K

 

[Parelius]

http://www.writersreps.com/feature.cfm?FeatureID=20

Jepp, den var god.

Bernt K

T. H. Eriksens omatale av Said

 

[Atle Kristiansen]

http://www.writersreps.com/feature.cfm?FeatureID=20

Jepp, den var god.

Bernt K

T. H. Eriksens omatale av Said

Fin artikkel, siste linje er vel mest relevant for denne debbatten, "Én av mange bonuser forbundet med faktisk å lese Orientalisme, er at man raskt vil oppdage at Said er langt mer nyansert og intellektuelt redelig enn mange av sine etterplaprere." Takk.

Hvis all kritisk teori du leser er marxistisk vrøvl er du for snever. Men når man først har bestemt seg for en "verdensfasit" så blir det vel sånn.

Håper for din del det finnes et hav av selvironi i den uttalelsen(?). Jeg vil ikke gå ad hominem, men å diskutere med deg finner jeg ikke interessant lenger. Vil likevel anbefale One Dimensional Man (Marcuse) og The Authoritarian Personality (Adorno) som du muligens gjorde dobbelt relevant for tråden - avhengig av perspektiv.

Vil også takke til bjornh for interessante innlegg og beklage at jeg kanskje missoppfattet deg til å begynne med. Om en først skulle redusert individene i Frankfurtherskolen og deres tenkning til noe eksternt kunne en like gjerne gjort det slik, Adorno lik Nietzsche og Marcus lik Husserl(/Heidegger), for så å avskrive dem gjennom nevnte filosofer, en relativt meningsløs øvelse slik jeg ser det, et billig retorisk grep. Det jeg ville ta opp var de samfunnskritiske ideene rundt vår teknologiske rasjonalisme, noe det må være mulig å ta opp uten å bli avkrevd en fullendt ide om hvordan et samfunn skal være - selv har jeg liten tro på fullendte ideer og sterk tro på kritikk.

Utover det har jeg ikke kjennskap nok til frankfurtherskolens kritiske teori til at jeg kan begi meg ut på rare diskusjonene.

Forresten skrev Proudhon også i nevnte verk eiendom er frihet. Anarkistisk teori kan jeg litt om; men det hører hjemme i en annen tråd slik jeg ser det.

Poenget i første innlegg var (i fare for å gjenta meg selv til det kjedsommelige) hva vi sier oss villig til å akseptere av lidelse, overgrep, mord og utbytting (som gjerne rammer en uskyldig tredjepart) så lenge Suggardady holder oss i hendene. Og de totalitære trekk ved moderne veslige samfunn og ditto trekk ved deres borgere. Et tema det virker som om ingen vil begi seg ut på?

Mvh
Atle K

*Edit, ryddet noe opp i skrivefeil. *2.

 

[bber]

Her var det mye selvhøytidelig vås. Erasmus Montanus?

 

[Atle Kristiansen]

Her var det mye selvhøytidelig vås. Erasmus Montanus?

Det er noe av det verste med vestlig diskurs, alt må kokes ned til et minimum slik at det går gjennom flaskehalsen - og å utrykke noe av verdi blir så og si håpløst, lenge leve middelmådigheten. Adorno har forøvrig mange fine refleksjoner rundt dette i Minima Moralia.

Det er dette janteloven handler om, ikke kritikk av ekstreme kapitalistiske eksesser og fetisjering slik som høyrepopulistene har maktet å vri det til på perverst vis. Men for all del, hold dere gjerne til tomme slagord - ikke at jeg har planer om å lytte til dem.

(Vet forøvrig at Jante ikke har noe med Ludvig Holberg å gjøre (så slipper jeg å få den i trynet), ta ta.)

Mvh
Atle K

 

[Slubbert]

Det er noe av det verste med vestlig diskurs, alt må kokes ned til et minimum slik at det går gjennom flaskehalsen - og å utrykke noe av verdi blir så og si håpløst, lenge leve middelmådigheten.

Og det tror du er unikt for vestlig diskurs? Bli nå ikke så blindet av Oksidentalismen at du ikke ser noe vesten har bidratt med. Ingen kommentar til Ibn Warraq?

 

[Atle Kristiansen]

Det er noe av det verste med vestlig diskurs, alt må kokes ned til et minimum slik at det går gjennom flaskehalsen - og å utrykke noe av verdi blir så og si håpløst, lenge leve middelmådigheten.

Og det tror du er unikt for vestlig diskurs? Bli nå ikke så blindet av Oksidentalismen at du ikke ser noe vesten har bidratt med. Ingen kommentar til Ibn Warraq?

Ibn Warraq ble inndirekte kommentert - i mine øyne tilstrekkelig - ved at jeg siterte fra linken Parelius delte med oss: "Én av mange bonuser forbundet med faktisk å lese Orientalisme, er at man raskt vil oppdage at Said er langt mer nyansert og intellektuelt redelig enn mange av sine etterplaprere."
T. H. Eriksen

Jeg nevnte eksplisitt vestlig diskurs fordi det er den jeg har inngående kjennskap til og er tvunget til å befatte meg med. Samt den BB representerer, personen som kom med tiltale som innlegget du siterte meg på er et svar til.

Mvh
Atle K

 

[Parelius]

Det er noe av det verste med vestlig diskurs, alt må kokes ned til et minimum slik at det går gjennom flaskehalsen - og å utrykke noe av verdi blir så og si håpløst, lenge leve middelmådigheten.

Og det tror du er unikt for vestlig diskurs? Bli nå ikke så blindet av Oksidentalismen at du ikke ser noe vesten har bidratt med. Ingen kommentar til Ibn Warraq?

Ibn Warraq ble inndirekte kommentert - i mine øyne tilstrekkelig - ved at jeg siterte fra linken Parelius delte med oss: "Én av mange bonuser forbundet med faktisk å lese Orientalisme, er at man raskt vil oppdage at Said er langt mer nyansert og intellektuelt redelig enn mange av sine etterplaprere."
T. H. Eriksen

Jeg nevnte eksplisitt vestlig diskurs fordi det er den jeg har inngående kjennskap til og er tvunget til å befatte meg med. Samt den BB representerer, personen som kom med tiltale som innlegget du siterte meg på er et svar til.

Mvh
Atle K

Nå var det vel den intellektuelle redelighet som var det store problemet omtalt i linken Slubbert la ut. Intet av det T. H. E. sier avkrefter dette, om du da ikke nesegrust godtar hans autoritet. Hva etterplaprere angår, så er jo det et nytt og irrelevant moment.

(Slik må en ikke bedrive sine studier, eller fremsette som harde argumenter i en oppgave, Atle.)

 

[Atle Kristiansen]

Nå var det vel den intellektuelle redelighet som var det store problemet omtalt i linken Slubbert la ut. Intet av det T. H. E. sier avkrefter dette, om du da ikke nesegrust godtar hans autoritet. Hva etterplaprere angår, så er jo det et nytt og irrelevant moment.

(Slik må en ikke bedrive sine studier, eller fremsette som harde argumenter i en oppgave, Atle.)

Beklager, jeg feilleste mitt eget sitat og fant nå ut at det ikke gir mye mening slik det står da demagogen i slubberts link definitivt ikke var en etterplaprer i forhold til Said. Det går fort i svingene av og til. Likevel finner jeg hans intelektuelle uredelighet som jeg mener gjennomsyrer artikkelen å være høyst sjenerende - noe han komisk nok, uten særlig hell - bruker artikkelen på å antyde og påstå hos Said. Det er jeg ikke alene om, jevnfør wikipedias artikkel om ham. T. H. Eriksens authoritet har jeg ingen formening om, derimot mener jeg at hans artikkel om Orientalismen i høyeste grad står på egne bein, og da i langt høyere grad en søppelet Slubbert linket til (det er en verdivurdering, skyt meg). Antar at du tildels prøver å vende etterplaprer begrepet tilbake på meg, uten at jeg føler at det i så tilfelle er et videre vellykket retorisk grep fra forumsfilosofen - men det er ikke opp til meg å avgjøre.

Mvh
Atle K

 

[Parelius]

Antar at du tildels prøver å vende etterplaprer begrepet tilbake på meg, uten at jeg føler at det i så tilfelle er et videre vellykket retorisk grep fra forumsfilosofen - men det er ikke opp til meg å avgjøre.

Viktig å lese! Tro heller ikke at alt som sies er av en slik karakter at det er ment å skulle ta rotta på samtalepartneren. Eriksen snakker om kritikk av etterplaprere - som han synes er berettiget –; linken Slubbert la ut angår ikke etterplaprere, men kilden selv.

Hva er det intellektuelt uredelige i art. som linken Slubbert la ut viser til? (Kan godt være, men hva består den i?)

 

[Atle Kristiansen]

Antar at du tildels prøver å vende etterplaprer begrepet tilbake på meg, uten at jeg føler at det i så tilfelle er et videre vellykket retorisk grep fra forumsfilosofen - men det er ikke opp til meg å avgjøre.

Viktig å lese! Tro heller ikke at alt som sies er av en slik karakter at det er ment å skulle ta rotta på samtalepartneren. Eriksen snakker om kritikk av etterplaprere - som han synes være berettiget –; linken Slubbert la ut angår ikke etterplaprere, men kilden selv.

Hva er det intellektuelt uredelige i art. som linken Slubbert la ut viser til? (Kan godt være, men hva består den i?)

Det var verken personlig ment eller tatt, heller en helgardering som falt dårlig ut - beklager. Apropos viktig å lese, jeg innser og innrømmet selv i forrige innlegg at jeg feilleste mitt eget sitat av T. H. Eriksen og nå ser at det ikke uttrykte hva jeg først antok. Jeg leste det først som om at det siktet til kulturen som har oppstått rundt å demonisere ham, ikke etterplaprerne - som sagt det går av og til fort i svingene. Derimot hadde jeg få eller ingen problemer med å forstå forsøket på innhold i artikkelen Slubbert henviste til (ut av det blå, Said hadde da ikke store relevansen for denne tråden, heller ikke Orientalismen). En analyse av artikkelen eller en oppsummering av hva jeg fant galt ved artikkelen har jeg ikke anledning til nå da jeg må forlate internett. Men overfladisk uten å gå i dybden: tonen, demoniseringen, latterliggjøringen - dårlig polemisk frieri til undermålere imho. Smøreri. Jeg må selv innrømme å ha et hjerte for polemikere - men dette var da lavmål både hva gjelder innhold og stil?

Edit på vei ut, kritikk av Said finner jeg selvfølgelig å være på sin plass, om ikke hadde jeg ikke stilt meg positiv til artikkelen du linket til: det har noe med form og saklighet å gjøre.

Mvh

 

[Slubbert]

Derimot hadde jeg få eller ingen problemer med å forstå forsøket på innhold i artikkelen Slubbert henviste til (ut av det blå, Said hadde da ikke store relevansen for denne tråden, heller ikke Orientalismen).

Det var noe jeg kom over mer eller mindre tilfeldig og jeg fant ingen annen passende tråd (og så ingen grunn til å opprette en egen).

Jeg spår deg visse vanskeligheter i akademia, da du tilsynelatende ikke evner å anerkjenne gyldigheten til noen argumenter som strider mot dine forhåndsvedtatte konklusjoner. Når arbeidene til sentrale intellektuelle, professorer og nobelprisvinnere avfeies med én linje fordi de er på "den mørke siden" jmfr. ditt forhåndsdefinerte verdensbilde så blir det lettere komisk. Men for all del, det er mulig at man kan holde seg på på den smale sti hvis man velger sine oppgaver med omhu.

"Dårlig polemisk frieri til undermålere" høres ut som en passende beskrivelse på kulturbegrepet punk.

 

[Bjørn.H]

Slubbert og Ante Krist: se om dere kan diskutere litt høfligere med hverandre "på en litt snill måte" i stedet for å tilføye de bemerkningene som virker så "intellektuelt reduserende" overfor hverandre. Trenger jeg henvise til Hifisentralens regel 1 igjen?

bjornh, moderator

 

[Slubbert]

Du er så skummel når du bruker tykk font...

Kom igjen da, såpass som det her må vi tåle, dette er langt fra mye annet som har passert.

 

[Atle Kristiansen]

Derimot hadde jeg få eller ingen problemer med å forstå forsøket på innhold i artikkelen Slubbert henviste til (ut av det blå, Said hadde da ikke store relevansen for denne tråden, heller ikke Orientalismen).

Det var noe jeg kom over mer eller mindre tilfeldig og jeg fant ingen annen passende tråd (og så ingen grunn til å opprette en egen).

Jeg spår deg visse vanskeligheter i akademia, da du tilsynelatende ikke evner å anerkjenne gyldigheten til noen argumenter som strider mot dine forhåndsvedtatte konklusjoner. Når arbeidene til sentrale intellektuelle, professorer og nobelprisvinnere avfeies med én linje fordi de er på "den mørke siden" jmfr. ditt forhåndsdefinerte verdensbilde så blir det lettere komisk. Men for all del, det er mulig at man kan holde seg på på den smale sti hvis man velger sine oppgaver med omhu.

"Dårlig polemisk frieri til undermålere" høres ut som en passende beskrivelse på kulturbegrepet punk.

Denne artikkelforfatteren var innlysende verken "sentral intellektuell, professorer eller nobelprisvinnere", Said var definitivt både professor og en sentral intellektuell. En må selvfølgelig være så uenig med meg en bare vil, men dette var svært lite sentralt og muligens enda mindre intellektuelt i mine øyne. Uten at jeg akter å bruke mere tid på det. Det bør gå an å skille mellom den gjengse pornonovelle og James Joyce - om enn det er en verdivurdering.

En del ting som er påklistret benevnelsen punk er definitivt "Dårlig polemisk frieri til undermålere", men derfra til den generaliseringen du gjør faller på sin egen urimelighet - og vil fremstå totalt latterlig for enhver som faktisk kjenner sin punkhistorie.

Å dra opp min utdanningsplaner og å rakke ned på dem er både vulgært og unødvendig i denne tråden slik jeg ser det.

Men vi bør da tåle litt.

Mvh
Atle K

 

[Slubbert]

Milton Friedman er en sentral intellektuell, professor og nobelprisvinner.

 

[Parelius]

[…] :tonen, demoniseringen, latterliggjøringen - dårlig polemisk frieri til undermålere imho. Smøreri. Jeg må selv innrømme å ha et hjerte for polemikere - men dette var da lavmål både hva gjelder innhold og stil?

Til ditt spørsmål; nei!

 

[Atle Kristiansen]

Milton Friedman er en sentral intellektuell, professor og nobelprisvinner.

Dyktig er han også, likevel fant jeg Freedom and Capitalism å være noe av det platteste jeg har lest - men polemikken i den var neppe rettet mot den kritiske leser. Tøv rett og slett.

Mvh

 

[Atle Kristiansen]

[…] :tonen, demoniseringen, latterliggjøringen - dårlig polemisk frieri til undermålere imho. Smøreri. Jeg må selv innrømme å ha et hjerte for polemikere - men dette var da lavmål både hva gjelder innhold og stil?

Til ditt spørsmål; nei!

Det var retorisk

Mvh
Atle K