Hvilke plateselskap er gode, og hvilke er klassisk musikks rema 1000? Hvor er Deutsche Gramophon i dette? Hvilke selskaper kan jeg "trygt" kjøpe innspillinger til? Eller er kategoriseringen alt for grov, og de beste innspillingene kan forekomme overalt? For i vinverdenen er det nemlig ikke slik at de beste vinenen plutselig kan dukke opp fra hvor som helst. Noen produsenter kommer år etter år med gode viner, og prisen er jo deretter. Gato Negro blir aldri en verdensklassevin noensinne. DRC forblir det alltid. Spørsmålet er om dette har sin analogi innen klassisk musikk.
|
Klassisk musikks Rema 1000
- Trådstarter aslak_
- Startdato
S
Stereo_Mono
Gjest
Frister veldig til å si nei da jeg har innspillinger som er på Naxos lablet, som kostet Kr 50 i innkjøp på CD som er fantastiske gode både innholdsmessigt og teknisk kvalitet. Andreveien har jeg mange overaskende dårlige innspillinger fra store anerkjente labler. Men bevares, det finnes manger perler der også 
Tror neppe det er et fasitsvar på dette annet en å høre på anbefalinger.
Finnes jo mange gode anbefalinger inne på Klassisk tråden her
Jeg leser også endel anmeldser i Gramaphone og Hi-Fi News. De gir ofte en liten pekepinne på godsaker.
Tror neppe det er et fasitsvar på dette annet en å høre på anbefalinger.
Finnes jo mange gode anbefalinger inne på Klassisk tråden her
Jeg leser også endel anmeldser i Gramaphone og Hi-Fi News. De gir ofte en liten pekepinne på godsaker.
- Ble medlem
- 18.02.2009
- Innlegg
- 24.485
- Antall liker
- 15.016
- Sted
- Kopervik og Bergen
- Torget vurderinger
- 1
Enig med digiman at her er det ikke noe entydig svar å gi. Eneste jeg kan komme på som er av generell lav kvalitet som jeg har vært borti er noe som het Rose Series, eller noe slik. Kjøpte tre plater sent på åttitallet som ikke var mye å skrive hjem om. Greit nok fremført, null atmosfære.
Noe selskaper er muligens bedre enn de andre, litt avhengig av smak. Hyperion og Erato er kanskje en flott fetevare i denne sammenheng? Har ellers alltid vært svak for Chandos, Harmonia Mundi, L'Oiseau Lyre og klassisk Decca. DGG kan være både det ene og det andre, men som oftest svært solid gjennomført på alle punkter. Spesielt liker jeg Archiv-serien. Det jeg kanskje koser meg mest med er innspillinger fra femti og sekstitallet fra RCA og Columbia.
Brilliant er vel prismessig å regne som Lidl, men innholdet er lisensierte innspillinger fra blant annet Erato og Chandos. Naxos er vel det eldste av de egenproduserte billigmerkene som fortsatt er i live, og det er de med grunn. De har nemlig gitt ut mye flott, spesielt verk og komponister som har fått liten oppmerksomhet av de andre selskapene. Tidlige utgivelser kunne være litt blodfattige i lyden, men musikalsk har jeg ikke selv hatt noe dårlig fra Naxos.
Hvis det er lyden du er ute etter så synes jeg at DGG hadde en tendens til å drepe atmosfæren med nærmikrofoni på åttitallet, noe som er den rake motsetningen til Chandos' utgivelser fra samme periode. Spør oss heller om hva som er bra av spesifikke verk og komponister, for å anbefale plateselskaper ender på denne måten. Jeg har i utgangspunktet kun en generell advarsel, og det er Rose Collection. De har jeg ikke sett på over 20 år, så det var nok et kortlivet prosjekt. Kanskje jeg vil ymte frempå at jeg synes Telarc ofte kan være litt teknisk og pregløst/lite interessant musikalsk. De er mest interessante som demoplater, spesielt 1812 på vinyl. Ildfuglen er også ganske ildfull lydmessig på Telarc.
Mine erfaringer med Phillips, Sony, EMI er også gode, og den eneste Denon-platen jeg har liker jeg fortsatt. Nå orker jeg ikke å forsøke å memorere mer plateselskaper, og erfaringene med dem.
Et litt umulig spørsmål får umulige svar fra umulige eksentrikere.
Noe selskaper er muligens bedre enn de andre, litt avhengig av smak. Hyperion og Erato er kanskje en flott fetevare i denne sammenheng? Har ellers alltid vært svak for Chandos, Harmonia Mundi, L'Oiseau Lyre og klassisk Decca. DGG kan være både det ene og det andre, men som oftest svært solid gjennomført på alle punkter. Spesielt liker jeg Archiv-serien. Det jeg kanskje koser meg mest med er innspillinger fra femti og sekstitallet fra RCA og Columbia.
Brilliant er vel prismessig å regne som Lidl, men innholdet er lisensierte innspillinger fra blant annet Erato og Chandos. Naxos er vel det eldste av de egenproduserte billigmerkene som fortsatt er i live, og det er de med grunn. De har nemlig gitt ut mye flott, spesielt verk og komponister som har fått liten oppmerksomhet av de andre selskapene. Tidlige utgivelser kunne være litt blodfattige i lyden, men musikalsk har jeg ikke selv hatt noe dårlig fra Naxos.
Hvis det er lyden du er ute etter så synes jeg at DGG hadde en tendens til å drepe atmosfæren med nærmikrofoni på åttitallet, noe som er den rake motsetningen til Chandos' utgivelser fra samme periode. Spør oss heller om hva som er bra av spesifikke verk og komponister, for å anbefale plateselskaper ender på denne måten. Jeg har i utgangspunktet kun en generell advarsel, og det er Rose Collection. De har jeg ikke sett på over 20 år, så det var nok et kortlivet prosjekt. Kanskje jeg vil ymte frempå at jeg synes Telarc ofte kan være litt teknisk og pregløst/lite interessant musikalsk. De er mest interessante som demoplater, spesielt 1812 på vinyl. Ildfuglen er også ganske ildfull lydmessig på Telarc.
Mine erfaringer med Phillips, Sony, EMI er også gode, og den eneste Denon-platen jeg har liker jeg fortsatt. Nå orker jeg ikke å forsøke å memorere mer plateselskaper, og erfaringene med dem.
Et litt umulig spørsmål får umulige svar fra umulige eksentrikere.