Klassisk musikk. Tilnærming

[kbwh]

Det jeg har gjort i aften burde være helligbrøde. Sjueren er som du skriver fantastisk flott awe, og jeg burde tatt den fra toppen igjen i stedet for å la platen bringe meg videre til åtteren, som faktisk blir noe voldsom i aften.
Men: Som Dvorak kunne skrive låter! Symfonier som hitparader! Og en ting til: Han kunne skrive symfonisk. Flott struktur.

Hva angår innspillingen: Så det holder, sølvskive eller ikke sølvskive vil jeg mene.

 

[awe]

Dvoraks 7. er et mesterverk helt i klasse med 8. og 9., men har måttet leve i skyggen av dem. Uforståelig.

Maazels ekstraordinært flotte innspilling har fått enda verre behandling. I mine ører en opplagt kandidat til en høythengende award. Endelig er dette helt praktfulle partituret realisert slik en bare kunne drømme om. Nerven er der fra første takt, wienerne spiller på sitt uforlignelig beste, linjene (ofte komplekse) gjennomføres slik at mylderet av ideer blir en uimotståelig helhet, hvilken klangbehandlig, rytmikk og what not.

Men hva skjer? Gramophone hadde en eller annen gang en presentasjon av denne symfonien, med liste over aktuelle innspillinger. Maazel avvises med en nesepuss. Artikkelforfatteren må ha vært mer opptatt med å få korrekt blanding av melk og sukker i teen enn å lytte. Eller kanskje det var gin and tonic? Antakelig mer gin enn tonic.

Joda, jeg vet at smaken kan være høyst forskjellig. Men makan! Hvorfor jeg herved har gitt til beste mitt lille syn på saken. Så har i alle fall noen sagt noe.