Det nærmer seg jul. Dessverre synes jeg dette jaget blir verre og verre for hvert år. Føler meg snart som Ebenezer Scrooge, selv om jeg ennå ikke er 40...
På samme måte som i de fleste husstander, er det kvinnen i huset som står for det meste her. Gaver til alle og enhver. Gavepapir i hele huset og innpakningsdugnader til langt på natt. Pakkekalender til barna er selvfølgelig på plass - dvs 48 gaver bare der... Og det er jo bare småtteri i forhold til alle gavene under juletreet på julaften! Det er så mye kos at jeg nesten må spy.
Spøk til side: Jeg synes faktisk at denne fråtsingen er et problem.
Ingen i min familie har behov for noe som helst. Barna mine har alt de trenger når det gjelder sportsutstyr, klær elektronikk osv. Allikevel får de enorme mengder med ting som de ikke har bruk for. Typisk er at det blir pakket opp og står i et hjørne frem til det til slutt blir kastet/gitt bort. Og for ikke å snakke om når andre voksne folk skal kjøpe gave til meg...
Selv om jeg nok ikke er et miljøfyrtårn selv, får jeg vondt i magen av all denne Kinaplasten og annet tull&tøys som blir sendt rundt hele verden og omsatt som julegaver før det havner i søpla. For meg er gav-o-rama på julaften det ultimate bildet på vår enorme overflod - dette kan ikke vare evig!
Allikevel kan nok motstanden mot gaver også være betydelig mer egoistisk fundert: Jeg vil stort sett ikke ha ting jeg ikke kjøper selv! Deler denne fantastiske kronikken til Ørjasæter:Angrip meg ikke med julegaver
Julegaver er et økonomisk tap, både for den enkelte og samfunnet. Julegaver som fenomen kan ha et sadistisk element.
God jul!
På samme måte som i de fleste husstander, er det kvinnen i huset som står for det meste her. Gaver til alle og enhver. Gavepapir i hele huset og innpakningsdugnader til langt på natt. Pakkekalender til barna er selvfølgelig på plass - dvs 48 gaver bare der... Og det er jo bare småtteri i forhold til alle gavene under juletreet på julaften! Det er så mye kos at jeg nesten må spy.
Spøk til side: Jeg synes faktisk at denne fråtsingen er et problem.
Ingen i min familie har behov for noe som helst. Barna mine har alt de trenger når det gjelder sportsutstyr, klær elektronikk osv. Allikevel får de enorme mengder med ting som de ikke har bruk for. Typisk er at det blir pakket opp og står i et hjørne frem til det til slutt blir kastet/gitt bort. Og for ikke å snakke om når andre voksne folk skal kjøpe gave til meg...
Selv om jeg nok ikke er et miljøfyrtårn selv, får jeg vondt i magen av all denne Kinaplasten og annet tull&tøys som blir sendt rundt hele verden og omsatt som julegaver før det havner i søpla. For meg er gav-o-rama på julaften det ultimate bildet på vår enorme overflod - dette kan ikke vare evig!
Allikevel kan nok motstanden mot gaver også være betydelig mer egoistisk fundert: Jeg vil stort sett ikke ha ting jeg ikke kjøper selv! Deler denne fantastiske kronikken til Ørjasæter:Angrip meg ikke med julegaver
Julegaver er et økonomisk tap, både for den enkelte og samfunnet. Julegaver som fenomen kan ha et sadistisk element.
God jul!