Han var en god krimforfatter, også. Den siste boka, er full av fyllstoff, klisjeer og omtaler av seg sjøl og hr. Mankell i sluttspurten. En gedigen nedtur! At ikke tilsynelatende smarte mennesker som Guillou og Mankell har vett nok til å gi seg - eller finne på noe nytt - før de er heilt, heilt tomme..oddgeir skrev:
Hold grisepratet deres for dem selv! ;DZomby_Woof skrev:
Og der har vi LeCarré. Ingen over, ingen ved siden. Ikke er'n landsforræder heller...Audiophile-Arve skrev:
Og en tur rundt kvartalet. 8)oddgeir skrev:
Guillou er en likandes kar.JIGSAW skrev:
Nåja. Men det betyr uansett lite i forhold til sovjetvennlighet. Vår egen Jon Michelet var og er et par hakk mer kommunistisk, men heller ikke spesielt begeistret for disse sovjeterne...oddgeir skrev:
Michelet er også forfatter. Hva er det med disse forfatterne. Solstad, Gaarder, osv.Zomby_Woof skrev:
+1....Zomby_Woof skrev:
Da skal du heise et ekstra flagg på 17.mai! Yngstebror'n til morfaren min, var med Shetlandsgjengen, og blei borte på nordsjøen et sted. Bestefaren til kona mi, en orntli' røver fra Grunerløkka, var kokk og ammolanger på KNMStord. De deltok i senkinga av Scharnhorst, blant anna. Så jeg flagger,ja. Jeg flagger særlig til ære for alle de norske sjøfolka som kjempa mot facismen og nazismen. Og jeg blir fortsatt kvalm når jeg tenker på den stemoderlige behandlinen disse fikk i etterkant.JIGSAW skrev:
Det strømmer gullkorn fra deg. Hvor tar du det fra??? "Hardcore kommunist"...skulle tro det var Pol Pot du sikta til, ikke en formuende svenske. Guillou er ikke meir kommunist enn Halvdan Sivertsen! For å vri det over i det meir seriøse hjørnet, så meiner jeg at Guillou sjøl har uttalt at han følte et nært slektskap til det svenske sosialdemokratiet - men at han ikke hadde noe til overs for politisk båssetting. Mener det var sagt i et Seinfredag-program for noe tid tilbake....MEN Skavlan er vel også kommunist i dine øyne?oddgeir skrev:
VilhelmW skrev:
Maoist, marxist-leninist, Sveriges Kommunistiske Parti, spion for KGB. Det er mine gullkorn. ;D
oddgeir skrev:
SV har marxistiske ideologiske pilarer (SV er et ektefødt barn av AP, men startet som SF), og AP har også noe marxistisk ideologi som utgangspunkt. Men de er demokratiske partier. Man skal huske at AP stod veldig langt til venstre og at det store vendepunktet kom i 1933 da man på landsmøtet vedtok å bli mer parlamentarisk (man forlot den kommunistiske revolusjonære linjen og AP brøt med Komintern allerede i 1923 som AP hadde sluttet seg til i 1919 -etter flere splittelser i partiet som bl.a. førte til dannelsen av NKP umiddelbart etter vedtaket om å melde seg ut av Komintern) og 1935 ved kriseforliket med bondepartiet, da Bondepartiet kom til enighet med AP om den politiske kursen: AP kom til makten ved Bondepartiets støtte gjennom enighet om statlige inngrep og reguleringer i økonomien, samtidig kom arbeidstakerorganisasjonen AFL og NAF til enighet om den såkalte Hovedavtalen (som fortsatt ligger til grunn for forholdet mellom partene) etter mye konflikt i perioden 1921-1935 mellom arbeidstakere og arbeidsgivere.JIGSAW skrev:
Usubstansiert synsing.VilhelmW skrev:
På prinsippiellt grunnlag blir jeg like kvalm som deg over dette ovegrepet, som rammet ikke bare sjøfolk, men også flyvere som hadde deltatt. Mange som deltok i krigen "ute" kan berette om horribel behandlling av norske myndigheter etter at de kom hjem. Flere av dem flyttet for alltid fra Norge etter "velkomsten"!VilhelmW skrev:
Enda verre blir det når man ser hvordan Heimefronten ble hausset opp etter krigen, man får inntrykk av at de vant krigen alene. Beklageligvis besto mesteparten av innsatsen av å ligge skjult i skogen for så å komme fram etter kapitulasjonen for å klippe håret av "tyskerjenter".Spiralis skrev:
Hva mener du med "dyrket"? Gått i 1. mai-tog noen ganger, eller vært medlem av AKP(m-l)? Jeg har gått i opptil flere 1.mai-tog, under paroler som jeg fortsatt mener er viktige ( f.eks. Fritt Palestina, barnehageplasser til alle, styrk skolene, Nei til Altautbygginga og lik lønn for likt arbeid ). Men jeg kan ikke påstå at jeg på noen måte er kommunist. Eller "yrkesdemonstrant". Jeg har ikke noe til overs for hverken de folkene du nevner, eller de regimene som disse sto i front for. Men mange har i sin ungdommelig radikalisme og i sin søken etter en tilhørighet, et miljø man trivdes i, tatt feil. Jeg har mange bekjente som har vært innom den kristne fløyen, og andre som har vært innom AUF, SU og RU.oddgeir skrev:
SÅ SANT, SÅ SANT. Og dette er jo noe venstresida her i landet aldri har tatt noe oppgjør med . Tvert i mot, pol-pot tilbedere som Valla gis høye stillinger. Valla er jo et krem-eksempel på hvor galt det kan gå når folk med autoritære holdninger gis makt.oddgeir skrev:
Her synes jeg du bommer ganske grovt. Poenget er at i yngre dager, er det mange som "finner sannheten" og blir gødende, og til tider ukritiske tilhengere og agitatorer for sin "religion", det være seg enten den er av politisk eller trosmessig art. Men det er saken og ideen de brenner for, og kritikk blir, på sedvanlig religiøst manér avfeid som "ondsinnede rykter satt ut av fienden" og annet paranoid sludder. Og deres leder må selvsagt ikke kritiseres, for han er jo sånn ca trinnet under gud og denslags. Men vi må heller ikke glemme at alle disse ideer, uansett hvilket praktisk utfall de ofte får, har et eller annet ved seg, som apellerer til enkelte. Alt fra nazisme til den bokstavelig talt blodrøde kommunisme har noe i sin grunnidé som ikke uten videre kan avfeies som galskap. Problemet er at mange tenderer til å blande ideen med de praktiske resultater av den, og da blir det feil. En del unge mennesker mangler så vel historie som vurderingsevne i stor nok grad til å skille skitt og kanel, og mange er usikre på hvem de er og hvor de står, og mer og mindre karismatiske grupperinger kan lett fiske dem inn. På det tidspunktet de lar seg innlemme i en eller annen absurd organisasjon, vil som oftest påstander om maktmisbruk bortforklares som løgn, eller som nødvendig for å holde det de anser som en ond fiende nede.oddgeir skrev:
