Folk er mye mer opptatt av å kritisere/forsvare FrP enn det generelle spørsmålet som faktisk var litt interessant: Skal politikere være dydsmønster eller er det den reelle politikken som teller?
-k
Dette spørsmålet syns jeg ikke kan besvares kategorisk.
Mitt syn er at det bør være veldig høy toleranseterskel på det som tilhører den private sfære, men langt strengere toleransegrense for det soom gjøres i embeds medfør.
Ta eksempelet Bill Clinton. Selv om det ikke akkurat var særlig kledelig det han ble hektet for. syns jeg prosessen mot han var hinsides enhver kritikk. Og faktisk mente jeg at han hadde en moralsk rett til å "lyve" ang. dette forholdet.
Akevitt-skandalen rundt Sandberg var selvfølgelig en storm i et vannglass, der det var Siv Jensen sim klønete håndtering som gjorde at det ble så negativt for Frp/Sandberg.
På en annen side reiste denne saken en prinsipiell debatt som var langt mer interessant enn akkurat det disiplinære mot Sandberg.
Media sin utanselige jakt på skandaler gjør hverdagen vanskelig for politikere, og det ødelegger rekruteringen. Men det betyr ikke at det er totalt uinteressant hva slags adferd politikere har.