Investering og sparing, hvordan leve som en konge når du blir gammel

[Gjestemedlem]

Satt og regnet litt for morro skyld på et finansielt scenario. Her i Tyrkia hvor jeg bor for tiden er renten svært høy. Ca 17% på innskudd, og inflasjonen ligger på ca 7%. Skatten på renteinntekter er på 4%.

Hva vil skje da hvis man setter inn 1.000.000 Kr på en slik konto og lar dette gå i 20 år:

(står $ her men myntenheten spiller jo ikke noen rolle for utregningen)

Starting with $1,000,000 and depositing $0 annually over 20 years (at a rate of return 17%, compounded monthly and taxed at your marginal rate of 4%), you will save $25,828,837.
Initial balance: $1,000,000
Total deposits: $0
Total interest earned: $25,863,371
Total taxes paid: $1,034,535
Total Saved: $25,828,837

Dette tar ikke hensyn til inflasjonen på 7% så 25 mil er ikke i dagens penger. Men uansett, om 20 år er man oppe i en årlig avkastning på over 4 millioner.

Og jeg skulle ikke forundre meg om det gikk an å overleve for dette uten å måtte leve av kjeks og hundemat, selv om 20 år.

Selvsagt kan alle betingelser endre seg, men det kan de jo gjøre uansett spareform og sted.

En liten 50-60m2 leilighet kan man også kjøpe her nede for 200.000 og oppover, og de pleier jo heller ikke synke i verdi på lang sikt.

I Bergen eller Oslo får man kanskje en 25m2 hybel for en million...

 

[nb]

Jo, myntenheten spiller STOR rolle for utregningen. Ved å gjøre den finansielle plasseringen din, tar du egentlig en posisjon på kursutviklingen mellom Norkse kroner og Tyrskiske Lire.

Det er det omvendte av å f.eks ta boliglånet i Japanske Yen. Du tar masse valutarisiko.

Valutarisikoen kan selvsagt slå begge veier, poenget er at det er en veldig risikabel handel. Dessuten er det en veldig drøy antagelse at renten forblir 17% i 20 år.

 

[Vegardaase]

Dette tar ikke hensyn til inflasjonen på 7% så 25 mil er ikke i dagens penger. Men uansett, om 20 år er man oppe i en årlig avkastning på over 4 millioner.

7% årlig inflasjon gjør disse 25 mill ikke er verdt mer enn 25 000 000/1.07^20=6 460 000 og den årlige avkastningen til ca 1 000 000 i dagens verdi. Høres jo greit ut det. Da var det bare å skaffe den ene millionen da....

 

[Gjestemedlem]

Jo, myntenheten spiller STOR rolle for utregningen. Ved å gjøre den finansielle plasseringen din, tar du egentlig en posisjon på kursutviklingen mellom Norkse kroner og Tyrskiske Lire.

Det er det omvendte av å f.eks ta boliglånet i Japanske Yen. Du tar masse valutarisiko.

Valutarisikoen kan selvsagt slå begge veier, poenget er at det er en veldig risikabel handel. Dessuten er det en veldig drøy antagelse at renten forblir 17% i 20 år.

Joda, valuttarissikoen er ikke tatt med. Men hvis meningen er at man f.eks. skal bosette seg her nede når man blir gammel så er spiller ikke valuttaforskjellen noen rolle i praksis. Skal man bo i Norge eller et annet land er det en faktor ja. Men siden vi snakker om innskudd og ikke lån så er det ingen stor fare forbundet med dette vel jeg tro.

YTL er forøvrig svært svak nå i forhold til kronen 4.07 så jeg en plass i dag, og jeg har aldri noensinne sett den lavere. Man kan forøvrig opprette kontoer her i Dollar eller Euro også hvis man foretrekker det. Men jeg vet ikke om man får samme rentebetingelsen på innskuddet da. Skal se om jeg finner ut av det.

Renten vil noe endre seg underveis, opp eller ned. Ikke vet jeg. Men det er ofte en sammenheng mellom rentenivå og inflasjon. Og her nede er det ganske stor forskjell, så hvis denne forskjellen holder seg er det i seg selv viktigere enn rentenivået.

Og hvis man vil omplasserer pangene underveis hvis betingelsene blir for dårlige står man jo fritt til det, det er jo valig bankinnskudd dette helt uten bindinger.

 

[nb]

YTL er forøvrig svært svak nå i forhold til kronen 4.07 så jeg en plass i dag, og jeg har aldri noensinne sett den lavere. Man kan forøvrig opprette kontoer her i Dollar eller Euro også hvis man foretrekker det. Men jeg vet ikke om man får samme rentebetingelsen på innskuddet da. Skal se om jeg finner ut av det.

det får du garantert ikke. Og får du det, så er det i en bank du ikke ønsker å putte pengene dine i for å si det slik.

 

[Gjestemedlem]

YTL er forøvrig svært svak nå i forhold til kronen 4.07 så jeg en plass i dag, og jeg har aldri noensinne sett den lavere. Man kan forøvrig opprette kontoer her i Dollar eller Euro også hvis man foretrekker det. Men jeg vet ikke om man får samme rentebetingelsen på innskuddet da. Skal se om jeg finner ut av det.

det får du garantert ikke. Og får du det, så er det i en bank du ikke ønsker å putte pengene dine i for å si det slik.

Nei, jeg regner ikke med det. Man må nok ha pengene i YTL for å få disse betingelsene.

 

[Gjestemedlem]

Dette tar ikke hensyn til inflasjonen på 7% så 25 mil er ikke i dagens penger. Men uansett, om 20 år er man oppe i en årlig avkastning på over 4 millioner.

7% årlig inflasjon gjør disse 25 mill ikke er verdt mer enn 25 000 000/1.07^20=6 460 000 og den årlige avkastningen til ca 1 000 000 i dagens verdi. Høres jo greit ut det. Da var det bare å skaffe den ene millionen da....

Ligger nok i det området ja. Og med 1 million i året i etter dagens verdi høres ikke så dumt ut egentlig.

Jojo, man må jo riktignok ha en million til å investere. Men mange har jo verdier som sterkt overskyter dette uten å være spesielt rike. Selge en kabel eller 2 og litt fiskepinner til middag så er det rart hva man kan skrape sammen.

 

[nb]

Joda, valuttarissikoen er ikke tatt med. Men hvis meningen er at man f.eks. skal bosette seg her nede når man blir gammel så er spiller ikke valuttaforskjellen noen rolle i praksis. Skal man bo i Norge eller et annet land er det en faktor ja. Men siden vi snakker om innskudd og ikke lån så er det ingen stor fare forbundet med dette vel jeg tro.

Jo. Det er godt mullig du ville sittet igjen med flere tyrkiske lire om du hadde latt pengene stå i banken i Norge i 20 år og vekslet de til Lire en gang i fremtiden. Det vet du ikke i dag. Du får ikke "låst inn" denne gevinsten

Se her
http://en.wikipedia.org/wiki/Interest_rate_parity

 

[Gjestemedlem]

Joda, valuttarissikoen er ikke tatt med. Men hvis meningen er at man f.eks. skal bosette seg her nede når man blir gammel så er spiller ikke valuttaforskjellen noen rolle i praksis. Skal man bo i Norge eller et annet land er det en faktor ja. Men siden vi snakker om innskudd og ikke lån så er det ingen stor fare forbundet med dette vel jeg tro.

Jo. Det er godt mullig du ville sittet igjen med flere tyrkiske lire om du hadde latt pengene stå i banken i Norge i 20 år og vekslet de til Lire en gang i fremtiden. Det vet du ikke i dag. Du får ikke "låst inn" denne gevinsten

Se her
http://en.wikipedia.org/wiki/Interest_rate_parity

Nei det er jo mulig det. Kanskje jeg lar meg blende av tallene. Jeg er ikke i stand til å vurdere kursutviklingen på Konen vs. YTL eller andre valuttaer på noen måte, og vet ikke hvordan jeg skal beregne rissikoen i forhold til potensiell avkastning heller.

Hvilke faktorer skal man se på i et land for å vurdere stabiliteten i landets valutta i forhold til USD/Euro/YEN da?


Man trenger jo forøvrig ikke å investere 1 million heller da. Men hvis ikke forutsetningen endrer seg drastisk så ser det jo ut til at den summen man inverstere i dag kan man hente ut igjen årlig i dagens verdi. Så setter man inne 150.000kr (og det kan man leve helt greit for her et år) så kan man leve på dette her når man blir gammel, og så kan man bruke minstepensjonen å spe på med i tillegg.

Det er jo ikke lurt å satse alt på noe slikt. Men har man ekstra midler til investering så kan vel noe slikt vurderes i tillegg til hjemlige spareformer vel jeg tro?

Eller er dette i det hele tatt noe som folk vil fraråde?

 

[OMF]

Hei!
Tallene dine stemmer vel ikke helt….

Du setter inn en million med 17% rente.
Det gir 170 000,- i renteinntekt.
Du betaler 6800,- i skatt. Så da sitter du igjen med:
163 200,-.
Inflasjonen spiser opp 7 % av pengene dine:
Og tar ytterligere 81 424,-.
Mao – vil du etter et år ha 81 776,- eller en årlig realavkastning etter skatt på 8,2%.


Etter 20 år vil du ha: 4 816 135,- som har gitt deg snaut 4 millioner ekstra på 20 år.

Jeg gjør oppmerksom på at vi har noe som kalles renteparitet.
Det betyr at man forventer at man får samme avkastning uansett hvor man plasserer pengene. Mao – så vil renteforskjellen mellom Tyrkia 17% og Norge 6% i teorien gi en årlig svekkelse på tyrkisk valuta på 11% årlig.

Hvis du ser på de lange rentene – 10 år…så vil du trolig se litt bedre hva renter er forventet å bli.

Renten følger åpenbart valutaen. Ellers hadde vel alle lånt til japanske renter.

Mvh
OMF

 

[nb]

Nei det er jo mulig det. Kanskje jeg lar meg blende av tallene. Jeg er ikke i stand til å vurdere kursutviklingen på Konen vs. YTL eller andre valuttaer på noen måte, og vet ikke hvordan jeg skal beregne rissikoen i forhold til potensiell avkastning heller.

Hvilke faktorer skal man se på i et land for å vurdere stabiliteten i landets valutta i forhold til USD/Euro/YEN da?

Det kan ingen andre heller, prisingen av fremtidige vekslinger følger av rentedifferansen mellom de to valutaene, ikke av hvordan man tror de kommer til å utvikle seg.

 

[Gjestemedlem]

Hei!
Tallene dine stemmer vel ikke helt….

Du setter inn en million med 17% rente.
Det gir 170 000,- i renteinntekt.
Du betaler 6800,- i skatt. Så da sitter du igjen med:
163 200,-.
Inflasjonen spiser opp 7 % av pengene dine:
Og tar ytterligere 81 424,-.
Mao – vil du etter et år ha 81 776,- eller en årlig realavkastning etter skatt på 8,2%.


Etter 20 år vil du ha: 4 816 135,- som har gitt deg snaut 4 millioner ekstra på 20 år.

Jeg gjør oppmerksom på at vi har noe som kalles renteparitet.
Det betyr at man forventer at man får samme avkastning uansett hvor man plasserer pengene. Mao – så vil renteforskjellen mellom Tyrkia 17% og Norge 6% i teorien gi en årlig svekkelse på tyrkisk valuta på 11% årlig.

Hvis du ser på de lange rentene – 10 år…så vil du trolig se litt bedre hva renter er forventet å bli.

Renten følger åpenbart valutaen. Ellers hadde vel alle lånt til japanske renter.

Mvh
OMF

Ja jeg har tydligvis ikke tatt renteparitet med i beregningen. Og dette ser jo ut til å svekke modellen ganske kraftig med mindre det er andre faktorer som virker i motsatt retning på realverdien og avkastningen også.

Her har jeg tydeligvis endel å sette meg inn i.

Takk for opplysningene til alle som bidrar.

 

[GFE]

Hei,

Tror faktisk det du skriver i heading er ganske irrelevant.

Saken er vel den at hvis man hele tiden er opptatt av sparing så er det neppe noe man legger fra seg når man er gammel, det er vel ofte heller slik at hvis man er "nøysom" så er det ikke bare å switche over en bryter når man blir pensjonist, saken er vel den at hvis man sparer mye så er det vel neppe for å leve som en konge, heller et bidrag for den neste generasjonen.

Mvh
Geir

 

[MaKi]

Tror nok dagens generasjon sparer mer for sin egen del. For min egen del er det for å ha litt frihet den dagen jeg "kun" har pensjonen.

Hei,

Tror faktisk det du skriver i heading er ganske irrelevant.

Saken er vel den at hvis man hele tiden er opptatt av sparing så er det neppe noe man legger fra seg når man er gammel, det er vel ofte heller slik at hvis man er "nøysom" så er det ikke bare å switche over en bryter når man blir pensjonist, saken er vel den at hvis man sparer mye så er det vel neppe for å leve som en konge, heller et bidrag for den neste generasjonen.

Mvh
Geir

 

[OMF]

Hei!

Hvis man skal prøve å oppnå noe av det du antyder i headingen så finnes det jo måter for det også...

Hva svarte Einstein når han ble spurt om den sterkeste kraften i universet - "rentesrente" effekten.... (mulig jeg husker litt feil her nå, men skitt au....

Og det er her tiden virklig jobber for deg. 20 år er lenge, men 30 til 40 er bedre - da begynner virkelig pengene å jobbe for deg....Så hva skal man gjøre...
Kjøpe, fremfor å leie.
Kjøpe utleiebolig

En annen ting som sikkert forundrer mange er akjsemarkedet har over tid gitt langt høyere avkastning enn rentepapirer - dette på gunn av risikoen. Men risikoen jevner seg ut over tid - så er man langsiktig så har man god mulighet til ågjør en investeringer her.

Så hva anbefaler jeg:
La oss si at du ønsker å spare 2500,-/mnd de neste 20 år.
Du kan i dag låne penger til 10 års fastrente for rundt 6%.
Det betyr at du kan ta opp et lån på 650 000,-.
På dette betaler du 39 000 i rente.
Av disse får du igjen 10920,- på skatten.
Og den netto utbetalingern blir på rundt 2500,-/mnd.

Penge plasserer du i et globalt aksjefond med lavest mulig forvaltningskostnader.
Hvis vi antar at du oppnår 12% årlig.
Vil du om 20 år ha aksjer for 6 270 000,-.
Som etter skatt er verdt: 4 696 000,-

Som med en forventet inflasjon i Norge på 2,5% vil tilsvare 2,8 Mil i dagens kroneverdi.
Eller etter 40 år så har du tilsvarende 16 millioner.

Det er penger det...

Mvh
OMF

 

[BT]

Hei!

Hvis man skal prøve å oppnå noe av det du antyder i headingen så finnes det jo måter for det også...

Hva svarte Einstein når han ble spurt om den sterkeste kraften i universet - "rentesrente" effekten.... (mulig jeg husker litt feil her nå, men skitt au....

Og det er her tiden virklig jobber for deg. 20 år er lenge, men 30 til 40 er bedre - da begynner virkelig pengene å jobbe for deg....Så hva skal man gjøre...
Kjøpe, fremfor å leie.
Kjøpe utleiebolig

En annen ting som sikkert forundrer mange er akjsemarkedet har over tid gitt langt høyere avkastning enn rentepapirer - dette på gunn av risikoen. Men risikoen jevner seg ut over tid - så er man langsiktig så har man god mulighet til ågjør en investeringer her.

Så hva anbefaler jeg:
La oss si at du ønsker å spare 2500,-/mnd de neste 20 år.
Du kan i dag låne penger til 10 års fastrente for rundt 6%.
Det betyr at du kan ta opp et lån på 650 000,-.
På dette betaler du 39 000 i rente.
Av disse får du igjen 10920,- på skatten.
Og den netto utbetalingern blir på rundt 2500,-/mnd.

Penge plasserer du i et globalt aksjefond med lavest mulig forvaltningskostnader.
Hvis vi antar at du oppnår 12% årlig.
Vil du om 20 år ha aksjer for 6 270 000,-.
Som etter skatt er verdt: 4 696 000,-

Som med en forventet inflasjon i Norge på 2,5% vil tilsvare 2,8 Mil i dagens kroneverdi.
Eller etter 40 år så har du tilsvarende 16 millioner.

Det er penger det...

Mvh
OMF

Tja...

Lånefinansiert aksjesparing er kanskje ikke det beste sparerådet man kan gi.
Utlånsrente og aksjeavkastning har en tendens til å variere en del over en 20-årsperiode, og når utlånsrenten er høy er gjerne aksjekursene lave, så det kan være litt skummelt.

Man bør også ha rom for rebalansering, dersom man skal komme godt ut av det, og gjerne selge seg gradvis ned i aksjefondet de siste årene, så man ikke risikerer at det tilfeldigvis er krakk når man skal konvertere til gammel konge.

12 % årlig avkastning er kanskje en smule optimistisk.
Reallønnsveksten gjør vel også at sluttsummen er helt sammenlignbar med dagens kroneverdi.

Skal man spare til alderdommen bør man kanskje få med seg noen skattefordeler.
Nå kommer vel individuell pensjonssparing, med skattefordel for inntil 15.000 årlig.

Men skal man vurdere sin finansielle situasjon bør man også se på hvilke uføreforsikringer man har.
Alle forsikrer hus og bil, men det er ikke like mange som tenker på at dersom man blir ufør taper man gjerne mye mer enn hva et hus koster, særlig hvis man har høy inntekt. Bare 1 av 50 35-åringer vil oppleve en husbrann de neste 20 årene, mens 1 av 5 blir ufør i samme periode.

Blir man ufør og tjener for eksempel 800.000 eller mer pr. år vil man plutselig i stedet ha en årlig inntekt på 253.000 fra folketrygden i stedet. 547.000 hvert år fram til man blir 67 år kan fort bli en del penger. Tjener man mindre, f.eks 400.000, er det bare snakk om en halvering av inntekten, så da er det kanskje ikke like farlig?

 

[OMF]

Hei Bjørn!

Tja- har man 20-30-40 års horisont synes jeg ikke en lånefinansiering er dum slik jeg forespeiler. Hvorfor synes du det er dumt...? Skal man spare i aksjer - er jo alternativet å spare 2500 mnd...?

Lånerenter jeg har ført opp er reell - jeg har nettopp tatt opp huslån med 10 års fastrente på 5,9%. At renten kan avvike noe i neste 10 års periode er åpenbart, men ser ingen grunn til at man skal forvente spesielt høyere rente da.

12% årlig er lavere en gjennomsnittlig avkastning på børsene de siste 50 årene...hvorfor skulle veksten avta...?

Reallønnsveksten har ingen direkte betydning for nåverdien av beløpet. Derimot kan man jo si at de 2 800 000,- man sitter igjen med - ikke vil utgjøre like mange årsverk som de gjør i dag, men de vil ha samme kjøpekraft som i dag. Så en "devaluering" av summen opp i mot reallønnsvekst - er i utgangspunktet det samme som å si at "joda, men da er jeg jo blitt så rik og tjener så mye på å jobbe at pengene ikke betyr like mye for meg..." som forsåvidt er sant, med mindre man blir minstepensjonist eller annen stønadsmottaker - de har en tendens til å ikke følge reallønnsveksten - men det er jo en annen sak!

Denne sparingen gir jo også store skattefordeler - da man utsetter skatten på fortjenesten til man skal bruke den.

Er du sikker på tallene dine fra folketrygden at man bare får 253 000 i uførtrygd, selv om man tjenr 800 000,-????
Deler dine synspunkter på uføretrygd - som paradoksalt nok er noe man trenger mest når man ikke har råd. Mange osm har nått 35 år eller no slikt har opptjent en del pensjonspoeng og skaffet seg bolig, bil og nedbetalt lit gjeld slik at man kan leve noenlunde anstendig på trygd - det er værre med de mellom 20 og 35....

Mvh
OMF

 

[Gjestemedlem]

Hei,

Tror faktisk det du skriver i heading er ganske irrelevant.

Saken er vel den at hvis man hele tiden er opptatt av sparing så er det neppe noe man legger fra seg når man er gammel, det er vel ofte heller slik at hvis man er "nøysom" så er det ikke bare å switche over en bryter når man blir pensjonist, saken er vel den at hvis man sparer mye så er det vel neppe for å leve som en konge, heller et bidrag for den neste generasjonen.

Mvh
Geir

Ja sparing er vel litt feil begrep her, men investering er dekkende.

Er man av dem som ikke er flink til å spare i det hele tatt og heller bruker penger etterhvert som de dukker opp, så kan vel modellen med en engangsinvestering, for så å glemme denne, et mer reellt alternativ. Alle kommer jo over en slump med penger en eller annen gang. Og da kan jo noe slikt være interessant som en vurdering i stedet for å kjøpe ny Krell. Eller banner jeg i kirken nå?

Lånefinansiering forutsetter at man har god nok sikkerhet og er villig til å inkludere denne i risikoen, samt muligheter til å betjene rentene etterhvert som de løper. Og da er man over på regelmessig sparing igjen. Men skattefordelen man får av dette er absolutt noe man bør ta med i regnestykket her ja, selv om effekten av dette var mye større tidligere med mer graderte skattesatser.

5,9% på huslån synest da svært lavt? Kaupthing bank tilbyr jo i dag 6,2% på innskudd.

Jeg har troen på OMFs modell for lånefinansiert sparing her, og jeg vil tro at tiden å gjøre det på er når markedet er svekket.. slik det er nå om dagen. Men slikt er jo ikke uten rissiko heller da. Det var jo akkurat slik så veldig mange i USA tenkte også. Boligprisene hadde jo alltid steget og så ut som en sikker investering. Faktisk så sikkert at bankene gav lån til nermest hvem som helst kun med sikkerhet i boligen. Og det gikk jo litt på trynet for mange. Så en en historisk avkastning er ingen garanti for en fremtidig. Siden rissikoen er såpess høy med denne modellen er det vel ikke noe man bør basere sin fremtidige livsførsel på, men gjene noe man kan gjøre hvis man ellers har sikret seg og ønsker å pynte på fremtidsutsiktene.

 

[nb]

5,9% på huslån synest da svært lavt? Kaupthing bank tilbyr jo i dag 6,2% på innskudd.

Det er forskjell på korte og lange renter. Du får ikke 6.2% hos Kaupthing i 10 år. Dessuten trenger islandske banker innskudd og betaler deretter.

 

[Lille_Adam]

Alle kommer jo over en slump med penger en eller annen gang.

Beklager OT (selv om vi er der), men vet du noe om min fremtid som jeg også burde vite?

 

[Gjestemedlem]

Alle kommer jo over en slump med penger en eller annen gang.

Beklager OT (selv om vi er der), men vet du noe om min fremtid som jeg også burde vite?

 

[Lille_Adam]

Huzzah, huzzah! Fremtiden er sikret, bungalow i Pukhet neste.

 

[OMF]

Hei!

Nordea - som var helt klart best når jeg sjekket....
http://www.nordea.no/Privat/Lån+og+kreditt/Boliglån/Pris+og+rente/877352.html

Det har steget litt, men vi fikk tilbud som var noe under prislisten...

Hvis man ser for seg en pensjonssparing som i mitt tilfelle vil bli en horisont på i overkant av 35 år (jada - jeg forenter å stå til 67) så vil slike små svinginger som det vi ser i de internasjonale finansmarkedene idag uviktige. dert samme gjelder hvis man har 20 års horisont - da er risikoen rundt kursvinginger så godt som eliminert.

Mvh
OMF

 

[BT]

Hei Bjørn!

Tja- har man 20-30-40 års horisont synes jeg ikke en lånefinansiering er dum slik jeg forespeiler. Hvorfor synes du det er dumt...? Skal man spare i aksjer - er jo alternativet å spare 2500 mnd...?

Lånerenter jeg har ført opp er reell - jeg har nettopp tatt opp huslån med 10 års fastrente på 5,9%. At renten kan avvike noe i neste 10 års periode er åpenbart, men ser ingen grunn til at man skal forvente spesielt høyere rente da.

12% årlig er lavere en gjennomsnittlig avkastning på børsene de siste 50 årene...hvorfor skulle veksten avta...?

Reallønnsveksten har ingen direkte betydning for nåverdien av beløpet. Derimot kan man jo si at de 2 800 000,- man sitter igjen med - ikke vil utgjøre like mange årsverk som de gjør i dag, men de vil ha samme kjøpekraft som i dag. Så en "devaluering" av summen opp i mot reallønnsvekst - er i utgangspunktet det samme som å si at "joda, men da er jeg jo blitt så rik og tjener så mye på å jobbe at pengene ikke betyr like mye for meg..." som forsåvidt er sant, med mindre man blir minstepensjonist eller annen stønadsmottaker - de har en tendens til å ikke følge reallønnsveksten - men det er jo en annen sak!

Denne sparingen gir jo også store skattefordeler - da man utsetter skatten på fortjenesten til man skal bruke den.

Er du sikker på tallene dine fra folketrygden at man bare får 253 000 i uførtrygd, selv om man tjenr 800 000,-????
Deler dine synspunkter på uføretrygd - som paradoksalt nok er noe man trenger mest når man ikke har råd. Mange osm har nått 35 år eller no slikt har opptjent en del pensjonspoeng og skaffet seg bolig, bil og nedbetalt lit gjeld slik at man kan leve noenlunde anstendig på trygd - det er værre med de mellom 20 og 35....

Mvh
OMF

Dersom man er gift får man ikke mer enn 253.000 i uføretrygd uansett hvor mye man tjener. Er man ugift kan man få inntil 263.000, uten at det hjelper så mye på privatøkonomien. Med mindre man har en uførepensjon tilknyttet pensjonsordningen man har på jobb, naturligvis. I offentlig sektor får alle 66 % av lønn i uførepensjon, mens i privat sektor er man prisgitt arbeidsgiverens velvilje. Den sosiale profilen som en del politikere snakker så varmt om gjelder av en eller annen grunn bare for privat sektor.

Det er bare å prøve NAVs pensjonskalkulator: http://tjenester.nav.no/pensjonskalkulator/dispatcher/kalkulator

Lånefinansiert aksjesparing kan være smart dersom man vet hva man driver med, men det er ikke helt safe. Man skal helst ha god sikkerhet for lånet for å få god rente, man må tåle renteendringer, man skal kunne tåle børsfall uten å få panikk og selge seg ut, og som sagt vite litt om rebalansering og nedvekting, for å nevne noe. Det er tydeligvis ikke mange som har skjønt at man skal kjøpe heller enn å selge når kursene stuper.

12 % årlig er lavere en gjennomsnittlig avkastning på børsene de siste 50 årene, men inflasjonen har ikke vært så lav som 2,5 % for denne perioden, og rentene har heller ikke vært like lav hele tiden. Jeg tror heller ikke man kan føle seg trygg på at veksten de siste 50 årene kan fortsette i samme tempo de neste 20-40 årene. Det er ting som tyder på at kloden ikke er helt klar for det. DnB NORs eksperter bruker gjerne 9 % som langsiktig avkastning på internasjonale aksjer.

 

[frans]

Ved lånefinansert investering eller sparing, er det man betaler i renter "investeringstap". Jo mere man betaler i renter, jo mindre penger har man til investeringer.

I dag er sparing/investering i egen bolig noe av det mest lønnsomme og gjør at man kan leve godt når (om) man blir gammel.

 

[OMF]

Ved lånefinansert investering eller sparing, er det man betaler i renter "investeringstap". Jo mere man betaler i renter, jo mindre penger har man til investeringer.

I dag er sparing/investering i egen bolig noe av det mest lønnsomme og gjør at man kan leve godt når (om) man blir gammel.

Den første setnignene greier jeg ikke å skjønne hva du mener.....

Å kjøpe fremfor å leie er absolutt et godt råd - spesielt pga rentesrente efekten som virkelig slår inn over et langt liv hvor du bor.
Men akkurat i dag er kanskje ikke bolig det man skal rope høyest om - men som sagt - å investere i egen bolig er alltid lurt.

Mvh
OMF

 

[Gjestemedlem]

Ved lånefinansert investering eller sparing, er det man betaler i renter "investeringstap". Jo mere man betaler i renter, jo mindre penger har man til investeringer.

I dag er sparing/investering i egen bolig noe av det mest lønnsomme og gjør at man kan leve godt når (om) man blir gammel.

Den første setnignene greier jeg ikke å skjønne hva du mener.....

Å kjøpe fremfor å leie er absolutt et godt råd - spesielt pga rentesrente efekten som virkelig slår inn over et langt liv hvor du bor.
Men akkurat i dag er kanskje ikke bolig det man skal rope høyest om - men som sagt - å investere i egen bolig er alltid lurt.

Mvh
OMF

Javist. Hvis man selv skal bo i den spiller det egentlig ikke noen rolle at verdien på den bølger litt opp og ned. Så lenge man klarer å betjene boutgiftene så taper man nok ikke på det på lang sikt. Skjønt rentersrenteeffekten får man jo ikke ved å investere i fast eiendom, så det er ikke sikkert at det som ekstern investering nødvendigvis er det beste valget. Men alle må jo ha en plass å bo, så å eie ens egen bolig fremfor å leie er ofte gunstig.

 

[authentic]

Bodde inne i Oslo by på en leilighet på 90kvm, vi valgte å flytte i enebolig på 310kvm 2 mil utenfor Oslo,
her var det en utleieleilighet på 60kvm, vi valgte å gjøre om litt på resten av kjellern å lagde likesågodt en leilighet til på 50kvm.I fast inntekt i måneden har vi 10 000 ekstra dette utgjør 120 000 i året norske kroner. 1,2million på 10år,-alt skattefritt da vi leier ut på mindre kvm enn det vi bor på selv.Føler dette er den beste/smarteste investeringen vi noengang har gjort.
Vi kunne sikkert tatt mere i leie i forhold til markedet men de leieboerne vi har er så eksemplariske og lite hjemme at det passer oss utmerket. ;D

Dette er for oss også en investering for barna når de blir eldre da de forhåpentligvis slipper å måtte leie seg leilighet når de evnt velger å gå på skole.
Om dette lar oss leve som konger når vi blir gamle er jeg usikker på men at det vil gi oss romsligere økonomi når vi blir eldre er jeg overbevist om.

MVH Johnny

 

[OMF]

Skjønt rentersrenteeffekten får man jo ikke ved å investere i fast eiendom, så det er ikke sikkert at det som ekstern investering nødvendigvis er det beste valget. Men alle må jo ha en plass å bo, så å eie ens egen bolig fremfor å leie er ofte gunstig.

Skal man sammenligne kjøp og leiebolig, så må anse at man innbetaler like mye hver måned. Siden lånet vil bli nedbetalt raskere og raskere i takt med både at lånet blir mindre og at du stadig innbetaler mer (for å innbetale like mye som tilsvarende leie hadde vært) - så er denne stadig raskere nedbetalingen av lånet - rentesrente effekten.

Man ser det lett med et annuitetslån - hvor du i år 1 nesten bare betaler rente, mens i det siste året - nesten utelukkende betaler avdrag.

Mvh
OMF

 

[Gjestemedlem]

Skjønt rentersrenteeffekten får man jo ikke ved å investere i fast eiendom, så det er ikke sikkert at det som ekstern investering nødvendigvis er det beste valget. Men alle må jo ha en plass å bo, så å eie ens egen bolig fremfor å leie er ofte gunstig.

Skal man sammenligne kjøp og leiebolig, så må anse at man innbetaler like mye hver måned. Siden lånet vil bli nedbetalt raskere og raskere i takt med både at lånet blir mindre og at du stadig innbetaler mer (for å innbetale like mye som tilsvarende leie hadde vært) - så er denne stadig raskere nedbetalingen av lånet - rentesrente effekten.

Man ser det lett med et annuitetslån - hvor du i år 1 nesten bare betaler rente, mens i det siste året - nesten utelukkende betaler avdrag.

Mvh
OMF

Det er rentene man betaler på lånet man må sammenligne med husleien. Avdragene er jo bare ren sparing. Så kan man sammenligne det man investerer i avdrag opp mot andre spareformer som gjerne gir rentesrente og ikke bare verdistigning på objektet.

Man tar jo gjene med avdragene når man regner månedtlige utgifter men de er ikke kostnader. I allefall så lenge prisen på objektet ikke faller.

 

[Asbjørn]

Apropos lånefinansiert aksjesparing: Utgangspunktet må være at man har litt penger til overs hver måned, slik at det er noe å spare. Da er det enkleste begynne med å betale ned eventuelle forbrukslån, som f eks til bil, og deretter betale ned boliglånet til et komfortabelt nivå. I stedet for å betale det helt ned, kan man deretter begynne å putte litt penger i aksjefond hver måned. Dermed har man gjeld med f eks 5-6% rente på den ene siden, og aksjefond med forventet 8-10% avkastning på den andre siden. Over lang tid bør dette gi en pen gevinst, slik som OMF beskriver.

Risikoen med alle aksjeinvesteringer er at verdien svinger. Kanskje +40% det ene året, -25% det neste. Et halvveis nedbetalt boliglån betyr også at du har en god del egenkapital i boligen. Hvis du f eks skulle bli nødt til å bytte tak på huset midt under en panikk på børsene, så kan du pent og rolig trekke opp lånet igjen, bytte taket, og betale ned lånet til passe nivå når det passer litt bedre.

Det er noe helt annet enn f eks å låne penger med sikkerhet i selve investeringen, slik som enkelte har gjort med bankenes "garanterte" spareprodukter. Det eneste som var garantert der, var at kunden ville tape penger. Eller Terra-kommunenes elleville hasardspill med lånte penger. En tosk og pengene hans skiller fort lag.

 

[Gjestemedlem]

Risikoen med alle aksjeinvesteringer er at verdien svinger. Kanskje +40% det ene året, -25% det neste. Et halvveis nedbetalt boliglån betyr også at du har en god del egenkapital i boligen. Hvis du f eks skulle bli nødt til å bytte tak på huset midt under en panikk på børsene, så kan du pent og rolig trekke opp lånet igjen, bytte taket, og betale ned lånet til passe nivå når det passer litt bedre.

Men her er også en betydelig risiko i verdiutviklingen på boligen også. Historsk har det vært god avkastning, men det er ingen garanti for fretigid avkastning. Får man et krakk i boligmarkedet er fort hele egenandelen din spist opp og skal du refinansiere med nye verdi så har du kanskje tapt store summer. Så mes mindre du VET at det ikke er aktuelt å bruke pengene på noe annet enn bolig den neste 20-30 årene, så er det greit nok. Men ønsker man større likviditet så er det kanskje andre spareformer som er bedre.

Noen som har regnet på gevisten av å sitte med en bolig de siste 20 årene opp mot å betale inn de samme pengene på en høyrentekonto eller i aksjefond?

 

[Asbjørn]

Joda, men legg merke til at jeg sa "betale ned boliglånet til et komfortabelt nivå" først. For meg betyr det å ha såpass mye å gå på at det fremdeles er en god slant egenkapital igjen etter et skikkelig fall i boligmarkedet.

Jeg har hatt ca 10-12% avkastning pr år i eiendom de siste 20 årene, uten at jeg har finregnet på det. Solgte en fritidseiendom for en del år siden, og den landet vel på omtrent 20% pr år. Det er også en del skattefordeler med sparing i egen bolig, pluss at boligrentene har vært lave, så dette har vært en riktig hyggelig historie. (Se der, lånefinansiert sparing.)

 

[OMF]

Å sammenligne eie/leie er ingen enkel sak.
Vedlikehold, avdrag, samme bostandard osv gjør det komplisert.

Men for eksempelets skyld må vi anta at den eide boligen vedlikeholdes på en slik måte at den hele tiden er i tråd med dagens standard.

Da vil du også få rentesrente effekten på boliginvesteringen, ved at på lang sikt vil boligprisene følge utviklingen i lønnsnivået - og dette er som sagt eksponensielle tall....

Mitt råd var forøvrig ikke ment som noe investeringstips for de som har dårlig økonomi. Det var et tips på topic - hvordan man opparbeide seg en formue til man blir gammel - og det sier seg selv at det kan man bare hvis man har litt ekstra.

Trikset man benytter er at man låner billige penger ved å stille sikkerhet (hus) og får da en rente rundt 6% - så investerer man pengene i usikre prosjekter - og høster risikopremie. Ved å låne til investeringen slik jeg foreslo kalles gearing - det øker den forventede avkasntingen på egenkaptialen (dramatisk) med en tilsvarende økning i risiko. Men resulatet over et lang liv vil også gi helt andre resultater. Altså en månedlid renteinnbetaling på 2500,- vil gi langt langt langt høyere forventet sluttsum, enn en månedlig akjsesparing.

En liten kommentar til garanterte produkter. Det er jo åpenbart mye lureri der ute.
De fleste prosjektene er bygd opp med en obligasjon - som litt forenklet er et fastrentelån, og derivater.

Banken mottar dine 100k. Av disse pengene tar de 70k og låner bort til noen med fastrente, hvor lånet og fastrenten tilsammen utgjør 100k og skal tilbakebetales om i sin helhet X år. Dette er til noen med god kredittverdighet - så det er ikke usikkerhet om denne investeringen. Dette gjør at man er garantert å få igjen sitt innskudd.

Så tar man de resterende 30k på børsen og gambler som bare faen i svært svært risikable prosjkter - slik at hvis børsenstiger - så vil denne andelen gi god nok avkastning til at hele investeringern blir lønnsom.

Men bankene lurer deg på flere måter.
For det første tar de skyhøye gebyrer - opp i mot 5%.
De lurer deg på løpetiden - fordi de bruker gjennomsnittsberegninger både for inn og utgang, som gjør at du på 6 år for 5 års avkastning.

De knytter investeringen opp i mot indkser - indekser regner ikke med utbytte -slik at en tilsvarende aksjeinvestering ville gitt høyere avkastning.

Og sist, men kanskje verst - når de tilbyr å lånefinansiere dette - så er det de i praksis gjør å låne deg 100k til 6,5% rente. Av disse tar de 70k og låner bort til noen andre til 6% rente - så der begynner tapet ditt fra dag 1.
Også kaller de det et sikkert produkt - mens det tvert i mot er noe av det mest risikable man kan kjøpe.

Og for å påpeke det åpenbare - å ikke få avkastning på en investering som er bundet i 3-5-7 år - det betyr i realiteten et tap i størrelsesorden 30/40/50%.

Mvh
OMF