I godt selskap ?

[ottone]

Mange innlegg her og i andre forum nevner plateselskaper og deres forskjellige lyd- og program-profil til forskjellige tider. Jeg kunne tenke meg en åpen tråd for ytringer og refleksjoner om ’klassisk’-selskapenes særtrekk, forskjeller og sterke/svake sider. Innspillings-teknikk og lyd–filosofi syns jeg er spennende. Hva med produsenter og teknikere? De får ikke så mye omtale vanligvis og jeg vet stort sett ikke hvem de er/var, kanskje de fortjener større oppmerksomhet fra hifi-folket?

Det har vært nevnt digitalis-lyd fra Decca, Karajans spektakulære glansdager på DGG har vært lydmessig beskrevet flere ganger, den organiske Supraphon-lyden fra kommunist-tiden, etc. etc.

Min platesamling er ikke av de største , og gir ikke grunnlag for sammenligning av mange innspillinger av samme verk (noen unntak), så jeg nøyer meg med å slenge ut noen 'favoritt-selskaper' blant de mindre:

BIS
Meridian
Hyperion
Chandos
Erato
Harmonia Mundi

Holder vi dirigenter utenfor her, kanskje mat for en egen tråd ?

 

[awe]

Jeg har mange ganger trodd at samlende og generelle karakteristikker av et gitt plateselskaps lyd i en gitt tidsperiode er innenfor rekkevidde. Hver gang støter jeg før eller senere på opptak som avviker så mye fra den karakteristikken jeg har i emning at jeg må melde pass. Jeg er kommet til at jeg kun kan uttale meg så passelig subjektivt om lyden på en gitt innspilling i en gitt tapning.

Initiativet ditt er positivt, og det er forhåpentligvis lødigere menn i faget enn jeg der ute.

 

[baluba]

Det er ofte hvor lite teknikk som brukes som avgjør hvor audiofil en innspilling er. Vi kjenner alle til Karajans senere multispor-innspillinger, der veldig mange mikrofoner gir et litt snodig lydbilde. De som er nevnt i denne tråden er kanskje det stikk motsatte.

Jeg hadde gleden av å tilbringe en dag under innspilling med Brian Couzens, grunnleggeren av Chandos Records, i 1992. Det var en interessant opplevelse å diskutere opptaksteknikk med denne herren. Han brukte alltid svært få mikrofoner, kun rytmeseksjonen fikk egne mikker. Det har nok mye med den luftige lyden å gjøre.

Nå skal det sies at Chandos nok ikke er favorittmerket til alle entusiaster. De er typisk laget for å spilles av på minimonitorer/små høyttalere. Selv brukte Couzens noen mellomstore BBC-monitorer fra Rogers, og den filosofien han hadde med seg fra sin tid i BBC spilte sikkert også inn her.

Uansett har Chandos alltid vært helt i toppen for meg. Fram til jeg kjøpte mine Kef Q55,5 så brukte jeg i mange år små monitorer, fra AR18, via QLN One og Rogers LS 3/5A til Celestion SL6. Det har nok påvirket min smak i så måte, så det er kanskje ikke rart at jeg liker Chandos. Det med Chandos har nok også sammenheng med Couzens glimrende katalog av god, britisk brass. Black Dyke Mills Bands innspilling av Blitz er en søyle innen brass-publikasjon, og har i alle tider vært en referanse når jeg kjøper nytt utstyr. Jeg kjenner lyden av brass ganske godt, og det som Couzens fikk til med Black Dyke Mills er ikke å kimse av.

Jeg har også en levende interesse for barock og renessanse, så selskaper som Harmonia Mundi, Erato, Hyperion osv har også en stor plass i mitt hjerte.

 

[ottone]

...................Nå skal det sies at Chandos nok ikke er favorittmerket til alle entusiaster. De er typisk laget for å spilles av på minimonitorer/små høyttalere. Selv brukte Couzens noen mellomstore BBC-monitorer fra Rogers, og den filosofien han hadde med seg fra sin tid i BBC spilte sikkert også inn her.
Uansett har Chandos alltid vært helt i toppen for meg. Fram til jeg kjøpte mine Kef Q55,5 så brukte jeg i mange år små monitorer, fra AR18, via QLN One og Rogers LS 3/5A til Celestion SL6. Det har nok påvirket min smak i så måte, så det er kanskje ikke rart at jeg liker Chandos. Det med Chandos har nok også sammenheng med Couzens glimrende katalog av god, britisk brass. Black Dyke Mills Bands innspilling av Blitz er en søyle innen brass-publikasjon, og har i alle tider vært en referanse når jeg kjøper nytt utstyr. Jeg kjenner lyden av brass ganske godt, og det som Couzens fikk til med Black Dyke Mills er ikke å kimse av..........

Dette var interessant, du forklarer hvorfor Chandos har fungert så bra på mine anlegg. Min erfaring er dominert av britisk mellomklasse 'home audio', med høyttalere fra Kef/Mission/B&W og det virker logisk at Chandos låter optimalt på den typen system. Black Dyke brukes alltid som en av obligatoriske system-sjekk ved skifte av komponeneter her, det kan låte skrekklig hvis det er noe som ikke stemmer. Jeg har alle Chandos-skivene fra Dyke og Besses, og den første som settes på er gjerne 'Tribute to Elgar, Delius&Holst'. Arrangementet av Händels Overture fra HWV247 (Chandos Anthems) er grandios og kan skrus opp til å løfte taket om du vil.

Innspillingene og dette med monitor-systemet hos Couzens får meg til å tenke på (uten sammenlikning forøvrig) Lindberg og 2L som lister monitor-systemet sitt på CD-coverene, de bruker EC og B&W. Det var morsomt å lese dette på coveret mens jeg prøvelyttet til min EC4.7 og var forundret over hvor mye forskjell jeg hørte på enkelte innspilliknger, mens ikke på andre. 2L låt bedre på EC, Chandos ingen merkbar forskjell. Alt henger sammen.

Mange EMI-innspillinger er også blant de som låter best (til nå) på mitt system, mye fint med Previn f.eks., og jeg innbiller meg at teknikere med bakgrunn fra BBC og tilvarende monitor-anlegg har vært med og preget klangbalansen.