K
knutinh
Gjest
http://e24.no/boers-og-finans/article1894985.ece
Det er slutt på strippeklubber, munnsex på aksjegulvet og skandaleoppslag fra Wall Street, hevder en ny bok.
Den stiller seg spørsmål som: Hvorfor risikerer mektige menn alt for sex med en ung kvinne?
Og svarer at det er at sex er den egentlige grunnen til at menn søker makt. Det skriver psykologene Alan S. Miller og Staoshi Kanazawa i boken Why Beautiful People Have More Daughters, som kommer ut i september (forlaget Perigree; smakebiter på http://www.psychologytoday.com/articles/pto-20070622-000002.xml#VG
På Wall Street står imidlertid ikke den innsikten like høyt i kurs som før.
Clintons problem: Han ble tatt
21. januar 1998 våknet til USA til nyheten om at president Bill Clinton hadde hatt en forhold til en 24-år gammel trainee i Det hvite hus.
- Hvorfor i all verden ville verdens mest mektige mann risikere jobben for et slikt forhold, spurte mange, men fra et darwinistisk ståsted er det et tåpelig spørsmål, ifølge Darwin-eskpert Laura L. Betzig, som Miller og Kanazawa viser til.
Betzig spør heller:
- Hvorfor ikke?
Menn som søker politisk makt, gjør det - bevisst eller ubevisst - for å ha tilgang til mange formeringsvillige kvinner, argumenterer Betzig. Det er målet, å ha makt er bare middelet. Å spørre hvorfor USAs president vil ha et seksuelt forhold med en ung kvinne er som å spørre hvorfor noen som har jobbet hardt for å tjene penger vil bruke pengene etterpå.
Citigroup-topp fikk sparken
Spol frem til sist vinter, og avgangen til Todd Thomson, sjefen for Citigroups Global Wealth Management, dvs. gjengen som forvalter de rikes penger.
Thomson sa offisielt opp 22. januar for å søke nye muligheter. Men Wall Street Journal kunne noen dager senere melde grunnen til den plutselige avgangen:
Thomson hadde fløyet CNBC-journalist Maria Bartiromo til Asia med Citigroups fly, så kastet Citigroup-ledere av flyet før hjemreisen så han kunne fly alene med henne; han hadde brukt 5 millioner dollar av sin markedsføringsbudsjett på et program hun ledet, og han hadde oppnevnt Maria Bartimoro til et styre han hadde satt opp innenfor Wharton Business School. Etter at de hadde blitt sett spisende middag sammen, advarte Citigroup-sjef Chuck Prince Thomson mot å komme for nær CNBC-journalisten.
Sjefen for det raskest voksende forretningsområdet i verdens største finanskonsern mistet jobben fordi han brukte makten til å blidgjøre sin kvinnelige journalistvenn, fastslår Bloomberg-spaltist Michael Lewis.
Lewis svarer slik på "Hva tenkte mannen på?"-spørsmålet:
- "Se på meg, jeg er svær! Siden jeg er svær, har jeg spesielle behov. Siden jeg sørger for en inntjening på noen hundre millioner dollar i året, kan jeg gjøre hva pokker jeg vil. Teknisk sett er Prince sjefen min, men uten meg er han ikke bare lav og lubben, men toast. Jeg tjener pengene. Reglene er for folk som ikke tjener penger." Han tenkte med andre ord som en mann i hans posisjon rundt 1985 kunne tenkt, ifølge Lewis.
Lewis er kjent for boken Liar's Poker, om sin tid som obligasjonsselger i Salomon Brothers på nettopp 1980-tallet.
Ikke akkurat 1980-tallet
På den tiden var det rutine for Wall Street-tradere å bestile strippere, ifølge Lewis, og da en prominent obligasjonstrader mottok munnsex i et møterom rett ved handlegulvet, synes kollegene det var mer morsomt enn sjokkerende.
I januar 2006, derimot, sa Morgan Stanley opp fire mannlige ansatte etter at de hadde tatt med kunde på strippebar i Arizona.
Wall Street er mye mer viktoriansk (pietistisk og påkledd) enn på slutten av 1980-tallet, fastslår Lewis.
"Bruk arbeidstiden og selskapets aktiva med en høyprofilert kvinne som ikke er din kone, og det spiller ingen rolle hvor mye penger du tjener for selskapet: Du har sparken", konstaterer Lewis.
For det første ønsker ikke selskapet noen skandaleoppslag. For det andre greier du ikke å forklare handlingene overfor kvinnene i selskapet, som det er flere av i ledende posisjoner enn på 1980-tallet, selv om du skulle greie å overtale eller skremme mennene til å holde kjeft.
Spol frem til september 2007 igjen, og boken til Miller og Kanazawa.
Det er bare naturlig for menn å risikere alt for et forhold, skriver de, ikke for kvinner. Blant mektige menn i Vesten har normen vært en ektefelle, til å sørge for arvinger, og så elskere, konkubiner, prostituerte og slavinner på si.
Det er slutt på strippeklubber, munnsex på aksjegulvet og skandaleoppslag fra Wall Street, hevder en ny bok.
Den stiller seg spørsmål som: Hvorfor risikerer mektige menn alt for sex med en ung kvinne?
Og svarer at det er at sex er den egentlige grunnen til at menn søker makt. Det skriver psykologene Alan S. Miller og Staoshi Kanazawa i boken Why Beautiful People Have More Daughters, som kommer ut i september (forlaget Perigree; smakebiter på http://www.psychologytoday.com/articles/pto-20070622-000002.xml#VG
På Wall Street står imidlertid ikke den innsikten like høyt i kurs som før.
Clintons problem: Han ble tatt
21. januar 1998 våknet til USA til nyheten om at president Bill Clinton hadde hatt en forhold til en 24-år gammel trainee i Det hvite hus.
- Hvorfor i all verden ville verdens mest mektige mann risikere jobben for et slikt forhold, spurte mange, men fra et darwinistisk ståsted er det et tåpelig spørsmål, ifølge Darwin-eskpert Laura L. Betzig, som Miller og Kanazawa viser til.
Betzig spør heller:
- Hvorfor ikke?
Menn som søker politisk makt, gjør det - bevisst eller ubevisst - for å ha tilgang til mange formeringsvillige kvinner, argumenterer Betzig. Det er målet, å ha makt er bare middelet. Å spørre hvorfor USAs president vil ha et seksuelt forhold med en ung kvinne er som å spørre hvorfor noen som har jobbet hardt for å tjene penger vil bruke pengene etterpå.
Citigroup-topp fikk sparken
Spol frem til sist vinter, og avgangen til Todd Thomson, sjefen for Citigroups Global Wealth Management, dvs. gjengen som forvalter de rikes penger.
Thomson sa offisielt opp 22. januar for å søke nye muligheter. Men Wall Street Journal kunne noen dager senere melde grunnen til den plutselige avgangen:
Thomson hadde fløyet CNBC-journalist Maria Bartiromo til Asia med Citigroups fly, så kastet Citigroup-ledere av flyet før hjemreisen så han kunne fly alene med henne; han hadde brukt 5 millioner dollar av sin markedsføringsbudsjett på et program hun ledet, og han hadde oppnevnt Maria Bartimoro til et styre han hadde satt opp innenfor Wharton Business School. Etter at de hadde blitt sett spisende middag sammen, advarte Citigroup-sjef Chuck Prince Thomson mot å komme for nær CNBC-journalisten.
Sjefen for det raskest voksende forretningsområdet i verdens største finanskonsern mistet jobben fordi han brukte makten til å blidgjøre sin kvinnelige journalistvenn, fastslår Bloomberg-spaltist Michael Lewis.
Lewis svarer slik på "Hva tenkte mannen på?"-spørsmålet:
- "Se på meg, jeg er svær! Siden jeg er svær, har jeg spesielle behov. Siden jeg sørger for en inntjening på noen hundre millioner dollar i året, kan jeg gjøre hva pokker jeg vil. Teknisk sett er Prince sjefen min, men uten meg er han ikke bare lav og lubben, men toast. Jeg tjener pengene. Reglene er for folk som ikke tjener penger." Han tenkte med andre ord som en mann i hans posisjon rundt 1985 kunne tenkt, ifølge Lewis.
Lewis er kjent for boken Liar's Poker, om sin tid som obligasjonsselger i Salomon Brothers på nettopp 1980-tallet.
Ikke akkurat 1980-tallet
På den tiden var det rutine for Wall Street-tradere å bestile strippere, ifølge Lewis, og da en prominent obligasjonstrader mottok munnsex i et møterom rett ved handlegulvet, synes kollegene det var mer morsomt enn sjokkerende.
I januar 2006, derimot, sa Morgan Stanley opp fire mannlige ansatte etter at de hadde tatt med kunde på strippebar i Arizona.
Wall Street er mye mer viktoriansk (pietistisk og påkledd) enn på slutten av 1980-tallet, fastslår Lewis.
"Bruk arbeidstiden og selskapets aktiva med en høyprofilert kvinne som ikke er din kone, og det spiller ingen rolle hvor mye penger du tjener for selskapet: Du har sparken", konstaterer Lewis.
For det første ønsker ikke selskapet noen skandaleoppslag. For det andre greier du ikke å forklare handlingene overfor kvinnene i selskapet, som det er flere av i ledende posisjoner enn på 1980-tallet, selv om du skulle greie å overtale eller skremme mennene til å holde kjeft.
Spol frem til september 2007 igjen, og boken til Miller og Kanazawa.
Det er bare naturlig for menn å risikere alt for et forhold, skriver de, ikke for kvinner. Blant mektige menn i Vesten har normen vært en ektefelle, til å sørge for arvinger, og så elskere, konkubiner, prostituerte og slavinner på si.
